Leserundersøkelsen 2026 – hovedfunn
Hovedfunnene fra Leserundersøkelsen 2026 ble lagt frem under Litteraturfestivalen på Lillehammer 3. juni. Åtte av ti har lest eller lyttet til minst én bok det siste året. Det er omtrent like mange som sist. De som leser, leser litt mer enn før og svært mange ønsker å lese mer enn de gjør. Samtidig er det 900 000 nordmenn som ikke leser.
Leserundersøkelsen 2026 er gjennomført av Norstat og Perceptor for Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen.
Flere ønsker å lese mer
Undersøkelsen viser at hele 80 prosent av befolkningen ønsker å lese mer enn de gjør i dag. Det er spesielt småleserne – altså de som leser én til fire bøker i året – som ønsker å lese mer enn de gjør i dag. Men også blant dem som ikke leser, vil over halvparten gjerne komme i gang. Tidsmangel, skjermbruk og dårlig konsentrasjon trekkes frem som de viktigste hindringene. Samtidig viser undersøkelsen at flere har begynt å ta bevisste valg om å scrolle mindre. En tredjedel av dem som har økt lesingen sin, peker nettopp på det som en viktig grunn.
– Det mest gledelige funnet er at leselysten er så stor. Hele åtte av ti ønsker å lese mer enn de gjør i dag, og mange forteller at de aktivt prøver å bruke mindre tid på skjerm. Det gir grunn til optimisme for lesingen, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.
En annen viktig motivasjon for å lese mer er å finne bøker man har lyst til å lese.
– Vi ser at leselysten kommer når folk finner den rette boka, sier Schiøtz. – Derfor er det også så viktig at vi har både gode bokhandler og gode bibliotek hvor folk kan få hjelp til å finne bøker de virkelig har lyst til å lese.
Norsk bokhandel er fortsatt den viktigste kilden til bøker, og brukes av både ivrige lesere, unge og dem som ønsker å lese mer. Leserundersøkelsen viser at syv av ti nordmenn kjøper bøker og de fleste bøker som leses kommer fra bokhandelen.
Fortsatt for mange som ikke leser
Selv om lesingen holder seg stabil, er det fortsatt 19 prosent av befolkningen som ikke leser bøker i det hele tatt. Det tilsvarer om lag 900 000 nordmenn. Blant dem som ikke leser bøker i det hele tatt, pekes det særlig på manglende lesevaner og konsentrasjonsutfordringer. Nesten en tredjedel av ikke-leserne oppgir at problemer med å holde konsentrasjonen er en av grunnene til at de ikke leser.
– Det er veldig positivt at vi ser at trendene innen lesing er i ferd med å snu. Samtidig er vi i Forleggerforeningen først og fremst bekymret for den delen av befolkningen som faller utenfor lesingen. Det er et varig utenforskap som svekker både demokratiet og vår evne til å skape og utvikle ny kunnskap, sier Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen.
– Vi kan ikke slå oss til ro med at nær én million nordmenn ikke leser bøker. Voksnes lesevaner henger tett sammen med barns møte med litteratur, og foreldre som ikke leser selv, leser også sjeldnere for barna sine. Skal vi styrke leselyst og leseferdigheter på lang sikt, må vi derfor lykkes med å få flere voksne til å lese, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.
Nøkkeltall fra leserundersøkelsen 2026
- Majoriteten av befolkningen kjøper og leser bøker, på tvers av kjønn, alder, inntekt og utdanning: 7 av 10 kjøper bøker, mens 8 av 10 har lest eller lyttet til minst én bok det siste året. Det er omtrent likt med forrige undersøkelse.
- De som leser, leser litt mer enn før. I snitt oppgir befolkningen å ha lest 13 bøker i 2025, opp fra 12 i 2023 og en økning på 15 % siden 2021.
- 13% er superlesere og leste mer enn 24 bøker i 2025. Det store flertallet oppgir at de leser et ganske moderat antall bøker per år: 33% av befolkningen leser mellom 1- 4 bøker og 25% leser mellom 5-12 bøker i året.
- Kvinner leser mest: I 2025 leste kvinner i snitt over dobbelt så mange bøker som menn (18,1 mot 7, 8 bøker). 9 av 10 kvinner leser bøker, mens 1 av 4 menn leser ikke bøker.
- 900 000 nordmenn (19% av befolkningen) leser ikke bøker i det hele tatt. Andelen ikke-lesere er stabil siden 2023, men har økt med to prosentpoeng siden 2021. Andelen ikke-lesere er høyest blant menn og de under 20. Blant ikke-leserne er film og serier er den viktigste enkeltgrunnen til ikke å lese bøker, etterfulgt av konsentrasjonsutfordringer og svake lesevaner. Nesten en tredjedel av ikke-leserne oppgir at problemer med å holde konsentrasjonen er en av grunnene til at de ikke leser.
- De fleste av oss ønsker å lese mer, også blant de som ikke leser. 80 % av befolkningen oppgir at de ønsker å lese mer enn de gjør i dag. Skjerm og konsentrasjon er de største utfordringene for lesingen, mens den viktigste motivasjonen for å lese mer er å finne bøker man har lyst til å lese.
- Det er spesielt småleserne som ønsker å få opp lesingen: Hele 91% av de som leser 1-4 bøker i året skulle ønske de kunne lest mer. Over halvparten (61%) av ikke-leserne ønsker også å lese mer.
- Å finne bøker man har lyst til å lese er den viktigste driveren for å lese mer. De som sier de har lest mer, oppgir at de viktigste grunnene til dette er at de har flere bøker de ønsker å lese, etterfulgt av økt leseinteresse og mer tid. Lesing handler ofte om lyst og behov for avkobling: Underholdning og virkelighetsflukt er motivet for om lag 1 av 4 leste bøker.
- Bevisst mindre skrolling er en driver for mer lesing. En tredjedel av dem som leste flere bøker, oppgir at et aktivt valg om å skrolle mindre var en av grunnene til dette.
- De fleste av oss kjøper bøker i bokhandelen, og majoriteten bøkene vi leser kommer derfra: 84 % av oss besøker en bokhandel i løpet av et år, mens 63% kjøper bøker i bokhandelen. 38% har lånt bøker på biblioteket. Majoriteten av leste papirbøker er kjøpt i bokhandelen.
- Papirboka står fortsatt klart sterkest blant leserne, men mange kombinerer formater. Nesten 90% av leserne bruker papirformatet, mens 33% lytter til lydbøker og 18% leser e-bøker.
- 75% av foreldre med barn under 10 år leser for barna sine. 65% leser for barna minst 2–3 ganger i uken, det er en svak økning siden 2023. Nedgangen i andelen foreldre som leser for barna har stoppet opp og andelen som leser for barna er stabil fra 2023.
Om leserundersøkelsen:
Leserundersøkelsen 2026 er gjennomført av Norstat og Perceptor for Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Spørsmålene i årets undersøkelse er tilsvarende gjennomføring i 2022 og 2024. Tidligere måletall i rapporten er hentet fra undersøkelser gjennomført hos Ipsos. Undersøkelsen måler befolkningens lese- og kjøpsvaner, inkludert hvor mange bøker de leser og kjøper i hvilke formater og kanaler. 2268 personer har besvart undersøkelsen, og dataene er vektet etter kjønn, alder, landsdel og utdannelse. Oppsummeringen er gjort av Bokhandlerforeningen.
Stikkord:
