§ 1.Formål

• Lovteksten

  § 1.Formål

  Lovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, og å sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen.

  Loven skal også:

  • ivareta interessene til forfattere, oversettere, visuelle kunstnere og lesere
  • legge til rette for et mangfold av aktører
  • bidra til å fremme ytringsfrihet og kultur- og kunnskapsformidling
  • bidra til å styrke skriftkulturen for bokmål, nynorsk, de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.
• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 89:

  Til § 1

  • Formålsbestemmelsen i § 1 angir formålene bak loven. Første ledd fastslår at lovens primære formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som gis ut i Norge, og at innbyggerne har god tilgang til litteraturen.
  • Med «tilgang» menes i denne sammenhengen at innbyggerne skal ha god mulighet til å få kjøpt bøker i fysisk bokhandel over hele landet og på internett.
  • Andre ledd fastslår at loven også skal ivareta interessene til forfattere, oversettere, visuelle kunstnere og lesere. Loven skal bidra til et mangfold av aktører i bokbransjen, både små og store aktører. Loven skal dessuten bidra til å fremme ytringsfrihet og kultur- og kunnskapsformidling, og styrke skriftkulturen for bokmål, nynorsk, de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene.
  • For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.4.

   

  Prop. 82 L 2022–2023 Lov om omsetning av bøker (bokloven), kap 4 Lovens formål, s.24:

  Departementet understreker at utgivere og forhandlere er helt sentrale for å oppnå lovens formål.

   

• Spørsmål og svar

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 2.Definisjoner

• Lovteksten

  § 2.Definisjoner

  I denne loven menes med:

  a. bok: utgivelse med ISBN–nummer innenfor lovens virkeområde, som uavhengig av publiseringsformat tilgjengeliggjøres for publikum, for eksempel ulike formater av en papirbok, en e-bok eller en innlest parallellutgave av en papirbok eller en e-bok (lydbok)
  b. utgiver: fysisk eller juridisk person som utgir bøker
  c. forhandler: virksomhet som omsetter bøker til sluttkunde, fysisk eller digitalt
  d. sluttkunde: enhver som kjøper eller på annen måte betaler for tilgang til bøker til andre formål enn videresalg
  e. fastpris: bindende utsalgspris til sluttkunde på en bok.

• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 89/90:

  Til § 2. Paragrafen definerer sentrale begreper i loven.

  • Bokstav a definerer begrepet «bok». Bokdefinisjonen omfatter enhver utgivelse med ISBNnummer innenfor lovens virkeområde, som tilgjengeliggjøres for publikum uavhengig av publiseringsformat, for eksempel ulike formater av en papirbok, uavhengig av innbinding, en e-bok eller en innlest parallellutgave av papirbok eller e-bok (lydbok).
  • ISBN (International Standard Book Number) er et system for identifisering av bøker beregnet for kommersiell bruk. I ISBN-systemet har hver boktittel en egen unik ISBN-kode for hver variasjon, for eksempel innbundet utgave, pocketbok, e-bok eller lydbok, eller utgave av boka.
  • Bokdefinisjonen harmoniserer med definisjonen av bøker i merverdiavgiftsloven. Omsetning av bøker er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker eller elektroniske bøker, jf. merverdiavgiftsloven § 6-4 første ledd. Bøker er nærmere definert i merverdiavgiftsforskriften § 6-4-1 og er avgrenset til publikasjoner som ikke er aviser eller tidsskrift. I vurderingen av hvilke publikasjoner som vil være omfattet av bokdefinisjonen, vil det derfor være hensiktsmessig å se hen til eksisterende tolkningspraksis etter merverdiavgiftsloven og tilhørende forskrift. Eksempelvis vil barnebøker og tegneserier i bokform anses som bøker i boklovens forstand. Samlinger av bildetrykk eller lignende, der sidene er uten tekst eller bare angir stedsnavn, personnavn, betegnelser eller korte instruksjoner, vil imidlertid ikke være omfattet av bokdefinisjonen. Tilsvarende gjelder dersom teksten i hovedsak innskrenker seg til kortfattede beskrivelser av bilder eller fotografier.
  • Etter bestemmelsens ordlyd anses en lydbok for å være «en innlest parallellutgave av en papirbok eller e-bok». Dette innebærer en avgrensning mot radioprodukter som podkast, samt enhver utgivelse som kun foreligger i lydformat. Videre vil rekkefølgen på utgivelsesformatene av en bok, altså at en innlest utgave av en bok utgis på et tidligere tidspunkt enn utgivelse av papir- eller e-bokutgaven av samme bok, ikke medføre at lydboka faller utenfor bokdefinisjonen. «Parallellutgave» viser i denne sammenheng altså til parallelt innhold og ikke nødvendigvis parallell tid. I en situasjon der utgiver utgir en innlest utgave av en bok som førsteformat, men har planlagt en senere utgivelse av boka i tekstformat, vil lydboka anses for å være en «bok» etter bokdefinisjonen.
  • Bokstav b definerer begrepet «utgiver». Dette omfatter enhver fysisk eller juridisk person som utgir bøker, som blant annet tradisjonelle forlag og selvpublisister.
  • Bokstav c definerer begrepet «forhandler». Begrepet forhandler omfatter fysiske bokhandler og nettbokhandler som omsetter papirbøker, ebøker eller lydbøker til sluttkunde. Begrepet omfatter også andre virksomheter som omsetter bøker, for eksempel supermarkeder, kiosker, bensinstasjoner og alle andre steder det selges bøker, både fysisk og på internett. Videre vil tjenestetilbydere som tilbyr strømming av bøker, også være omfattet. 90 Prop. 82 L 2022–2023 Lov om omsetning av bøker (bokloven).
  • Bokstav d definerer begrepet «sluttkunde». Dette vil i hovedsak være personer som kjøper bøker enkeltvis hos en forhandler eller personer som tegner abonnement på abonnementstjenester, men også enkelte storkunder som bibliotek, lag, foreninger og organisasjoner som kjøper inn større opplag, så lenge det ikke er for videresalg.
  • Bokstav e definerer begrepet «fastpris». Med «fastpris» menes en bindende utsalgspris til sluttkunde på en bok. Fastprisen skal gjelde i en konkret periode (fastprisperioden). Som følge av at fastprisen skal være bindende i en konkret periode, vil det ikke være tillatt å endre fastprisen i løpet av fastprisperioden, med unntak av retting av tekniske eller manuelle feil. For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 5.4.
• Spørsmål og svar

  Det er altså viktig å merke følgende:

  • En lydbok er altså kun bundet av bokloven hvis den er innlest av en allerede eksisterende papir- eller e-bok. Hvis en lydbok kun utgis som lydbok, er den ikke bundet av bokloven. Lovproppen skriver imidlertid: «I en situasjon der utgiver utgir en innlest utgave av en bok som førsteformat, men har planlagt senere utgivelse av boka i tekstformat, vil følgelig lydboka være underlagt fastpris». (Prop. 82 L. side 30).
  • En bokhandel er en forhandler. I lovens paragraf 6 vedrørende skaffe- og leveringsplikt av papir- og e-bøker, benyttes også begrepet «forhandlere som har bøker som sin kjernevirksomhet«. Dette er den nærmeste vi kommer en definisjonen av bokhandlere, og er i tråd med eksisterende praksis og definisjon.

§ 3.Saklig og geografisk virkeområde

• Lovteksten

  § 3.Saklig og geografisk virkeområde

  Loven gjelder for omsetning av bøker som:

  a. utgis på bokmål, nynorsk, samiske språk eller de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes, OG
  b. utgis av norske utgivere for salg gjennom norske forhandlere.

  • Loven gjelder ikke ved salg til sluttkunder i en annen stat.
  • Loven gjelder på Svalbard.
  • Loven gjelder for omsetning av skjønnlitteratur, sakprosa, fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning, uavhengig av publiseringsformat.
  • Loven gjelder ikke for omsetning av skolebøker til grunnskolen og videregående skole eller omsetning av brukte bøker.
  • Departementet kan gi forskrift om at §§ 5, 6, 7 og 11 helt eller delvis ikke skal gjelde for utgivere og forhandlere dersom bestemmelsene får urimelig store negative konsekvenser.
• Forskrift § 1 Unntak fra virkeområdet til bokloven

  Forskriftens § 1 Unntak fra virkeområdet til bokloven

  Bokloven §§ 6 første ledd og 7 første ledd gjelder ikke for utgivere som kun utgir egne bøker på eget forlag.

   

  Høringsnotat forslag til ny forskrift om omsetning av bøker: 

  Departementet skriver at «Forslaget § 1 unntar selvpublisister som omsetter egne bøker til sluttkunde fra boklovens bestemmelser om skaffe- og leveringsplikt og tilbuds- og leveringsplikt (bokloven §§ 6 og 7)». (s.2). «Selvpublisister» beskrives under kap 3.1.1. som «selvpublisister som fungerer som både forlag og bokhandel uten å ha dette som hovedgeskjeft, samt de minste forlagene». Unntaket eksemplifiseres til å gjelde for blant annet historielag og lokale utgivelser, som er «aktører som kan gi ut bøker med ideelt formål, beregnet for et avgrenset lokalt marked». Og i kap. 3.1.2 står det at «Med selvpublisist menes en utgiver som kun utgir egne bøker på eget forlag (s.5).» I samme kapittel står det også at «formålet med unntaksforslaget ikke er at større aktører som opererer profesjonelt skal unntas fra skaffeplikten og tilbudsplikten i bokloven §§ 6 og 7». Videre skriver departementet at boklovens §7 kan «medføre urimelig store negative konsekvenser for små, hobbybaserte aktører som ikke omsetter bøker profesjonelt, både av økonomisk og praktisk art. Dette gjelder i hovedsak privatpersoner som utgir selvpubliserte lydbøker med ISBN-nummer og kun selger disse til forbruker via privatpersonens eget nettsted. 

• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 90:

  Til § 3

  • Første ledd slår fast at loven gjelder for omsetning av bøker på bokmål, nynorsk, samiske språk eller et av de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. For å falle inn under lovens virkeområde må bøkene være utgitt av norsk utgiver for salg gjennom norsk forhandler. Med norsk utgiver og norsk forhandler menes det at forhandler og utgiver er registrert i og har forretningssted i Norge. Utenlandske aktører kan selge bøker direkte til norske sluttkunder uten å være omfattet av bokloven. Loven er ikke til hinder for at internasjonale aktører etablerer seg på det norske markedet, men de vil ikke være omfattet av lovens bestemmelser dersom de ikke er registrert eller har forretningssted i Norge. Loven vil ikke gjelde for samarbeid om omsetning av bøker som er i strid med EØS-avtalen artikkel 53.
  • Andre ledd presiserer at loven ikke gjelder ved salg til sluttkunde i en annen stat. Norske forhandlere som selger bøker til sluttkunder i andre stater, vil dermed ikke være omfattet av lovens bestemmelser når det gjelder slike salg.
  • Tredje ledd slår fast at loven gjelder på Svalbard.
  • Fjerde ledd sier at loven gjelder for omsetning av skjønnlitteratur, sakprosa, lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet, uansett publiseringsformat. Denne avgrensningen tilsvarer avgrensningen i gjeldende forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10. Lærebøker til høyere yrkesfaglig utdanning faller også inn under lovens virkeområde. Bøker som inneholder illustrasjoner er omfattet så lenge de faller inn under bokdefinisjonen i § 2 bokstav a, som harmoniserer med bokdefinisjonen i merverdiavgiftsloven med forskrift.
  • Femte ledd slår fast av loven ikke gjelder lærebøker til grunnskolen og videregående skole, og heller ikke for omsetning av brukte bøker. Disse bøkene er også unntatt fra gjeldende forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10.
  • Sjette ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om at lovens bestemmelser om fastpris, skaffe-, tilbuds- og leveringsplikt og forbud mot forskjellsbehandling i §§ 5, 6, 7 og 11 helt eller delvis ikke skal gjelde for utgivere og forhandlere dersom bestemmelsene får urimelig store negative konsekvenser for disse aktørene. Det kan blant annet tenkes å foreligge urimelig store negative konsekvenser dersom en selvpublisist etablerer et enkeltmannsforetak for utgivelse og salg av egen bok, og dermed samtidig pålegges skaffe- og leveringsplikt for alle bøker som utgis av en norsk utgiver. For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 6.4.
• Spørsmål og svar

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 4.Normalkontrakter

• Lovteksten

  § 4.Normalkontrakter

  • Representanter for forfattere, illustratører og oversettere kan samarbeide om normalkontrakter med utgivere eller representanter for utgivere.
  • Normalkontraktene kan inneholde bestemmelser om honorarsatser for forfattere og illustratører, provisjonssatser for deres agenter og oversetterhonorarer.
  • Departementet kan gi forskrift om særlige tilfeller hvor leverandør pålegges å tilby fremforhandlede normalkontrakter til forfattere, illustratører og oversettere.
• Forskrift

  Høringsnotat forskrift, kap. 1 Om høringsnotatet og forskriftsforslaget, s. 2:

  • Departementet kan på nåværende tidspunkt ikke se noe behov for en nærmere forskriftsregulering av normalkontraktenes anvendelse. Det vises i denne forbindelse til at det er bred tilslutning til normalkontrakter i bokbransjen.

§ 5.Fastpris på bøker

• Lovteksten

  § 5.Fastpris på bøker

  • Utgiveren skal sette en fastpris for salg til sluttkunde for hvert publiseringsformat av en bok. Fastprisen gjelder for utgivere og forhandlere i tolv måneder for hvert format fra første gang formatet av boka utgis.
  • Utgiveren kan forlenge fastprisperioden med inntil sju år for særlig ressurskrevende utgivelser, mot å tilby sine forhandlere full returrett.
  • I fastprisperioden etter første eller andre ledd kan e-bøker og digitale lydbøker bare omsettes ved eksemplarsalg.
  • Departementet kan gi forskrift om fastpris på reelle nyutgivelser av en bok etter at fastprisperioden etter første eller andre ledd er utløpt.
  • Departementet gir forskrift om vilkår for kvantumsrabatter til sluttkunder, rabatter til biblioteker og rabatter ved samtidig salg av ulike formater av samme bok i fastprisperioden.
• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 91:

  Til § 5 Bestemmelsen lovfester rammene for fastprisordningen.

  • Første ledd slår fast at utgiver skal sette en fastpris for salg til sluttkunde for hvert publiseringsformat av den enkelte boka. Dette vil gjelde uavhengig av hvilket format av boka som publiseres først, se merknad til § 2 bokstav a ovenfor. Dersom lydboka gis ut før den innbundne boka, utløser dette fastprisperiode for lydboka. Når den innbundne boka gis ut, begynner en egen fastprisperiode for dette formatet. Fastprisen gjelder for salg til sluttkunder i fastprisperioden. Fastprisen gjelder for utgivere og forhandlere i tolv måneder for hvert format fra første gang formatet av boka utgis av en norsk utgiver. Fastprisen kan ikke endres i løpet av fastprisperioden, med unntak av retting av åpenbare feil og inkurier. En strategisk endring av prissetting i fastprisperioden vil ikke være tillatt.
  • Andre ledd sier at utgiveren kan forlenge fastprisperioden inntil sju år for særlig ressurskrevende utgivelser, mot å tilby sine forhandlere full returrett. Utgiver må selv gjøre en vurdering av om utgivelsen er særlig ressurskrevende og om det er grunnlag for forlenget fastpris. Et slikt grunnlag kan være utstrakt bruk av fagkonsulenter i forbindelse med en utgivelse.
  • Tredje ledd slår fast at e-bøker og digitale lydbøker bare kan omsettes ved eksemplarsalg i fastprisperioden etter første eller andre ledd. Det innebærer at e-bøker og digitale lydbøker ikke kan gjøres tilgjengelige som del av et abonnement i en abonnementstjeneste, for eksempel en strømmetjeneste, i e-bokas eller lydbokas fastprisperiode.
  • Fjerde ledd slår fast at departementet kan gi forskrift om at utgiver kan sette en ny fastprisperiode på reelle nyutgivelser av en bok etter at fastprisperioden etter første eller andre ledd er utløpt. For at en nyutgivelse skal kunne utløse fastpris, må det finne sted en vesentlig berikelse eller bearbeiding som gir boka en særegenhet. Det kan være berikelse i form av tekst, språklig bearbeidelse, oversettelse eller illustrasjoner. En nyinnlesing av boka vil kunne utløse en ny fastprisperiode. Å endre omslag, innbinding eller gjøre språklige endringer når innholdet ellers er likt, vil ikke regnes som vesentlig berikelse eller bearbeiding. En nyutgivelse som erstatter en eksisterende digital utgave av en tittel, for eksempel at en eldre lydbokinnspilling gis ut på nytt, regnes heller ikke som vesentlig berikelse eller bearbeiding.
  • Femte ledd slår fast at departementet skal gi forskrift om vilkår for kvantumsrabatter til sluttkunde, rabatter til bibliotek og rabatter ved samtidig salg av ulike formater av samme bok i fastprisperioden. Dette er unntak fra regelen i første ledd om at hvert format av en bok skal ha fastpris i tolv måneder. Med kvantumsrabatter menes rabatt ved innkjøp av større opplag. Med rabatter til bibliotek menes at bibliotekene gis rabatt på innkjøp av bøker som har fastpris. Samtidig salg av ulike formater av samme bok i fastprisperioden, såkalt tittelrabatt, muliggjør kjøp av flere formater av samme bok til nedsatt pris i fastprisperioden. For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 8.4 og 9.4.2.
• Spørsmål og svar

  Kan leverandør endre fastprisen i løpet av fastprisperioden?

  Svaret er nei.

  • Prop. 82 L 89, Lov om omsetning av bøker (bokloven), kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 90: Til § 2: Med «fastpris» menes en bindende utsalgspris til sluttkunde på en bok. Fastprisen skal gjelde i en konkret periode (fastprisperioden). Som følge av at fastprisen skal være bindende i en konkret periode, vil det ikke være tillatt å endre fastprisen i løpet av fastprisperioden, med unntak av retting av tekniske eller manuelle feil. For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 5.4
  • Prop. 82 L 2022–2023, Lov om omsetning av bøker (bokloven), kap. 5 Definisjoner, side 32: 5.4.8 Fastpris: Flere høringsinstanser ønsker at definisjonen av fastpris bør reflektere en mulighet til å endre fastprisen i fastprisperioden. Departementet går ikke inn for dette, da det vil kunne undergrave fastprisordningen. Fastprisen skal settes én gang i fastprisperioden. Se nærmere om denne problemstillingen i omtalen av fastpris i punkt 8.

   

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

• § 2 Rabatter til bibliotek
  • En forhandler kan gi bibliotek inntil 20 prosent rabatt på bøker med fastpris.
  • Med bibliotek menes fylkesbibliotekene, folkebibliotekene, skolebibliotekene, bibliotek under universiteter og høyskoler og andre vitenskapelige og faglige bibliotek som er offentlig tilgjengelige.
• § 3 Kvantumsrabatt til sluttkunde
  • En forhandler kan gi en sluttkunde inntil 20 prosent rabatt ved samtidig kjøp av 50 til 200 eksemplarer av samme publiseringsformat av en bok med fastpris.
  • Ved kjøp av over 200 eksemplarer av samme publiseringsformat av en bok med fastpris er det fri rabatt.
  • Bibliotek regnes ikke som sluttkunde etter denne bestemmelsen.
• § 4 Rabatt ved samtidig salg av ulike publiseringsformater av samme bok

  § 4

  • For fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning kan utgivere og forhandlere inngå avtaler om rabatt ved samtidig salg av ulike publiseringsformater av samme bok med fastpris.

   

  Forarbeider: 

  Høringsnotat forskrift, kap 3.2.4.2, s. 8: 

  • Departementet foreslår ikke nærmere regulering av størrelsen på rabatten, men mener at utgiver og forhandler er best egnet til å fastsette rabattnivået gjennom forhandlinger seg imellom. Departementet vil samtidig understreke at fremforhandlede avtaler om rabatter ved samtidig salg av papirformat og digitalt format av samme bok ikke kan forbeholdes enkelte aktører.
• § 5.Forbud mot gratis bøker og indirekte rabattering
  • En utgiver eller en forhandler kan ikke gi bort bøker med fastpris.
  • Dette begrenser likevel ikke adgangen til å gi fri frakt på bokforsendelser.
  • Forbudet gjelder ikke for første bok av en serieroman eller for leseeksemplarer til litteraturfremmende tiltak.
  • Bøker med fastpris kan ikke inngå i opptjeningen av lojalitets- eller medlemsfordeler i bonusprogram som tilbys av en forhandler til sluttkunde.
  • En forhandler kan heller ikke tilby pakker hvor andre bøker, produkter eller tjenester inngår i tillegg til bøker med fastpris.

   

  Forarbeider:

  • Høringsnotat forskrift. Kap. 3.2.2.2 Forbud mot å gi bort bøker med fastpris, s. 6: Med «serielitteratur» menes romaner som er skrevet i føljetong på flere bøker.
• § 6 Fastpris på reelle nyutgivelser av en bok

  § 6

  • Utgiveren kan sette en fastpris på reelle nyutgivelser av en bok som ikke lenger er bundet av fastpris.
  • Fastprisen på tolv måneder, jf. bokloven § 5 første ledd, løper fra tidspunktet for utgivelsen av hvert publiseringsformat av den nye utgaven.
  • For å regnes som en reell nyutgivelse, må det ha funnet sted en vesentlig endring av boka. Endringene kan omfatte berikelser i form av tekst, språklig bearbeidelse eller illustrasjoner som gir verket en ny karakter.
  • En ny utgivelse med mindre endringer, som nytt omslag, nytt trykkeår og retting av skrivefeil, vil ikke være en reell nyutgivelse.

   

  Forarbeid i høringsnotatet til forskriftene, s. 9/10:

  • Departementet legger til grunn at å gi ut en ny utgave av en bok ikke automatisk vil bety at det er en reell nyutgivelse etter forskriften. Å endre omslag, innbinding eller gjøre mindre språklige endringer når innholdet ellers er likt vil ikke være tilstrekkelig for å anse boka som en «reell nyutgivelse». Departementet foreslår videre, i tråd med dagens praksis etter gjeldende bokavtale, at en ny utgivelse på et forlag av en bok som allerede er gitt ut i samme format på et annet forlag i seg selv ikke kvalifiserer til en ny fastprisperiode. Det vil heller ikke være tilstrekkelig at nyutgivelsen erstatter eksisterende digital utgave av en bok, for eksempel at en eldre lydbokinnspilling gis ut på nytt. En helt ny innlesing vil derimot kunne kvalifisere til ny fastpris.
  • Større investeringer i et verk i allmennmarkedet vil kunne utløse ny fastpris, for eksempel hvis en klassiker gjennomgås og får større språklige endringer, nye for- eller etterord og/eller nytt kildeapparat etc. Dette vil også gjelde for å få forlenget fastprisperioden for fagbøker. En ny utgave vil ikke automatisk regnes som en reell nyutgivelse. Den faglige oppdateringen må ha hatt et vesentlig omfang.

   

§ 6.Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker

• Lovteksten

  § 6.Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker

  • En forhandler som har omsetning av papirbøker som kjernevirksomhet, skal på forespørsel fra en sluttkunde skaffe papirbøker som en utgiver har gjort tilgjengelige i en distribusjonstjeneste for salg av bøker.
  • Ved bestillinger fra en forhandler skal en utgiver levere til forhandleren de papirbøkene og e-bøkene som utgiveren har gjort tilgjengelige til eksemplarsalg i en distribusjonstjeneste for salg av bøker.
  • Plikten til å levere papirbøker gjelder bare overfor forhandlere som har omsetning av papirbøker som kjernevirksomhet.
• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 91: 

  • Til § 6 Første ledd fastsetter en plikt for forhandler som har omsetning av papirbøker som kjernevirksomhet, til å skaffe papirbøker på forespørsel fra en sluttkunde. Dette innebærer at en forhandler ikke kan nekte å bestille en papirbok når en kunde ønsker en slik bok, så lenge boka er tilgjengelig i en distribusjonstjeneste for salg av bøker.
  • Digitale bøker er ikke omfattet av skaffeplikten etter første ledd.
  • Begrepet «forhandler» er nærmere definert i § 2 bokstav c, og omfatter virksomheter som omsetter bøker til sluttkunde, fysisk eller digitalt. Etter første ledd gjelder skaffeplikten kun for «forhandler som har omsetning av papirbøker som kjernevirksomhet». Dette medfører at for eksempel supermarkeder, dagligvarebutikker og kiosker ikke vil være omfattet.
  • Andre ledd fastsetter en leveringsplikt for papirbøker og e-bøker for utgiver til forhandler. Med «forhandler» menes enhver virksomhet som omsetter bøker til sluttkunde, fysisk eller digitalt, jf. § 2 bokstav c. Leveringsplikten inntrer ved bestilling fra forhandler, og gjelder for papirbøker og e-bøker som utgiveren «har gjort tilgjengelige i en distribusjonstjeneste». Med tilgjengelige papirbøker og e-bøker menes bøker som utgiveren har rett til å tilby for salg til fysiske bokhandler og nettbokhandler.
  • Begrepet distribusjonstjeneste omfatter enhver tjeneste som tilgjengeliggjør bokutgivelser for salg i markedet, for eksempel Den norske Bokdatabasen som driftes av Bokbasen.
  • Ettersom leverings- og skaffeplikten er en gjensidig ordning, vil forhandlere som ikke har omsetning av papirbøker som kjernevirksomhet ikke være omfattet av leveringsplikten for papirbøker, og dermed ikke få de rettighetene som en leveringsplikt gir. For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 10.4.

  Prop 82 L, kap. 10.4.2 Skaffeplikt, s. 62: 

  • Departementet foreslo i høringsnotatet å ikke innføre skaffeplikt for e-bøker. Forslaget ble begrunnet med at ikke alle bokhandler som selger fysiske bøker, har digitale tilbud, og departementet ønsker av den grunn ikke å innføre regulering som i realiteten pålegger alle bokhandler en plikt til å etablere salg av e-bøker.

  Prop 82 L, kap. 10.4.1 Generelt om skaffe- og leveringsplikten , s. 62: 

  • Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om å lovfeste skaffe- og leveringsplikt på papirbøker samt leveringsplikt på e-bøker, men med visse endringer.

  Prop 82 L, kap. 10.4.1 Særskilt om leveringsplikten og forholdet til åndsverksloven, s. 62/63: 

  • Departementet foreslår at det i lovforslaget § 6 andre ledd presiseres at leveringsplikten kun inntrer overfor de papirbøkene og e-bøkene som utgiveren har gjort tilgjengelige for eksemplarsalg i en distribusjonstjeneste. Etter departementets vurdering vil det være opp til den enkelte utgiver å vurdere om verkene skal registreres for eksemplarsalg i en distribusjonstjeneste. Leveringsplikten vil følgelig ikke inntre for utgivelser som utgiver ikke ønsker å omsette på markedet. Forslaget griper dermed ikke inn i opphavers enerett til å råde over åndsverket i henhold til åndsverkloven § 3, jf. § 67 når opphavsrettigheter er overdratt til forlaget.
  • Registrering i en distribusjonstjeneste vil eksempelvis være registrering i Den norske Bokdatabasen som driftes av Bokbasen.
• Spørsmål og svar

  Har alle forhandlere skaffeplikt?

  Nei, det er kun forhandlere «som har bøker som sin kjernevirksomhet» som har skaffeplikt. Det vil i prinsippet si bokhandler har skaffeplikt, mens for eksempel dagligvarehandel ikke har dette. Forlagene plikter også kun å levere bøker til forhandlere som «har bøker som sin kjernevirksomhet». Merk at loven også sier at du som bokhandel kun har skaffeplikt på bøker som forlagene har gjort tilgjengelig i en distribusjonstjeneste, eksempelvis Bokdatabasen.

   

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 7.Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

• Lovteksten

  Merk at denne paragrafen ikke trer i kraft før 1. januar 2025, se § 14.

  § 7.Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

  • En forhandler som tilbyr digitale lydbøker, skal tilby eksemplarsalg av alle digitale lydbøker som utgivere har gjort tilgjengelige i en distribusjonstjeneste for salg av bøker.
  • En utgiver skal levere digitale lydbøker som nevnt i første ledd til eksemplarsalg til forhandlere som omsetter digitale lydbøker.
  • Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av forhandlernes og utgivernes plikter etter første og andre ledd.

   

• Forskrift
• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 92: 

  Til § 7

  • Første ledd fastsetter en plikt for forhandlere til å tilby alle lydbokutgivelser som utgivere har gjort tilgjengelige for salg i en distribusjonstjeneste. Etter ordlyden gjelder denne plikten for forhandlere som tilbyr digitale lydbøker. Begrepet «forhandler» er nærmere definert i § 2 bokstav c og omfatter virksomheter som omsetter bøker til sluttkunde, fysisk eller digitalt. Bestemmelsens anvendelsesområde er avgrenset til forhandlere som tilbyr salg av digitale lydbøker til sluttkunde. Dette innebærer at fysiske bokhandler som ikke har etablert et digitalt tilbud for salg av lydbøker, ikke vil være omfattet av tilbudsplikten.
  • Tilbudsplikten omfatter etter bestemmelsens ordlyd lydbøker som utgivere «har gjort tilgjengelige i en distribusjonstjeneste for salg av bøker». Med tilgjengelige lydbøker menes lydbøker som utgiveren har rett til å tilby for salg til fysiske bokhandler og nettbokhandler. Begrepet distribusjonstjeneste omfatter enhver tjeneste som tilgjengeliggjør bokutgivelser for salg i markedet, for eksempel Den norske Bokdatabasen som driftes av Bokbasen.
  • Andre ledd fastsetter en leveringsplikt for utgivere av digitale lydbøker. Leveringspliktige lydbøker er bøker som utgiver har gjort «tilgjengelige i en distribusjonstjeneste» til eksemplarsalg, se forklaring under første ledd over.
  • Retten til å motta leveringspliktige bøker gjelder for forhandlere som omsetter digitale lydbøker. Begrepet «forhandler» er nærmere definert i § 2 bokstav c og omfatter virksomheter som omsetter bøker til sluttkunde, fysisk eller digitalt. Bestemmelsens andre ledd er videre avgrenset til å omfatte forhandlere som omsetter digitale lydbøker, herunder nettbokhandler som tilbyr salg av lydbøker og tilbydere av strømmetjenester.
  • Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om gjennomføringen av forhandlernes og utgivernes plikter etter første og andre ledd.
  • For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 11.4.

   

  Stortingets Innst. 461 L – 2022–2023, kap. 2.15 Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker, s. 12:

  • Ko m i t e e n viser til at lovforslaget § 7 beskriver plikten til å tilby og levere digitale lydbøker, og at loven innebærer at en forhandler som tilbyr lydbøker, skal tilby eksemplarsalg av alle digitale lydbøker som en utgiver har gjort tilgjengelig i en distribusjonstjeneste for bøker.
  • …D e t t e f l e r t a l l e t merker seg videre at departementet etter høringen fremholder at lovteksten i høringsutkastet ikke ville gi bedre tilgang til lydbøker i bibliotekene, og at høringen i tillegg viste at det var juridisk komplisert å gå videre med forslaget, særlig sett opp mot EUs rettspraksis innen opphavsrett.
  • D e t t e f l e r t a l l e t anerkjenner disse utfordringene, men mener likevel at bibliotekene må ha rett til å kjøpe og låne ut e-bøker og e-lydbøker for at de skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og at regjeringen så snart som mulig må utrede det regulatoriske handlingsrommet for dette.
  • D e t t e f l e r t a l l e t fremhever at det må etableres et godt system for denne type utlån slik at en ivaretar opphavsretten, vederlag med mer, og viser til eksisterende ordninger for folkebibliotekene der en har løst dette for papirbøker og fysiske lydbøker.
  • D e t t e f l e r t a l l e t forutsetter at dersom man foreslår ny regulering på dette området, vil regjeringen samtidig legge opp til at ordningen evalueres når den har fått virke i 3 år med de konsekvenser det får for bokbransjen.
  • Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A rb e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen så snart som mulig utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk.»
• Spørsmål og svar

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 8.Litteraturabonnement

• Lovteksten

  § 8.Litteraturabonnement

  • Utgivere kan samarbeide om å tilby forhandlere kollektive abonnementsordninger der forhandlerne får rabatt når de forplikter seg til å motta et bestemt bokutvalg (litteraturabonnement). Utgiverne skal utforme litteraturabonnementene slik at de i størst mulig grad bidrar til å oppnå lovens formål.
  • Utgiverne skal tilby litteraturabonnementene på like vilkår til alle forhandlere som tegner samme type abonnement.
  • Departementet kan gi forskrift om rabattsatser og returbetingelser for litteraturabonnementene.
• Forskrift

  Høringsnotat forskrift, kap. 1 Om høringsnotatet og forskriftsforslaget, s. 3: 

  • Departementet foreslår heller ikke nærmere regulering av rabattsatser og returbetingelser for litteraturabonnementene, jf. forskriftshjemmelen i bokloven § 8 tredje ledd. Også her vil det være hensiktsmessig å avvente nærmere regulering til etter at bokloven har trådt i kraft.
• Forarbeid

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 92: 

  Til § 8

  • Første ledd gir adgang til å etablere ordninger for litteraturabonnementer, i et samarbeid mellom utgivere. Litteraturabonnementene skal bidra til å oppnå lovens formål om mangfold og bredde. Utgiverne bør dermed sikre en tittelbredde i litteraturen som inngår i abonnementene. Ved samarbeid om litteraturabonnementer vil det kunne tas hensyn til de mindre brukte språkenes bidrag til å oppnå lovens formål om mangfold og bredde.
  • Andre ledd presiserer at litteraturabonnementene skal tilbys på like vilkår til alle forhandlere som tegner samme type abonnement. Dette innebærer blant annet at forhandlerne skal få samme rabattsatser og tilbys samme returvilkår.
  • Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om rabattsatser og returbetingelser. Forskriftshjemmelen kan blant annet benyttes til å regulere rabatten på førsteeksemplarene i litteraturabonnementene, sortimentsrabatt og vilkår for retur av bøker mottatt i et litteraturabonnement.
  • For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 12.4.
• Spørsmål og svar

  Dagens bokavtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen om litteraturabonnement fortsetter å løpe for våre respektive medlemmer.

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 9.Samarbeid om felles salgsperioder

• Lovteksten

  § 9.Samarbeid om felles salgsperioder

  Utgivere og forhandlere kan samarbeide om felles salgsperioder for bøker uten fastpris. En utgiver kan i forbindelse med salgsperiodene kun fastsette veiledende utsalgspriser for sine bøker.

  Samarbeidet kan ikke gå ut på å begrense en forhandlers adgang til å gjennomføre salg utenom de felles salgsperiodene eller å begrense felles salgsperioder til visse kampanjer.

• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 92: 

  Til § 9

  • Første ledd gir utgivere og forhandlere rett til å samarbeide om felles salgsperioder. Bestemmelsen lovfester retten etter forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 til å samarbeide om fellesnedsettelser. Endringen av begrepet fellesnedsettelser til felles salgsperioder er en språklig presisering, og er ikke ment å skulle medføre materielle endringer i retten til å inngå slikt samarbeid, sammenlignet med dagens situasjon. Felles salgsperioder kan kun gjennomføres av utgivere og forhandlere i felleskap. Samarbeidet om felles salgsperioder kan bare gjelde for bøker uten fastpris. Den enkelte utgiver fastsetter veiledende utsalgspris på sine bøker i forbindelse med slike salgsperioder, men kan ikke begrense forhandlernes adgang til å sette andre priser.
  • Andre ledd presiserer at det ikke kan avtales begrensninger i forhandlers adgang til å gjennomføre salg utenfor de avtalte felles salgsperiodene. Det kan heller ikke avtales at felles salgsperioder bare skal foregå i visse kampanjer. Bestemmelsen legger for øvrig ikke begrensninger på innholdet i avtalene som opprettes i forbindelse med felles salgsperioder eller hvordan disse håndheves mellom partene.
  • For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 13.4.

   

  Prop. 82 L, kap. 13.4 Departementets vurderinger, s. 74: 

  • Departementet viderefører adgangen til samarbeid om fellesnedsettelser på bøker i samsvar med gjeldende rett, men foreslår at «fellesnedsettelser» erstattes med «felles salgsperioder» for å gjøre bestemmelsens ordlyd tydeligere, og dermed mer tilgjengelig for aktører som ikke er en del av bokbransjen.
  • Forslaget innebærer at utgiver kun kan fastsette veiledende utsalgspriser for sine bøker i forbindelse med felles salgsperioder.
  • Videre kan samarbeidet ikke gå ut på å begrense forhandlers adgang til å gjennomføre salg utenom salgsperiodene, verken salg for deler av bransjen eller for individuelle aktører. Dersom et forlag ønsker å ha kampanje på egne titler, vil det være full anledning til dette.
  • Som flere høringsinstanser skriver, åpner adgangen til samarbeid om felles salgsperioder for dynamikk i et regulert marked, skaper oppmerksomhet om bøker og trekker folk til bokhandlene. Felles salgsperioder er populært blant forbrukerne og kan derfor i seg selv være positivt med tanke på å fremme interessen for norsk litteratur. Samarbeid om felles salgsperioder vil kunne løfte gamle titler fram i lyset og dermed skape et enda bedre grunnlag for leselyst i befolkningen. Mammutsalget er det salget som trekker flest folk til bokhandelen. Det viser den ukentlige salgsstatistikken til Den norske Bokhandlerforening.
  • Når det gjelder innspill i høringen knyttet til avtalene i forbindelse med fellesnedsettelser, ser ikke departementet at innholdet i avtalene er noe som bør reguleres i loven. Her må partene selv inngå og forvalte avtalene med hjemmel i bestemmelser i loven. Partene må også selv forvalte eventuelt annet avtaleverk som salgsperiodene skulle få betydning for.
  • Adgangen til samarbeid om felles salgsperioder gjelder bare bøker som ikke er i fastpris.
• Spørsmål og svar

  Paragrafen innebærer at Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningens medlemmer eksempelvis fortsatt kan samarbeide om det årlige Mammutsalget.

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 10.Betalings-, frakt- og leveringsbetingelser

• Lovteksten

  § 10.Betalings-, frakt- og leveringsbetingelser

  • Utgivere og forhandlere kan samarbeide om felles standardbetingelser for betaling, frakt og levering ved omsetning av bøker.
  • Departementet kan gi forskrift om hvilke betingelser for betaling, frakt og levering som skal gjelde ved omsetning av bøker når ikke annet er avtalt og ved gjennomføring av pliktene etter §§ 6 og 7.
• Forskrift

  Høringsnotat forskrift, kap. 1 Om høringsnotatet og forskriftsforslaget, s. 3: 

  • Forskriftsregulering av betalings-, frakt-, og leveringsbetingelser med hjemmel i bokloven § 10 andre ledd foreslås heller ikke nå.
  • Betalings-, frakt-, og leveringsbetingelser har nær sammenheng med regulering av innkjøpsrabatt fra utgiver til forhandler, jf. bokloven § 12. Departementet viser i denne forbindelse til Stortingets anmodningsvedtak nr. 801 av 12. juni 2023 (Innst. 461 L (2022-2023), hvor det bes om at regjeringen gjennomfører en ekstern gjennomgang av avanseregulering for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen i bokloven § 12 settes i kraft. Nærmere fastsettele av størrelsen på innkjøpsrabattene i henhold til forskriftshjemmelen i § 12 første ledd andre punktum vil derfor gjennomføres på et senere tidspunkt etter at loven har trådt i kraft.
  • Departementet anser det derfor som hensiktsmessig å avvente vurderingen av behovet for regulering av betalings,- frakt- og leveringsbetingelser. Det vises videre til at gjeldende frakt,- og leveringsbetingelser i bokavtalen mellom Den norske Forleggerforeningen og Den norske Bokhandlerforening forventes revidert etter at bokloven trer i kraft, da nevnte betingelser ikke er justert de siste årene. Vurderingen av behovet for å fastsette deklaratoriske bestemmelser og betalings,- frakt- og leveringsbetingelser bør derfor også avventes til nye avtalebaserte betingelser er fastsatt mellom partene.
• Forarbeid

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 92/93: 

  Til § 10

  • Første ledd gir utgivere og forhandlere rett til å samarbeide om felles standardbetingelser for betaling, frakt og levering. Dette lovfester adgangen til slikt samarbeid som følger av gjeldende forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10.
  • Andre ledd gir hjemmel til å fastsette forskrift om betingelser for betaling, frakt og levering. Det legges til grunn at betingelsene vil følge internasjonale leveringsbetingelser. Forskriften vil kunne inneholde enkelte grunnleggende regler om frakt og levering, for eksempel bestillinger, frakt- og leveringsbetingelser, betalingsbetingelser og betingelser knyttet til retur. Bestemmelsene vil kunne fravikes ved avtale som inngås etter første ledd. Regulering av forhandlernes og utgivernes plikter ved gjennomføringen av skaffe-, tilbuds- og leveringsplikten, jf. §§ 6 og 7, for eksempel hvem som skal bære kostnadene ved gjennomføring av pliktene, vil også kunne reguleres i denne forskriften.
  • For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 14.4.

  Prop 82 L, kap. 14.4 Departementets vurderinger, s. 76: 

  • Fellesbestemmelser for frakt, betaling og levering av bøker ligger til grunn for et smidig samarbeid mellom utgivere og forhandlere ved omsetning av bøker. I dagens avtaler inngår også bestemmelser om returrett og bestillingsrutiner som tilrettelegger for optimalisert logistikk. Hensikten er å holde forlagenes og bokhandlenes omkostninger til slik logistikk nede og å sikre like konkurransevilkår, også for bokhandler i distriktene. En kostnadseffektiv og god boklogistikk vil komme bransjen og den enkelte bokkjøper til gode. Dette oppnås ved å fastsette fellesbestemmelser for frakt, betaling og levering som skaper samordning av både vare- og pengestrømmer. Videre vil dette bidra til oversikt og enkelhet for utgivere og forhandlere. Fellesbestemmelser for frakt, betaling og levering vil sikre mest mulig like vilkår i landet og er dermed av distriktspolitisk betydning. Etter departementets vurdering vil standardbetingelser bidra til å oppnå formålet med bokloven. Gjennom fellesbestemmelser for frakt, betaling og levering er ikke varekostnaden for en bokhandel i Nord-Norge større enn for en bokhandel i Oslo.
  • Departementet foreslår på denne bakgrunn en hjemmel i loven til å fastsette nærmere bestemmelser om frakt- og leveringsbetingelser i forskrift. Forskriften vil gi enkelte grunnleggende regler om frakt og levering, for eksempel bestillinger, frakt- og leveringsbetingelser, betalingsbetingelser og betingelser knyttet til retur.
  • Etter departementets vurdering vil standardbetingelser bidra til å oppnå formålet med bokloven. Standardbetingelsene som fastsettes i forskrift bør etter departementets vurdering være deklaratoriske, hvilket innebærer at betingelsene kan fravikes gjennom avtale mellom utgiver og forhandler. Det ventes en rask utvikling og effektivisering i verdikjeden de neste årene, og det vil kunne oppstå behov for bransjen selv å komme frem til effektive løsninger. Dette er i tråd med departementets intensjon bak forslaget som ble sendt på høring, men i lys av innspillene som har kommet inn i høringsrunden, ser departementet at dette fremstår som noe uklart. Departementet foreslår derfor at det gjøres tydelig i lovforslaget at det kan samarbeides om standardbetingelser for frakt og levering som fraviker fra standardbetingelsene som fastsettes i forskrift.
  • Departementet mener at det er viktig at bokbransjen forvalter og utvikler aktuelle avtaler på en måte som ikke medfører for store kostnader for verken utgiver- eller forhandlerleddet. Det er verken i leserens eller forfatternes interesse å ha et system hvor logistikk og frakt av bøkene utgjør en stor del av kostnaden ved boka. I høringsnotatet ble det i lovforslaget § 7 foreslått å lovfeste en forskriftshjemmel om nærmere regulering av forhandlernes og utgivernes plikter ved gjennomføring av skaffe- og leveringsplikten, herunder bestemmelser om hvem som skal bære kostnadene ved gjennomføring av pliktene. Etter en nærmere vurdering anser departementet det som mer hensiktsmessig at nevnte forhold reguleres av forskriftshjemmelen i forslaget til § 10 om frakt- og leveringsbetingelser.
• Spørsmål og svar

  Frakt- og leveringsbetingelser som er regulert i bokavtalen mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen (vedlegg 3) fortsetter å løpe til annet er avklart.

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 11.Forbud mot forskjellsbehandling

• Lovteksten

  § 11.Forbud mot forskjellsbehandling

  • Ved gjennomføring av plikter etter denne loven eller avtaler som omfattes av loven, kan utgivere og forhandlere ikke gi hverandre særlig gunstige vilkår basert på eierskap.
• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 92/93: 

  Til § 11

  • Paragrafen fastslår at ved gjennomføring av plikter etter bokloven eller avtaler som omfattes av loven, kan ikke utgivere og forhandlere gi hverandre særlig gunstige vilkår basert på eierskap. Dette omfatter tilfeller der en utgiver eier, helt eller delvis, en forhandler. Utgiveren kan i slike tilfeller ikke gi bedre vilkår til forhandlere som utgiveren har eierskap i, enn til andre forhandlere. Samtidig er det ikke tillatt for en forhandler å gi bedre vilkår til en utgiver som helt eller delvis eier forhandleren.
  • Forbudet mot forskjellsbehandling vil få anvendelse blant annet i forbindelse med forhandlinger om innkjøpsrabatt mellom forhandler og utgiver, samt forhandlinger om andre salgsvilkår.
  • Videre vil det ikke være tillatt for tilbydere av strømmetjenester å forskjellsbehandle utgivere på bakgrunn av eierskap ved oppfyllelsen av tilbudsplikten på eksemplarsalg av lydbøker, jf. § 7. Dette vil gjelde både for tilgang til tjenesten og for eksponering i denne. For eksempel vil det kunne foreligge brudd på forbudet mot forskjellsbehandling dersom en strømmetjeneste systematisk fremmer lydbøker i eksemplarsalg fra egne forlag i større grad enn lydbøker fra andre forlag. Forbudet mot forskjellsbehandling vil også gjelde ved inngåelse av avtaler om samarbeid som loven åpner opp for.
  • Departementet vil bemerke at ettersom strømming av lydbøker ikke reguleres særskilt av loven, vil heller ikke § 11 få anvendelse på denne delen av strømmetjenestenes virksomhet.
  • For øvrig vises det til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 15.4.
• Spørsmål og svar

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 12.Innkjøpsrabatt - ikke i kraft

• Lovteksten

  Ikke i kraft (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, se § 14). Stortinget har bedt om at regjeringen gjennomfører en ekstern gjennomgang av avanseregulering for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen i bokloven § 12 settes i kraft, ref. Stortingets anmodningsvedtak nr. 801 av 12. juni 2023 (Innst. 461 L (2022-2023).

• Forskrift
• Forarbeider

  Høringsnotat forskrifter, kap. 1 Om høringsnotatet og forskriftsforslaget, s. 3:

  • Departementet viser i denne forbindelse til Stortingets anmodningsvedtak nr. 801 av 12. juni 2023 (Innst. 461 L (2022-2023), hvor det bes om at regjeringen gjennomfører en ekstern gjennomgang av avanseregulering for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen i bokloven § 12 settes i kraft. Nærmere fastsettelse av størrelsen på innkjøpsrabattene i henhold til forskriftshjemmelen i § 12 første ledd andre punktum vil derfor gjennomføres på et senere tidspunkt etter at loven har trådt i kraft.

  Innst. 461 L – 2022–2023, kap. 4. Komiteens tilråding, s. 17: 

  • Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen om slik regulering settes i kraft.

  Innst. 461 L – 2022–2023, kap. 2.20 Innkjøpsrabatt til forhandler(avanseregulering), s. 13/14:

  (Utdrag. Uthevinger under er gjort av Bokhandlerforeningen).

  • F l e r t a l l e t viser til at formålet med avanseregulering er å sikre likebehandling mellom aktørene i bokmarkedet, å forhindre en videre økning i innkjøpsrabattene, men samtidig å sikre en rimelig inntektsfordeling mellom forlag og bokhandel. F l e r t a l l e t viser til at det er flere tegn på at utviklingen i bokbransjen går mot stadig mer vertikal integrasjon, som fører til et økende press på rabattnivået mellom forlag og bokhandel. I et 14 Innst. 461 L – 2022–2023 marked hvor de to store bokhandelkjedene er helt eller delvis eid av forlag, kan forskjellsbehandling forekomme, noe som igjen kan gå ut over mindre, selvstendige forlag.
  • F l e r t a l l e t støtter regjeringen i at avanseregulering i et slikt marked kan være et egnet tiltak som vil bidra til å danne grunnlag for en mangfoldig produksjon og tilgang til litteratur over hele landet. Det er ingen tvil om at den fysiske bokhandelen spiller en viktig rolle rundt omkring i Norge, både på små og store tettsteder. Dette kan både være selvstendige bokhandler og filialer i de store bokhandelkjedene. Norske bokhandler har allerede i dag presset økonomi. F l e r t a l l e t legger vekt på at bokloven og forskriftene må være utformet slik at denne nøkkelrollen for lokalsamfunnet ikke svekkes eller blir borte.
  • Debatten og innspillene i forbindelse med arbeidet om bokloven har vist at det er ulike syn på regulering av innkjøpsrabattene som i dag fastsettes i forhandlinger mellom utgiver og forhandler av bøker. Høringen viser at det er stor uenighet om behovet for en slik regulering og usikkert om en avanseregulering vil bidra til å styrke eller svekke formålet med bokloven. F l e r t a l l e t viser til uttalelse fra Den norske Bokhandlerforening, som er bekymret for at avanseregulering vil redusere bokhandlernes muligheter til å forhandle frem frie rabattavtaler ved store innkjøp av bøker, og at dette vil frata bransjen en nødvendig dynamikk for å møte nye endringer. F l e r t a l l e t understreker at det fortsatt vil være mulig med individuelle forhandlinger innenfor rabattvinduet, som vil sikre at bokhandlenes store variasjon i behov og størrelse ivaretas. Samtidig er f l e r t a l l e t opptatt av at en eventuell avanseregulering ikke fører til dårligere rammer for bokhandlene, som igjen vil kunne svekke tilgjengeligheten.
  • F l e r t a l l e t konstaterer at offentlig fastsatt avanseregulering er et sterkt virkemiddel, som vil være særlig begrunnet dersom det tas i bruk. Lovforslaget fra regjeringen godtgjør ikke på en tilstrekkelig måte at en slik regulering er nødvendig, og høringsuttalelsene viste svært ulike vurderinger fra aktørene i sektoren.
  • F l e r t a l l e t mener at det er tilstrekkelig begrunnet fra regjeringens side at det kan være nødvendig å ta i bruk slik regulering, men at det er uheldig å gjennomføre en regulering med for svakt begrunnet behov og ikke tilstrekkelig utredet utfall. Derfor foreslår f l e r t a l l e t at det i loven bør gis hjemmel til å kunne innføre avanseregulering, men at regjeringen skal gjennomføre en ekstern gjennomgang før bestemmelsen settes i kraft.
  • F l e r t a l l e t er opptatt av at avansereguleringen ikke skal settes på et nivå som er lavere enn dagens rabattsatser, og at det i vurderingen av fastsettelsen av størrelsen på den øvre rabatten, må tas hensyn til dagens rabattsats.
  • F l e r t a l l e t viser også til at bokhandelens avanse på bøker i fastpris vil øke som en følge av forslaget om å fjerne muligheten til å gi en generell sluttkunderabatt på 12,5 pst. F l e r t a l l e t viser til at dette omtales av departementet i lovproposisjonen. F l e r t a l l e t viser til lovproposisjonen, der det fremheves at for å få maksimal innkjøpsrabatt, forutsettes det at bokhandelen må yte noe ekstra med hensyn til formidling av utgivelsen, som god eksponering, lav returrett og bestillingsrutiner som er effektivitetsfremmende. F l e r t a l l e t registrerer at dette ikke er nærmere spesifisert i lovforslaget, og har forventning til at en nærmere spesifisering vil gjøres i et eventuelt forskriftsarbeid. På denne bakgrunn fremmer f l e r t a l l e t følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen om slik regulering settes i kraft.»
• Spørsmål og svar

  Bokhandlerforeningen har hele tiden vært tydelige på at vi mener avanseregulering vil gi motsatt effekt av hva som er formålet med loven. Vi merker oss også at Stortinget støtter vår vurdering om at behovet for avanseregulering ikke er tilstrekkelig utredet og er glade for at Stortinget har bedt regjeringen utrede dette av en ekstern aktør. Fremdrift her er ikke kjent utover at det er satt av midler til utredningen i statsbudsjettet for 2024.

   

   

§ 13.Forholdet til konkurranseloven

• Lovteksten

  § 13.Forholdet til konkurranseloven

  Innenfor denne lovens virkeområde skal bestemmelsene i loven ved motstrid gå foran bestemmelsene i konkurranseloven.

• Forarbeider

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 94: 

  Til § 13

  • Paragrafen avklarer forholdet mellom bokloven og konkurranseloven. Innenfor sitt virkeområde skal bokloven gå foran konkurranseloven. Dette innebærer at ved omsetning av bøker som faller inn under virkeområdet i § 3, er det boklovens bestemmelser og ikke konkurranselovens bestemmelser som skal legges til grunn. Rekkevidden av boklovens virkeområde må vurderes konkret i de enkelte tilfellene.
  • For øvrig vises det til de alminnelige merknadene punkt 3.1.

§ 14.Ikrafttredelse og overgangsregler

• Lovteksten

  § 14.Ikrafttredelse og overgangsregler

  • Loven gjelder fra den tiden Kongen (1) bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
  • Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser for bøker som omfattes av fastpris etter en gjeldende bokavtale på det tidspunktet loven begynner å gjelde.

  (1) Fra 1 jan 2024 med unntak av § 7 som trer i kraft 1 jan 2025 og med unntak av § 12, iflg. res. 1 sep 2023 nr. 1379.

• Forskriften

  § 7.Overgangsbestemmelser for bøker i fastpris etter en gjeldende bokavtale

  • Når et publiseringsformat av en bok er i fastpris ved boklovens ikrafttredelse etter reglene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1716 om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker, gjelder den forskriftens bestemmelser for dette publiseringsformatet til og med 30. april 2024.
  • Første ledd gjelder ikke for særlig ressurskrevende utgivelser som ble utgitt før boklovens ikrafttredelse. For disse bøkene gjelder bokloven § 5 andre ledd. Fastprisperioden for disse bøkene kan likevel ikke forlenges med mer enn syv år etter at opprinnelig fastprisperiode utløp.
  • Når et publiseringsformat av en bok eller en reell nyutgivelse etter denne forskriften § 6 gis ut etter boklovens ikrafttredelse, gjelder bestemmelsene i bokloven og denne forskriften.
• Forarbeider

  Høringsnotat forskrift, kap. 1 Om høringsnotatet og forskriftsforslaget, s. 2: 

  • Forslaget § 7 fastsetter overgangsbestemmelser for bøker i fastpris etter gjeldende bokavtale, herunder at for bøker som er i fastpris i henhold til gjeldende bokavtale av 1. januar 2017 § 2.1 ved lovens ikrafttredelse, fortsetter fastprisen å løpe etter bokavtalen frem til og med 30. april 2024. For bøker som gis ut etter lovens ikrafttredelse gjelder bestemmelsene i bokloven og bokforskriften. Forslaget § 8 fastsetter at forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

  Prop 82 L, kap. 19 Merknader til de enkelte bestemmelsene, s. 94: 

  Til § 14

  • Første ledd slår fast at loven vil tre i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Forslaget åpner likevel opp for at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til ulike tider. Dette vil sikre tilstrekkelig tid for virksomheter til å innrette seg kravene som loven oppstiller. Senere ikrafttredelse vil være mest relevant for plikten til å tilby eksemplarsalg av lydbøker, noe som ikke følger av gjeldende bokavtale. Det er særlig strømmetjenestene som vil kunne ha behov for tid til å etablere tekniske løsninger for å oppfylle lovens krav, da strømmetjenestene i mindre grad tilbyr eksemplarsalg av lydbøker i dag.
  • Andre ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om overgangsbestemmelser for bøker som omfattes av fastpris etter en gjeldende bokavtale på det tidspunktet loven begynner å gjelde. Lovens fastprisordning vil være annerledes enn fastprisordningen som følger av bokavtalen mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening, og loven og bokavtalen vil kunne gi overlappende regler om fastpris. I en forskrift om overgangsbestemmelser vil det blant annet være aktuelt å ta stilling til hvilken fastprisperiode som skal gjelde for bøker som allerede er i en fastprisperiode under bokavtalen når loven trer i kraft.
• Spørsmål og svar

  Alle bøker utgitt i 2023 vil følge dagens bokavtale frem til og med 30.april 2024.  Det vil si at det i 2024, for siste gang, kan gjennomføres 1. mai salg som vi kjenner det fra før. Det vil også si at i en kort overgangsfase fra januar og ut april, så vil det være mulig å gi 12,5 prosent på titler utgitt i 2023, men ikke på titler utgitt i 2024.

   

  Har du spørsmål, så send en e-post til firmapost@bokhandlerforeningen.no, så deler vi spørsmål og svar her så langt det lar seg gjøre.

§ 15.Endringer i andre lover

• Lovteksten

  § 15.Endringer i andre lover

  Fra den tiden loven begynner å gjelde, gjøres følgende endringer i lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda:

  § 1 andre ledd bokstav g skal lyde:

  g. skipsarbeidsloven kapittel 10, med unntak av § 10-1 tredje ledd.

  § 10 tredje ledd første punktum skal lyde:

  Nemnda kan henlegge en sak dersom forholdet er av bagatellmessig art, forholdet det er klaget over åpenbart ikke er i strid med de bestemmelser som er nevnt i § 1 annet og fjerde ledd, eller saken etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig.