Hva leter du etter?

I et innlegg i Klassekampen 6. januar beskriver litteraturkritiker Cathrine Krøger bestselgerlistene for 2024 som «harry», mens medieviter Tore Slaatta hevder at forlag og bokhandler ikke lenger har noe «dannelsesmål». Men norske lesere leser bredere og mer variert enn noen gang.

VI trenger politikere som gjør en tydelig innsats for å få leseferdighetene opp, og ikke fjerner virkemidler vi vet fungerer.

For at folk skal lese, må de ha tilgang til bøker. Ingen når så mange lesere som bokhandelen. Likevel er bokhandelen knapt nevnt i regjeringens nye leselyststrategi. Innlegg i bok365.no.

31. mars 2023 la regjeringen frem forslaget til den nye bokloven for Stortinget. Formålet med loven er å sikre at lesere over hele landet får god tilgang til et mangfold av bøker. Da må den sørge for at bokhandelen overlever – og kan fortsette å være den viktigste kanalen for bøker for norske lesere.

Studenter, forfattere og bokhandlere er enige om at den nye bokloven også må omfatte lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet.

Utviklingen i boksalget i norske bokhandler viser en økende bredde og en mindre overvekt av såkalte bestselgere. Bak disken står faglig sterke, beleste, engasjerte og litteraturelskende bokhandlerne.

En boklov vil være bra for studentene, det norske fagspråket og hele kunnskapssamfunnet, skriver Arne Vestbø og Anne Schiøtz.

Ordningen som sikrer nye bøker til skolebibliotekene står i fare for ikke å bli videreført. Et samlet litteraturfelt krever at den videreføres med en varig styrking av norske skolebibliotek.

Klassekampen publiserte 1. juni et intervju i forbindelse med debatten om Bokloven på Lillehammer samme dag. Merkelig nok var det bare to av tre debattanter som fikk uttale seg, nemlig Cecilie Naper og Karine Nyborg, og ikke John Thomasgaard som representerte bokhandelen. I Klassekampen utgave 7. juni, kommer vi derfor med et svar som kan bidra til å nyansere debatten.