Denne uka inviterer Universitetsbiblioteket til å ferie ytrings- og lesefrihet under Forbudte bøker-uka.

Sensur av bøker har forekommet i alle land og til alle tider. Fremdeles risikerer forfattere flere steder i verden å bli forfulgt, fengslet eller drept for å uttrykke opposisjonelle synspunkter. Også i demokratiske land ser vi ulike former for sensur, der særlig bøker som representerer minoritetsforfattere og LHBT+ problematikk er utsatt. Et åpenbart eksempel er USA, hvor det den siste tiden vært en foruroligende økning av bøker som tas ut av offentlige bibliotek.

Bøker har potensiale til å starte samtaler, bekjempe fordommer og utvide horisonten vår. De kan berike livene våre og støtte opp om retten til å være den vi er, men også provosere oss og invitere til å stille spørsmål ved måten vi ser verden på. I bokhandelen skal alle kunne finne bøker som bekrefter den de er – og utfordrer måten de tenker på. Som forteller deres historie – og stiller spørsmål ved måten historien fortelles på. For å gjøre dette må bokhandelen formidle en stor bredde av litteratur – av, for og om alle. Og bøkene må gjøres tilgjengelig til folk over hele landet, uansett hvor de bor og ferdes.

Ingen når så mange lesere som bokhandelen. Derfor har også bokhandelen et særlig ansvar for å arbeide mot sensur og undertrykkelse, og for ytringsfrihet og mangfold. Det ligger i bokhandelens samfunnsoppdrag å sikre befolkningen tilgang til en stor bredde av litteratur, uavhengig av politiske, sosiale eller kulturelle krefter som skulle forsøke å begrense dette mangfoldet.

Forbudte bøker-uka er en viktig markering av motstanden mot sensur og forbud mot bøker. Men enda viktigere er det arbeidet bokhandlene gjør hver eneste dag for å beskytte og utvide ytringsrommet, og gi plass til de stemmene som historisk har blitt, og fortsatt blir, begrenset og truet. Litteraturen må – alltid – være fri!