Mondiacult er UNESCOs verdenskonferanse for kulturpolitikk, og samler kulturministere fra hele verden i Barcelona fra 29. september til 1. oktober 2025. I forbindelse med dette ba Kultur- og likestillingsdepartementet om innspill som skal brukes til innleggene under konferansen og til videre internasjonalt arbeid på kultur. Bokhandlerforeningen deltok på innspillsmøtet tirsdag 26. august.

Bokhandlerforeningens innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet i forbindelse med verdenskonferanse for kulturpolitikk

Tema: Kulturøkonomi og bokhandelens betydning for ytringsfrihet og lesing.  I innlegget pekes det også på noen av punktene den Europeiske og internasjonale Bokhandlerforeningen (EIBF) nylig fremmet overfor EU-kommisjonen i forbindelse med kommisjonens arbeid med et nytt kulturkompass.

For det første:

Kulturpolitiske tiltak må legge til rette for at kulturarbeidere verden over, som bokhandlere, kan stå opp for ytringsfrihet og gjøre jobben sin uten frykt for represalier.

Bøker fremmer kunnskap, gir nye perspektiver og oppmuntrer til kritisk tenkning. Med ekstreme ideologier på fremmarsj i store deler av Europa og verden, ser vi en økning i sensur av bøker og trakassering mot bokhandlere i mange land. Eksempelvis i Jerusalem, hvor den anerkjente palestinske bokhandelen Educational Bookshop ble raidet i februar i år, og helt nylig i Florida hvor hundrevis av skolebibliotekbøker ble forbudt. Lignende eksempler på sensur finnes blant annet i Ungarn, Irland og Frankrike.

Bokhandlerne utgjør viktige motstemmer på mange av stedene hvor bøker de siste årene har blitt sensurert. I Kiev er bokhandelen Sens blitt et viktig samlingssted for unge mennesker. Bokhandelen skal være en trygg møteplass med bøker for alle, og om alle. Den har en nøkkelrolle i å beskytte ytringsfrihet og sikre tilgang til et mangfold av stemmer.

For det andre:

Kulturpolitiske tiltak må fremme leseferdighet og leselyst og sikre en god balanse mellom offentlige og private aktører.

Evnen til å lese er grunnleggende for å delta i samfunnet og demokratiet, men leseferdighetene synker. For å få lesende barn, trenger vi lesende voksne, og det er her bokhandel og bibliotek spiller en avgjørende rolle, fordi de når mennesker i alle aldre og samfunnslag. Skal vi styrke lesingen, må vi både kunne låne og eie bøker. Vi må ha gratis tilgang til litteratur på folke- og skolebibliotek – og vi må kunne fylle hjemmene våre med bøker og kjøpe dem i gave til barn, venner og bekjente.

Det er langt flere voksne som kjøper enn som låner bøker, også blant lavinntektsgrupper. Flertallet av bøkene som leses av voksne i Norge, kjøpes i bokhandelen, ifølge Leserundersøkelsen. Samspillet mellom bokhandel og bibliotek styrker lesingen og gjør at flere oppdager litteraturen. Dette samspillet mellom private og offentlige aktører må ivaretas for å sikre et sterkt og levende litterært økosystem.

I møtet med verdens kulturministre kan Norge med stolthet trekke frem våre viktige litteraturpolitiske virkemidler som bokloven med faste priser på nye bøker, innkjøpsordningen, biblioteksvederlaget og momsfritaket på bøker, samt valgløftet om leseløft i skolen og skolebibliotek.

For det tredje:

Nye lover og reguleringer bør ikke innføres uten nøye kulturpolitisk vurdering av hvordan de påvirker folks tilgang til et bredt mangfold av bøker.

Bokhandlere verden over står under press – bare i Norge har over 100 bokhandler forsvunnet de ti siste årene.  Nye lover som kan belaste bokhandlere og dermed svekke folks tilgang til bøker, må vurderes nøye for å unngå å skade en sårbar sektor. Politiske reguleringer som påvirker kontraktsfrihet, investeringer eller drift, må ikke innføres uten en grundig kulturpolitisk konsekvensvurdering. Ellers risikerer vi flere konkurser, svekket tilgang til litteratur og redusert lesing.

Vi vil spesielt trekke frem betydningen av momsfritak på det frie ord. I en tid hvor lesingen går ned og ytringsfriheten er truet er dette politiske virkemiddelet viktigere enn noen gang.

En aktuell bekymring for europeiske bokhandlere er EU-kommisjonens forslag om maks 30 dagers betalingstid på alle leverandørfakturaer, uavhengig av bransje. Bøker har imidlertid svært lang omløpshastighet, og vanlig betalingsfrist er ofte 60–90 dager. Dette er et eksempel på en regulering kan få negative konsekvenser for hele bokbransjen dersom kulturpolitiske hensyn ikke tas.

Kort oppsummert

Kulturpolitiske tiltak må beskytte ytringsfriheten, fremme lesing og bidra til en gjennomtenkt kulturpolitisk lovgivning som sikrer verdens befolkning god tilgang til et stort mangfold av bøker – i både bibliotek og bokhandler.

Kilder:

• https://europeanbooksellers.eu/press/eibf-answers-european-commission-call-evidence-culture-compass
• https://risebookselling.eu/wp-content/uploads/2024/09/Industry-Insights-Bookshops-and-freedom-of-expression.pdf
• https://norskpen.no/nyheter/israel-raid-mot-bokhandel-februar-2025/
• https://bokhandlerforeningen.no/nei-til-eu-kommisjonens-forslag-om-maks-betalingstid/
• https://bokhandlerforeningen.no/faerre-leser-for-barna-sine/