Bakgrunn

Bokhandlerforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale.

Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for alle landets bokhandler, og arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet. Bøker er viktige i et samfunn, viktigere enn noen gang. De trener leseferdigheter, gir perspektiver, forståelse og identitet og styrker ytringsfrihet og mangfold – og gjennom det demokratiet. Bokhandelen er, sammen med biblioteket, den viktigste møteplassen mellom boka og leseren. Den har en sentral rolle i å tilgjengeliggjøre det store ytringsmangfoldet i norsk litteratur til lesere over hele landet. Boka er en viktig del av mediebildet, og en del av bokhandelens samfunnsoppdrag er å legge til rette for at folk finner informasjon og kunnskap.

Vi er glade for at det er kommet en utredning av ytringsfriheten i Norge, og håper dette vil danne et godt grunnlag for å legge til rette for tiltak som beskytter, videreutvikler, og styrker ytringsfriheten. Vi synes imidlertid det er synd at boka og litteraturen ikke er viet større plass i utredningen, eller var en tydeligere del av mandatet. Ytringsfrihet er helt nødvendig for fri utøvelse, formidling og spredning av litteratur og bøker, samtidig som boka, den litterære institusjonen og ikke minst lesing også er grunnleggende for ytringsfriheten.

Betydningen av tilgang på bøker og en fungerende litterær infrastruktur

Kommisjonen understreker at “de redaktørstyrte, journalistiske mediene er en sentral del av infrastrukturen for ytringsfriheten” og peker på “betydningen av å ha en velfungerende mediepolitikk.” Her skulle vi ønske man også tydeligere anerkjente betydningen av en velfungerende litteraturpolitikk og litterær infrastruktur.

Den litterære infrastrukturen vi har i Norge i dag, er en forutsetning for at det skrives, gis ut og tilgjengeliggjøres bøker som representerer et stadig større ytringsmangfold. Hvert ledd har en viktig plass i denne infrastrukturen: Forfatterne som skaperne av litteraturen, og forlagene i å bygge forfatterskap og legge til rette for utgivelsen av redaksjonelt bearbeidede og kvalitetssikrede tekster. Bokhandelens rolle handler i særdeleshet om å tilgjengeliggjøre og fremme den store bredden av norsk litteratur. I Norge har vi svært god tilgang på bokhandler, med til sammen minst 483 bokhandler; én per 11 000 innbygger. I bokhandlene arbeider det fagpersoner som kan veilede leseren i den store bredden av norsk litteratur. Sammen med litteraturpolitiske virkemidler som fastpris, litteraturabonnement og skaffe- og leveringsplikt, betyr dette at alle i landet skal ha tilnærmet lik tilgang til å kjøpe den samme bredden av litteratur til den samme prisen.

Å arbeide for ytringsfrihet og mangfold er en naturlig del av bokhandelens samfunnsansvar. Kunst og litteratur representerer, som kommisjonen påpeker, en egen form for ytringer. Samtidig er fri tilgang på litteratur nødvendig for identitetsbygging, representasjon og ytringsfrihet. Men selv i dag er dette langt fra en selvfølge. I USA har flere bøker om for eksempel rasisme og LHBTIQ blitt fjernet fra pensum og skolebibliotek. Dette er heldigvis langt fra situasjonen i Norge i dag.

I 2022 ble det likevel, for første gang på lenge, en diskusjon omkring mulig sensur av litteratur i bokhandelen. Var det riktig å selge russiske bøker under den pågående russiske innovasjonen av Ukraina? Bokhandelens og Bokhandlerforeningens svar på dette var ja. At kunst og kultur formidles fritt også i krigstider, er grunnleggende for ytringsfriheten. Folk oppsøker bokhandelen for å søke kunnskap og forståelse. Mens det kan være riktig og viktig å boikotte russiske produkter i for eksempel dagligvarebransjen, eller å boikotte statlige russiske aktører, er sensur av litteratur noe helt annet. Bokhandelen har et ansvar for å legge til rette for formidling av kunst og informasjon, ikke begrense tilgangen til denne. I bokhandelen, så vel som på biblioteket, skal det finnes et mangfold av ytringer for, om og av alle samfunnsgrupper.

Lesing som grunnleggende for ytringsfrihet og demokrati

Vi merker oss at kommisjonen trekker frem utdanningssystemet som “den viktigste offentlige institusjonen for å bygge det offentlige rom”, og peker på skolen som “en nøkkel for å gjøre folk rustet til å bruke ytringsfriheten”. I denne forbindelse savner vi at betydningen av lesing og lesekompetanse blir viet større plass.

En forutsetning for både utdannelse, informasjonstilegnelse og mulighet til å delta i den offentlige samtalen, er evnen til å lese og skrive. Lesekompetanse er et verktøy, ikke bare for å tilegne seg informasjon, men for å forstå, reflektere og tenke kritisk om denne informasjonen. Lesing påvirker både språkutvikling og konsentrasjon, og henger sammen med for eksempel bedre skoleprestasjoner.

Heldigvis leser nordmenn fremdeles mye. Likevel er det bekymringsfullt at flere undersøkelser indikerer en nedgang i lesing de senere årene (se for eksempel PISA 2018 og Leserundersøkelsen 2022). Som kommisjonen påpeker, har internett ført til en drastisk økning i tilgang på informasjon, og det har også ført til en utvikling og utvidelse av boka. Samtidig som dette har mange positive sider, er det også en utfordring at den tradisjonelle boka i større og større grad blir utfordret av andre medier. Dette handler ikke bare om at for eksempel sosiale medier trekker konsentrasjonen bort fra litteraturen, men også at lesing på skjerm ikke nødvendigvis gir de samme fordelene som å lese papir. En sammensetning av forskningen på området gjennomført av Anne Mangen (i forbindelse med Nordisk skolebibliotek-konferanse 2022), viser blant annet at lesing på papir fremmer leseferdigheter mer enn lesing på skjerm, og at den store majoriteten av studenter og skoleelever oppgir at det er enklere å fokusere på tekst på papir enn på skjerm.

Vi støtter Forleggerforeningens innspill om at: “Manglende leseferdigheter begrenser den enkeltes mulighet til å fordype seg og tilegne seg til informasjon og kunnskap, men det er også begrensende for det frie ord, ytringer og samfunnsdebatten. Det er avgjørende for opprettholdelsen og utviklingen av det samfunnet og demokratiet vi har i dag, at samfunnets medlemmer er i stand til å lese, forstå og reflektere over tekster som er lengre enn en avisartikkel.”

Bokhandelen jobber aktivt for å rekruttere nye lesere i alle aldersgrupper, og flere bokhandler gjennomfører også sine egne leselyst-tiltak. Bokhandelen har dessuten ofte en posisjon som kulturaktør i lokalsamfunnet, som arrangør av for eksempel forfattersamtaler og festivaler.

Andre merknader

Bokhandlerforeningen støtter innspillet fra Nynorsk kultursentrum om at «Utgreiinga tek i for lita grad omsyn til språkpolitikken og dei språkpolitiske utfordringane ulike norske mindretal har.”

Vi støtter også kommisjonens anbefaling om å styrke Fribyordningen for å kunne tilby beskyttelse til flere forfulgte kunstnere.

Til slutt støtter vi Forfatterforeningens ønske om en utredning av «hvordan den utsatte kunstnerøkonomien påvirker ytrings- og handlingsrommet.” Forfatterøkonomien er sårbar, og dermed avhengig av et samspill mellom forfatterstipender, salg i bokhandelen og forfattervederlaget fra innkjøpsordningen. At vi har en så stor bredde av bøker som selges i Norge, betyr også at hver bok selges i et begrenset antall eksemplarer. Samtidig bidrar det store mangfoldet av utgivelser og forfattere til at vi har bøker til alle lesere, og er en berikelse av samfunnet, kulturlivet og demokratiet.