Det er en sammenheng mellom politiske vedtak og befolkningens evne og lyst til å lese

VI trenger politikere som gjør en tydelig innsats for å få leseferdighetene opp, og ikke fjerner virkemidler vi vet fungerer.
									
LUKK

Dette er en kommentar på Tage Pettersens innspill på Dagsnytt 18 den 09. desember, hvor temaet var Høyres forslag om å innføre merverdiavgift på bøker.  

Kjære Tage Pettersen, det er en sammenheng mellom politiske vedtak og befolkningens evne og lyst til å lese. Tiden er ikke inne for å ødelegge denne sammenhengen. 

De ferske resultatene fra PIAAC-undersøkelsen viser at voksne nordmenn fremdeles er blant de sterkeste leserne i OECD-landene. Det er gode nyheter – og en tydelig bekreftelse på at de litteraturpolitiske tiltakene vi har, faktisk fungerer. 

Samtidig vet vi at også her til lands leseferdighetene under press. Hele 15% av den voksne befolkningen har svake leseferdigheter (PIAAC2) mens undersøkelser som PIRLS (2021) viste at Norge er det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. 

Det er dermed ingen tvil om at vi trenger politikere som gjør en tydelig innsats for å få leseferdighetene opp, og ikke fjerner virkemidler vi vet fungerer. Momsfritaket på bøker er et slikt virkemiddel. I over 50 år har det vært en bauta i norsk litteraturpoltikk og bidratt til å sikre alle norske lesere rik tilgang på litteratur på norsk.  

Moms svekker norsk litteratur og språk

Norsk litteratur er avgjørende for å bevare og styrke språket vårt. Uten momsfritak blir bøker dyrere, og færre vil kjøpe dem. Det betyr færre utgivelser og et mindre mangfold av bøker på norsk, noe som svekker språkutviklingen og muligheten for kommende generasjoner til å lese på sitt eget språk.  

Da momsfritaket kom i 1970, var begrunnelsen nettopp at det norske språket måtte skjermes. I dag er konkurransen fra andre språk sterkere enn før, og behovet for momsfritaket er dermed større enn noensinne. Avgift på bøker vil bare øke prisforskjellen mellom norsk og engelsk, og særlig svekke den nye, norske litteraturen. 

Momsfritaket ganger ikke bare bestselgere

Høyres Tage Pettersen hevder gjentatte ganger at momsfritaket er et lite treffsikkert virkemiddel som kun gagner noen få bestselgere. Men salgstallene viser det motsatte: At stadig færre titler selger i store opplag. De 100 mest solgte titlene utgjorde kun cirka 17 % av volumet som ble solgt i bokhandelen fjor. Bokhandelen selger rundt 50 000 forskjellige bøker i året, og de fleste bøker selger i små opplag.  Samtidig er det viktig å understreke at bestselgere spiller en avgjørende rolle for å øke leselysten. De skaper oppmerksomhet, stimulerer debatt og tiltrekker seg nye lesere. Derfor er det også vesentlig at prisene holdes på et nivå som gjør bestselgerne tilgjengelige for flest mulig.

Momsfritaket bidrar til at alle lesere får billigere bøker, uavhengig av hva de selv foretrekker å lese. Språkpolitisk er det lite som er mer treffsikkert og effektivt enn momsfritak på alle typer litteratur. 

Innkjøpsordninger er ikke nok

Pettersen trekker frem en styrking av innkjøpsordningene som et alternativ til momsfritaket – selv om det altså ikke er satt av noen midler til dette i Høyres alternative statsbudsjett. Men å styrke innkjøpsordningene på bekostning av momsfritaket vil uansett være en feilslått strategi.  

Leserundersøkelsen 2024 viser at bokhandelen når ut til langt flere lesere enn bibliotekene. Det er dobbelt så mange som kjøper bøker enn det er som låner bøker. Bokhandlene er der folk er, og spiller en avgjørende rolle i å spre litteratur over hele landet. For eksempel er bøker som gave svært viktig for spredningen av litteratur (faktisk er over en tredjedel av bøkene vi kjøper til andre). 

Bokmoms vil føre til at tilgangen til litteratur, spesielt i distriktene, svekkes. Skal vi stimulere til mer lesing, må litteraturpolitikken tilrettelegge for at vi både får gratis tilgang til litteratur gjennom bibliotek, og at vi har et velfungerende kommersielt bokmarked som kommer litteraturen og leserne til gode. Det er det overraskende at næringspartiet Høyre ikke anerkjenner. 

Det er også paradoksalt at Pettersen mener at momsfritaket er et lite treffsikkert virkemiddel, og samtidig argumenterer for at skattelette og økning av barnetrygden vil gjøre flere i stand til å kjøpe bøker. Det er i beste fall naivt å tro at økt barnetrygd vil få familier til å løpe til bokhandelen hvis bøkene samtidig har blitt betydelig dyrere. 

Det blir leserne som må ta kostnaden

Pettersen mener videre at kostnadene må fordeles mellom bokbransjen og kjøperne. Men økonomien i norsk bokbransje er allerede sårbar, gjennom hele verdikjeden fra forfatter til bokhandel. Et kutt i kostnader på én milliard er ikke gjennomførbart om man samtidig vil opprettholde de litteraturpolitiske målene om mangfold og tilgjengelighet.  

Merverdiavgiften på bøker vil derfor etter all sannsynlighet falle over på forbrukeren. Dette vil ha store konsekvenser både for leserne og litteraturen. 

Momsfritaket er en investering i fremtidens lesere

Momsfritaket er ikke først og fremst et privilegium for bokbransjen – det er et kultur- og språkpolitisk virkemiddel som fungerer. Det sikrer lavere priser, tilgjengelighet til et stort utvalg av litteratur og en sterkere leselyst i befolkningen. Og ikke minst: det er en investering i fremtidens lesere.  

Hvis vi vil fortsette å være et lesende folk, må vi holde fast på de politiske tiltakene som virker. Å fjerne momsfritaket er å svekke norsk språk, kultur og demokratisk deltakelse.  

Vi kan og må ikke ha avgifter på det frie ord!