Her er vårt høringssvar til NOU 2026:9, Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem.

Momsfritaket styrker lesing, språk og ytringsfrihet

Litteratur er en grunnleggende del av vår kultur. Bøker tar vare på og utvikler norsk språk, bidrar til kunnskap og kritisk tenkning, skaper fellesskap og felles kulturell bevissthet, og er en forutsetning for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse. Disse hensynene har ligget til grunn for merverdiavgiftsfritaket for bøker siden ordningen ble innført. Formålet har vært å sikre bred tilgang til litteratur, styrke norsk språk og legge til rette for et mangfold av stemmer og ytringer.

Betydningen av disse målene er ikke blitt mindre over tid. Tvert imot står norsk språk, lesing og kritisk tenkning i dag under et sterkere press enn tidligere. Samtidig viser utviklingen i leseferdighetene at Norge står overfor en alvorlig samfunnsutfordring. Regjeringen har selv understreket at målet om å styrke lesingen ikke kan nås gjennom tiltak i skolen alene, men krever en sterkere kultur for lesing i hele samfunnet. En slik lesekultur oppstår ikke av seg selv. Den forutsetter et bredt litteraturtilbud, gode formidlere og arenaer der litteraturen er synlig og tilgjengelig. For at litteraturen skal nå ut til befolkningen, må bøker være innenfor rekkevidde, både fysisk og økonomisk.

På denne bakgrunnen er Bokhandlerforeningen lettet over at Skattekommisjonen ikke foreslår endringer i merverdiavgiftsfritaket for bøker. Vi merker oss samtidig at kommisjonen fremholder at andre virkemidler i prinsippet kan være mer treffsikre enn avgiftsfritak, og at ytterligere endringer i merverdiavgiftssystemet kan bli vurdert i et framtidig skatteforlik. Etter Bokhandlerforeningens syn viser erfaringene fra bokmarkedet at merverdiavgiftsfritaket fortsatt er et av de mest treffsikre virkemidlene for å styrke norsk språk, sikre bred tilgang til litteratur og legge til rette for lesing i hele befolkningen.

Momsfritaket er et treffsikkert virkemiddel for hele befolkningen

Det unike med momsfritaket er at det kommer alle lesere til gode, uavhengig av hva de liker å lese. Alternative støtteordninger vil være mer selektive og kreve mer administrasjon. De må rettes mot bestemte sjangre, utgivelser eller målgrupper. Ordninger som eksempelvis innkjøpsordningene er svært viktige, men de kan ikke erstatte et virkemiddel som kommer alle lesere til gode. Når leserne er så forskjellige og etterspør så mange ulike typer litteratur, er et generelt momsfritak mer treffsikkert enn ordninger som må avgrenses til bestemte grupper eller formål. Bøker er ikke, og må ikke bli, et gode for en liten gruppe.

Bøker er et kulturgode for folk flest

Bøker vi eier selv, enten fordi vi har kjøpt eller mottatt dem i gave, er den viktigste kilden til lesing for folk flest. Leserundersøkelsen 2026, gjennomført for Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, viser at 70 prosent av befolkningen kjøpte én eller flere bøker det siste året, og at 84 prosent har vært innom en bokhandel, enten for å kjøpe en gave, finne lesestoff til seg selv eller la barn velge bøker. Langt flere leser bøker de har kjøpt eller fått i gave enn bøker de har lånt. Lesing og bokkjøp skjer på tvers av inntekt, utdanning, alder og bosted. Leserne velger krim og barnebøker, sakprosa og romaner, norske og oversatte titler. Bøker er et kulturgode som brukes av store deler av befolkningen, og som har betydning for mennesker med ulike interesser, behov og livssituasjoner. Nettopp derfor er et generelt momsfritak et så treffsikkert virkemiddel.

Styrker litteraturmangfoldet og tilgangen til bøker over hele landet

Generelle diskusjoner om momsfritak legger ofte til grunn at avgiftsfritak i stor grad tilfaller produsentene. Erfaringene fra bokmarkedet tilsier det motsatte. Verdikjeden for bøker er preget av lave marginer hos forfattere, forlag og bokhandler. En merverdiavgift på bøker vil derfor i stor grad slå ut i høyere priser for leserne. Høyere priser vil redusere etterspørselen og svekke grunnlaget for nye utgivelser. På sikt kan resultatet bli at færre bøker skrives, utgis og distribueres. Det vil redusere mangfoldet av litteratur som er tilgjengelig for leserne, både gjennom bokhandler og biblioteker, og det vil føre til færre bokhandler, særlig på mindre steder. Merverdiavgiftsfritaket bidrar dermed ikke bare til å gjøre bøker billigere. Det bidrar også til å opprettholde en litterær offentlighet med bred tilgang til bøker og litterære ytringer over hele landet.

Stor bredde og mangfold

Det er et litteraturpolitisk mål at befolkningen skal ha tilgang til et stort mangfold av litteratur. Det norske bokmarkedet kjennetegnes av et bredt utvalg bøker, der hver enkelt tittel selges i beskjedne volum. Årlig selges det over 50 000 forskjellige titler på norsk, og over 80 prosent av boksalget kommer fra andre titler enn de 100 mest solgte. Momsfritaket understøtter dermed ikke først og fremst bestselgerne, men bredden av norsk og oversatt litteratur. Momsfritaket bidrar til at det er økonomisk mulig å utgi, distribuere og selge et stort mangfold av titler som ellers ville hatt et svakere markedsgrunnlag. Dette styrker både norsk språk, litteraturmangfoldet og lesernes tilgang til et bredt spekter av bøker.

Konklusjon

Bokhandlerforeningen mener at merverdiavgiftsfritaket for bøker fortsatt må ligge fast. Fritaket er ikke først og fremst et unntak fra et prinsipielt skattesystem, men et effektivt virkemiddel for å styrke norsk språk, ytringsfrihet, litteraturmangfold og lesing. De hensynene som begrunnet fritaket da det ble innført, er fortsatt høyst relevante. I tillegg står Norge i dag overfor betydelige utfordringer knyttet til lesing og leseferdigheter. Dersom målet er å styrke lesingen, sikre et mangfold av litteratur og opprettholde en levende litterær offentlighet, bør bøker gjøres mer tilgjengelige, ikke dyrere.

Norge må ikke skattlegge det frie ord.