De senere årene har vi sett at antallet ulike solgte titler i bokhandelen øker, samtidig som hver tittel selger i færre eksemplar. For leserne er det store mangfoldet av bøker positivt. Men for forfatterne betyr det at de fleste selger et ganske begrenset antall av bøkene de skriver, og at svært få norske forfattere kan leve av å bare selge bøker. Derfor er det helt avgjørende at vi har målrettede litteraturpolitiske tiltak som fastpris på nye bøker, momsfritak, innkjøpsordninger og forfatterstipend.
Kvalitet som et grunnleggende prinsipp
Det tar tid å bygge forfatterskap. Det norske litterære systemet har vært en suksess og bidratt til at et lite land som Norge har fått frem forfattere i verdensklasse. Statens kunstnerstipend har hatt kvalitet som et helt grunnleggende prinsipp. Dagens teknologi gjør at det er stadig enklere å publisere bøker, derfor er kvalitet – uavhengig av genre – et prinsipp det er avgjørende å holde fast ved.
Forvaltning av kunstnerstipendene
Bokhandlerforeningen anerkjenner det arbeidet og den kompetansen som forfatterforeningene har for å forvalte kunstnerstipendene. Vi ser ikke noe behov for å byråkratisere forvaltingen av statens kunsterstipend, der det allerede finnes gode løsninger som fungerer. Vi mener det er fornuftig med en mellomløsning som Forfatterforeningen (DnF) foreslår; det vil si at sekretariatsfunksjonen kan være hos de organisasjonene som ønsker det og som kan innfri de kravene regjeringen stiller. Vi støtter også DnFs anbefaling at det blir inngått en forvaltningsavtale mellom organisasjoner og Kulturdepartementet for å sikre at stipendforvaltningen er i tråd med regjeringens ønske.
Merverdiavgift på bøker vil svekke tilgangen til litteratur og forfatternes inntekter
Bokhandlerforeningen vil også benytte anledningen til å utrykke en bekymring for Skattelovsutvalget forslag og Høyres forslag til alternativt statsbudsjett; om å innføre merverdiavgift på bøker. Moms på bøker vil gjøre norsk litteratur betydelig dyrere: Færre vil ha råd til å kjøpe bøker, noe som vil føre til at utvalget og tilgjengeligheten til litteratur svekkes. Det vil gå ut over både forfatternes økonomi, leserne, og mer overordnet Norge som litteratur- og språksamfunn.