Da regjeringen la frem Plan for Norge i desember i fjor, var budskapet tydelig: Norge trenger ikke bare en satsing på lesing i skolen, men en sterkere lesekultur i hele samfunnet. Med lesekommisjonen, arbeidet med en lesestrategi for voksne og løfter om et nasjonalt leseløft er forventningene store. Derfor er det skuffende at det er så vanskelig å finne igjen satsingen i statsbudsjettet for 2027.

– Vi opplever fortsatt at det er stor avstand mellom ambisjonene og tiltakene. Regjeringen gjør enkelte gode grep på lesefeltet, men det er vanskelig å se hvordan budsjettet skal bidra til den brede styrkingen av lesekulturen som regjeringen selv har sagt er nødvendig for å få flere til å lese, sier Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

Det haster

Regjeringen, med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen, har vært tydelig på at lesekrisen ikke bare kan løses i skolen. Foreldre og besteforeldre må også lese mer for og med barna. Det samme budskapet kommer fra lesekommisjonens leder, som har understreket at lesekrisen ikke kan løses gjennom ett enkelt tiltak, men krever at mange aktører trekker i samme retning. Regjeringen skal også snart legge frem en lesestrategi for voksne.

– Skal flere lese mer, må vi styrke hele økosystemet rundt lesing. Det er positivt at regjeringen følger opp lesekommisjonen, men vi savner en tydeligere satsing på lesing blant voksne. De siste PISA-resultatene viser at arbeidet haster, og da må det også finnes økonomisk handlingsrom til å følge opp de viktigste anbefalingene når de kommer, sier Schiøtz.

Kuttet i Merkur-programmet må reverseres

Vi er også bekymret for det foreslåtte kuttet i Merkur-programmet. Utviklingstilskuddet til Merkur Bok utgjør en liten del av programmet, men har stor betydning for små bokhandler i distriktene.

– Regjeringen sier den vil styrke lesekulturen i hele Norge. Da er det vanskelig å forstå et kutt i en ordning som bidrar til at folk har tilgang til bøker og litteratur der de bor. Merkur Bok er en liten ordning med stor betydning, og kuttet bør reverseres, sier Anne Schiøtz.

_________________________________________________________________________________________

Felles opprop fra litteraturbransjen

Innlegget under er skrevet i fellesskap med resten av litteraturbransjen:

Da regjeringen la frem sin plattform Plan for Norge 15. desember 2025 brukte de klartekst da de snakket om lesing:  

Vårt mål er at norske elever igjen skal bli blant verdens beste lesere. Det krever ikke bare en satsing på lesing i skolen, men også en sterkere kultur for lesing i Norge.  

«Sammen for lesing» og lesemilliarden sørget for heiarop fra litteraturbransjen, endelig så politikerne det vi så, endelig tok de lesekrisa på alvor. Da de noen måneder senere varslet et leseløft også for de voksne ble forventingene våre skrudd opp. Litteraturfeltet har kompetansen, skulle vi nå få midlene?  

Pisa-tallene som ble lagt frem 8. september 2026 beskriver lesekrisen. Riksmediene klistret resultatene om at 37% av 15 åringer i dag leser på laveste nivå på forsidene sine, de kjørte debatt med politikere og kjendiser, og pekeleken begynte. Under pressekonferansen til Pisa sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun det rett ut: – Dette er svært alvorlige resultater.  

Skal man derimot tro dagens forslag til statsbudsjett som legges frem av Støres regjering, etterfulgt av kulturminister Lubna Jafferys pressekonferanse, er det opp til det norske folk å selv finne veien til bokhyllene. Det er frustrerende når det er et så tydelig behov for å bygge lesekultur som ikke bare dekker skolen, men hele livsløpet.  

Når selv vi som jobber med lesing har lest statsbudsjettet med lupe og ikke kan peke på hvor dette leseløftet er, ser det mørkt ut. Økte midler til institusjoner, organisasjoner og foreninger kan vi se langt etter. Flere av organisasjonene som jobber med å bygge lesekultur får ikke en gang indeksregulert støtten sin. Altså brukes det mindre, og ikke mer penger på et leseløft for hvert år som går.   

Gjennom Plan for Norge etablerer regjeringen at vi trenger en sterkere kultur for lesing i Norge, og at dette må skje gjennom mangfoldig litteraturtilbud, god litteraturformidling og levende folkebibliotek, samt gjennom en ny leselyststrategi for voksne. Per dags dato har det blitt satset på svært lite utover innkjøp av fysiske læremidler til skolen og flere bøker til skole- og folkebibliotekene, det er dessverre ikke nok.