På denne siden kan du lese om hvorfor kommunen bør støtte lokalbokhandelen, hvilke tiltak som kan iverksettes innenfor regelverket for offentlige anskaffelser, og kommunens kulturpolitiske ansvar i lys av blant annet Bokloven, Kulturloven og den nasjonale leselyststrategien.

Hvorfor bør kommunen støtte lokalbokhandelen?

Lesing er avgjørende for utdanning, arbeidsevne, helse og deltakelse i demokratiet. Undersøkelser viser imidlertid at norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Dårlige leseferdigheter øker risikoen for utenforskap, arbeidsledighet og helseplager, og utgjør en utfordring både for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. For å møte denne utfordringen, må vi legge til rette for lesing i hele befolkningen.

Lokalbokhandelen er avgjørende for å styrke lesing blant folk i alle aldre. Bokhandelen er den aktøren som når flest lesere i alle aldre, også dem som ellers leser lite. Flertallet av bøkene som leses i Norge, er kjøpt i bokhandelen.

Lokalbokhandelen er mer enn en butikk. Den er en møteplass, en kulturarena og en viktig del av et levende sentrum. Selv en liten bokhandel har typisk flere tusen titler i utvalget, og gjør det for eksempel enklere for barnehager, skoler og bibliotek å orientere seg i litteraturen. Samtidig er lønnsomheten for distriktsbokhandler ofte lav, og flere har måttet legge ned de siste årene. Kommuner som aktivt legger til rette for offentlige innkjøp fra lokalbokhandelen, er med på å styrke innbyggernes tilgang til et mangfold av litteratur – og bidrar samtidig til å opprettholde arbeidsplasser og bevare et levende sentrum.

Hvorfor er bokhandelen viktig for lokalsamfunnet?

• Den får flere til å lese mer. Bokhandelen når bredt ut i befolkningen, og tilbyr et mangfold av bøker som stimulerer til leselyst på tvers av aldre og bakgrunn. Bokhandelen er en lavterskelarena som når frem til dem som kanskje ikke bruker biblioteket – samtidig som undersøkelser viser at bibliotekbrukere også kjøper bøker. Slik utfyller bokhandelen og biblioteket hverandre og får flere til å lese mer.
• Den sikrer tilgang til bøker på små steder. Bokhandelen sørger for at folk over hele landet har tilgang til bøker der de bor, også i distriktene.

• Den fungerer som en kulturell møteplass. Bokhandelen er et sted hvor folk kan utforske, oppdage og snakke om bøker. Der kan de møte ansatte med stor faglig kompetanse, som kan hjelpe dem å finne akkurat den boka som passer for dem. Mange mindre bokhandler arrangerer også litterære treff, lanseringer og lesestunder.

• Den bidrar til å skape et levende sentrum. En bokhandel trekker folk til sentrum og bidrar til et variert handelsmiljø som styrker lokalsamfunnet. Når folk finner bøkene de trenger lokalt, bidrar det også til økt aktivitet for andre næringsdrivende.
• Den løfter frem lokal litteratur og forfattere. I mange distriktsbokhandler er lokallitteratur blant de mest populære bøkene. Lokalbokhandelen gir lokale forfattere en plattform og bidrar til å bevare og formidle lokal kultur og historie.
• Den støtter opp under ytringsfrihet, mangfold og demokratiet. Bokhandelen fremmer litteratur for, om og av alle. Ved å tilby bøker som informerer, utfordrer og inspirerer, bidrar den til en fri offentlig samtale og styrker demokratiet.

Hva konkret kan kommunen gjøre?

En rapport fra Oslo Economics (2022), gjennomført for Distriktssenteret, slår fast at regelverket for offentlige anskaffelser gir kommunene stort handlingsrom til å velge lokale leverandører, som bokhandelen. Likevel er det mange som ikke bruker dette handlingsrommet fullt ut, ofte på grunn av usikkerhet om regelverket.

Her er tiltak kommunen kan gjøre – helt i tråd med lovverket:

• Gjør direkte innkjøp under 100 000 kroner. Kjøp under denne terskelverdien kan gjøres direkte, uten at innkjøp må ut på anbud. Dette kan gjelde innkjøp av alt fra fagbøker, kontorrekvisita og kjøp av bøker til bibliotek. Et offentlig utvalg har foreslått å heve grensen til 300 000 kroner, noe som vil gi kommunene betydelig større fleksibilitet.

• Utform konkurranser som legger til rette for lokale aktører. Når innkjøp legges ut på anbud, kan kommunen sette tildelingskriterier og krav som ikke favoriserer store leverandører – for eksempel til leveringstid, lokalkunnskap eller kvalitet. Det er også mulig å informere lokale aktører i forkant av utlysninger.

• Del opp større innkjøp. Kommunen kan, i tråd med anskaffelsesregelverket, dele opp større anskaffelser i mindre delkontrakter for å gjøre det lettere for lokale og mindre aktører å delta. Dette støttes av NOU 2024:9 Ny anskaffelseslov (kapittel 5.5.3 «Ivaretakelse av lokale og regionale leverandører i anskaffelser over EØS-terskelverdi»), hvor det understrekes at slik oppdeling er anerkjent av EU-lovgiver og ikke i strid med konkurransehensynet.
• Felles innkjøpsavtaler er ikke til hinder. Deltakelse i store innkjøpssamarbeid utelukker ikke lokale kjøp. Kommunen kan fortsatt gjøre separate innkjøp, for eksempel under terskelverdi, eller lyse ut egne konkurranser.

• Kjøp bøker til bibliotek fra lokalbokhandelen. Bokhandlerne har stor faglig kompetanse, kjenner lokalmiljøet og kan ofte levere raskt. Boklovens fastpris (§ 6) sikrer at det ikke er dyrere å kjøpe nye bøker lokalt enn fra store leverandører.

Har kommunen et ansvar for å støtte lokalbokhandelen? Lovverk og politiske målsettinger

Kommunen har både et ansvar og et handlingsrom for å legge til rette for tilgang til litteratur. Dette ansvaret bygger på nasjonale mål og rammer satt gjennom blant annet Bokloven, Kulturloven og den nasjonale leselyststrategien.

Regjeringens leselyststrategi 2024–2030, Sammen om lesing, slår fast at en god lesekultur må bygges på mange arenaer – i hjemmet, barnehagen, skolen, biblioteket og samfunnet for øvrig. For å lykkes må befolkningen ha enkel tilgang til litteratur. Dersom tilgangen til bokhandler svekkes, vil det føre til lavere boksalg og mindre lesing. Derfor er det et litteraturpolitisk mål å sikre et bredt nett av fysiske bokhandler over hele landet, stadfestet blant annet i Bokloven.

Bokloven må også ses i sammenheng med Kulturloven, som pålegger offentlige myndigheter å legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte gjennom et bredt spekter av kulturvirksomhet. Bokhandelen, på linje med bibliotek, teatre og museer, er en viktig arena for formidling av ytringer, tanker og ideer.

Endringer i Kulturloven fra 2025 pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. I dette arbeidet er det vesentlig å forstå hvilken rolle bokhandelen spiller for å rekruttere lesere og få flere til å bli glade i bøker. Ved å støtte lokalbokhandelen bidrar kommunen til å realisere nasjonale kulturpolitiske mål om lesing, litteraturmangfold og demokratisk deltakelse.

Les mer

• Bokhandelen i tall – nøkkeltall og fakta om bokhandelen i Norge.
• Derfor er bokhandelen viktig
• Ukentlig og årlig salgsstatistikk fra bokhandelen

Eksterne kilder og ressurser

• Kommunen som innkjøper (Oslo Economics for Distriktssenteret)
• Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (Regjeringen.no)
• Innkjøpssamarbeid eller lokal handel? Ja takk, begge deler! (Distriktssenteret)