Konkurransetilsynets rapport om «Effekten av friere bokpriser» er ingen fasit. Selvsagt må utviklingen i bokmarkedet måles over tid. Samtidig har ingen tidligere hatt tilgang til så mange data fra boksalget, og slik sett er rapporten nyttig og viktig.

Debattinnlegg Aftenposten 7. juli 2006

Når Bokhandlerforeningen ikke er med på Forfatterforeningens «slakt» av Konkurransetilsynets rapport (Aftenposten 2.7) er det fordi dens konklusjoner stemmer med de tall vi har fått fra våre medlemmer. Heller ikke vår statistikk er så utfyllende som vi kunne ønske, men de viser en tendens hvor innkjøp av norsk skjønnlitteratur til butikkene øker vesentlig i perioden etter at den nye Bokavtalen trådte i kraft. Våre tall er hentet fra bokhandler over hele landet. Tendensen bekreftes i Konkurransetilsynets rapport og i bl.a. Forleggerforeningens tall.

Alle er tjent med en mer nyansert debatt der fakta står i fokus, fremfor til dels usaklig kritikk av bokhandlere. Vi i Bokhandlerforeningen vil bidra med den statistikk vi har tilgjengelig. Allerede nå kan vi imidlertid se at skjønn- og generell litteratur har fått en stadig økende betydning i norsk bokhandel på bekostning av skolebøker de siste åtte årene. Økningen innen skjønnlitteratur er særlig sterk det siste året. Vi vil jobbe for at denne utviklingen fortsetter og at veksten kommer flest mulig forfattere til gode.

Det er ikke slik at bransjen ikke har utfordringer. Driftsmarginen for bokhandelen har blitt knappere og det skyldes ikke minst at vi må omstille til mer konkurranse. For skolebokhandlerne i distriktene har vi i alle fall en løsning. Vi har bedt Kulturdepartementet om en støtteordning til et omfattende litteraturabonnement beregnet på Distriktsbokhandlere. Konkret har vi bedt om et spleiselag for å gjøre et distrikts abonnementet økonomisk mulig. Det vil gjøre det mulig for distriktsbokhandlerne å omstille til økt satsning på skjønn- og generell litteratur fordi de praktisk talt vil motta alt som utgis på dette feltet i Norge. Ordningen vil dermed sikre enda bedre spredning av litteraturen. Men det haster med å få støtteordningen på plass, omstillingen skjer nå.

For bokhandlerne er det viktig at nye løsninger holdes innenfor rammen av Bokavtalen. Er det noe de minste bokhandlerne ønsker så er det stabile og forutsigbare rammevilkår, slik at fokus kan være på å formidle og selge bøker.

Den nye bokavtalen betyr tøffere konkurranse, men også større frihet. Med økt frihet for alle som utgir og selger bøker, følger det et også et større ansvar for å gjøre jobben som kulturformidlere skikkelig. Derfor er det bare bra at mange nå følger bokbransjen med oppmerksomme blikk.

Og uansett hvor mye vi blir «pisket» av Forfatterforeningen vil bokhandlerne fortsette å gjøre det vi kan – nemlig å selge deres bøker.

Av Randi S. Øgrey, direktør i Bokhandlerforeningen