Bokhandlerforeningen deltok 8.1.2026 på den muntlige høringen i familie- og kulturkomiteen på Stortinget om Meld. St. 28 (2024–2025).  Dette er vårt innspill:

Meldingen «Tro på fremtiden – uansett bakgrunn» slår fast at alle barn skal ha like muligheter til å lykkes, og løfter fram utdanning, kultur og fellesskap som sentrale virkemidler. Bokhandlerforeningen støtter dette helhjertet, og mener at styrking av leseferdigheter og leselyst må være en kjerne i politikken for at målene skal nås. Gode leseferdigheter øker mulighetene for utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse, og uten dette risikerer barn å falle utenfor både faglig og sosialt.

Bokhandlerforeningen pekte særlig på fem tiltak/virkemidler som styrker leseferdigheter og sosial utjevning gjennom hele oppvekstløpet, og som kommer i tillegg til arbeidet i skolen.

Tiltak 1: Styrk skole- og folkebibliotekene

Relevans: Kapittel 5.2, 5.4.3

Begrunnelse: Skole- og folkebibliotekene er sentrale arenaer for læring, inkludering og fellesskap. De gir barn tilgang til litteratur uavhengig av foreldrenes økonomi og kulturelle kapital, og bidrar til å utjevne forskjeller i leseerfaring. Bokhandlerforeningen mener at innkjøpsordningene til skolebibliotekene må styrkes og utvides, slik at alle elever får tilgang til et oppdatert og relevant boktilbud. Det er særlig viktig å prioritere lettleste bøker og oversatt litteratur, som kan senke terskelen for lesing for barn med svake leseferdigheter. Videre er det et betydelig behov for flere skolebibliotekarer. Tilgang til kompetent veiledning er avgjørende for at barn finner bøker som passer deres nivå og interesser.

Tiltak 2: Bevar momsfritaket for bøker

Relevans: Kapittel 5.4.7, 2.2, 2.4.2

Momsfritaket på bøker er et effektivt og målrettet virkemiddel for å gjøre litteratur tilgjengelig for flest mulig. Lavere bokpriser bidrar til sosial utjevning og styrker både norsk språk og leselyst. De fleste er innom en bokhandel i løpet av året, enten for å kjøpe en gave, finne lesestoff til seg selv eller la barn velge bøker. Uten momsfritaket ville bøkene blitt dyrere, og færre ville hatt tilgang til litteratur. Dette ville rammet barn og familier med svak økonomi særlig hardt. Man må ikke innføre skatt på lesing.

Tiltak 3: Styrk Bokstart

Relevans: Kapittel 4, 4.2.7, 4.3.1, 4.3.2, 2.2, 2.4.2

Begrunnelse: Bokstart er et lesefremmende tiltak som tilbyr småbarnsfamilier gratis bøker og enkel veiledning om lesing og språkutvikling. Tiltaket bygger på solid kunnskap om at småbarnsalderen, og særlig de første 1 000 dagene, er avgjørende for barns språkutvikling og senere læring. Ved å nå familier tidlig, og i samarbeid med helsestasjoner, bibliotek og barnehager, bidrar Bokstart til å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling. En styrking og nasjonal videreutvikling av Bokstart vil være et målrettet tiltak for å gi alle barn et bedre språklig utgangspunkt, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Bokstart er et prosjekt i regi av Stiftelsen LESE.

Tiltak 4: Innfør en nasjonal boksjekk for skolebarn

Relevans: Kapittel 5, 5.4.7, 2.2, 2.4.2

Begrunnelse: Forskning viser at tilgang til bøker i hjemmet har stor betydning for barns leseferdigheter, uavhengig av foreldrenes utdanning og inntekt. Samtidig mangler barn i lavinntektsfamilier oftere egne bøker. Bokhandlerforeningen foreslår å innføre en nasjonal boksjekk for skolebarn, som kan løses inn i en valgfri bok i lokal bokhandel. En slik ordning vil være enkel å administrere, treffsikker og bidra til å styrke barns eierskap til egen lesing. Erfaringer fra andre europeiske land viser at tilsvarende ordninger har god effekt, både på leselyst og sosial utjevning

Tiltak 5: Samarbeid på tvers av sektorer

Relevans: Kapittel 7 og 8

Begrunnelse: Meldingen understreker betydningen av samarbeid mellom skole, arbeidsliv, NAV og sivilsamfunn. Bokhandlerforeningen deler dette synet og vil særlig peke på behovet for økt kunnskap om sammenhengen mellom leseferdigheter og frafall fra arbeidslivet. Foreldres leseferdigheter og holdninger til lesing har direkte betydning for barnas språkutvikling. Tiltak rettet mot voksne, også i arbeidslivet, kan derfor få viktige ringvirkninger for barn og unge. Aktører i arbeidslivet har allerede signalisert økt engasjement for lesing blant voksne, og dette bør følges opp gjennom bredt samarbeid med relevante myndigheter og institusjoner.

Oppsummering: Bokhandlerforeningen mener at lesing og tilgang til bøker må gis en tydeligere og mer forpliktende plass i politikken for like muligheter. Skal alle barn få reelle muligheter til å lykkes, må det sikres god tilgang til bøker og målrettede tiltak som styrker leselyst og leseferdigheter – fra de første leveårene og gjennom hele oppveksten. Lesing er ikke et tilleggstiltak, men en grunnleggende forutsetning for utdannelse og deltakelse i arbeidsliv og samfunnet.

***

Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for landets bokhandler. Vi arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, og for å sikre rammevilkår som gir folk i hele landet tilgang til et mangfold av bøker. Bokhandelen er den aktøren som når flest lesere. Bokhandelen er en lavterskelarena for lesing, også for dem som leser lite eller ikke har høy utdanning.