Regjeringen har foreslått endringer i kulturloven, knyttet til særlig tre punkter. Bokhandlerforeningen leverte i juni vårt høringssvar, hvor vi kommenterer de tre punktene.
Om Bokhandlerforeningen
Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for alle landets bokhandler, og arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet.
1. Infrastrukturkravet
Bokhandlerforeningen støtter forslaget til ny formålsparagraf §1 i kulturloven, som forankrer formålet i Grunnlovens infrastrukturkrav. På den måten blir offentlige myndigheters ansvar på kulturområdet satt i en bredere samfunnsmessig sammenheng, som handler om å legge til rette for ytringsfrihet og demokrati. Dette er viktigere enn noen gang.
Bokhandelen er en viktig del av ytringsfrihetens infrastruktur. På lik linje med teatre, kinoer, konsertscener, museer, gallerier, forlag og bibliotek, er bokhandelen en viktig arena for formidling av ytringer, tanker, ideer og debatt.
2. Armlengdes avstand
Bokhandlerforeningen mener at avgjørelser som er baserte på kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn, skal besluttes av personer eller virksomheter med relevant fagkompetanse, og at politiske styresmakter ikke kan overprøve eller instruere innholdet i slike avgjørelser. Vi mener at dette ikke trenger være til hinder for overordnet styring gjennom generelle mål.
3. Kommunal og fylkeskommunal planlegging
Vi støtter at loven pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, som en del av kommuneplanens samfunnsdel. Det vil kunne styrke kulturvirksomhet som politikkområde og bidra til at loven ikke kun fungerer som en påminnelse, men som et aktivt styringsverktøy.
Eksempelvis kan det være behov for at kulturloven sees i sammenheng med blant annet bokloven og regjeringens leselyststrategi på litteraturfeltet. Bokloven skal sikre god tilgjengelighet til et mangfold av litteratur over hele landet. Bokhandelen er en av de viktigste møteplassene mellom boka og leseren, og har en avgjørende betydning har for å nå frem til, og rekruttere, norske lesere. Vi ser at kommuner som har en bevisst innkjøpspolitikk som legger til rette for lokale innkjøp, blant annet kan bidra til å sikre bokhandelens økonomi og dermed befolkningens tilgang til et større mangfold av bøker.
Som høringsnotatet beskriver så er retten til å blant annet lese bøker, beskyttet av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 15. God tilgang til både gode folkebibliotek, skolebibliotek – og bokhandel er helt vesentlig. I dag er det store forskjeller mellom skoler, bydeler i ulike deler av landet når det kommer til tilgang til bøker i skolebibliotek. Skolebibliotek kan sikre alle barn like muligheter inn i lesing og litteraturen. En skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov for skolebibliotekene, vil være et nødvendig steg på veien for å styrke disse.
I tråd med både kommunal planlegging og en nasjonal leselyststrategi er det behov for å skape et felles begrepsapparat rundt lesing. Dette vil gjøre det enklere å sette inn målrettede tiltak for å styrke lesingen både nasjonalt og lokalt.
