Europakommisjonen har foreslått nye regler for betalinger i handel. Forslaget er nå sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet. Bokhandlerforeningen har levert høringssvar.  

EU-kommisjonen foreslår blant annet en tvungen forordning om maks 30 dagers betalingstid for alle fakturaer, uten mulighet for å avtale noe annet (COM (2023) 355, artikkel 3).  

EU-forslaget negativt for norsk bokhandel  

Bokhandlerforeningen mener en slik forordning vil føre til store vanskeligheter for bokhandlere og negative konsekvenser for forlag og forfattere. Det vil svekke folks tilgang til et mangfold av litteratur.  

 – Vi ønsker ikke at EU-forslaget skal bli innført i norsk lov, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.  

Bøker er ikke som andre varer  

Bøker har lav omløpshastighet og skiller seg dermed fra mange andre varer. I Norge har inntil 90 dagers betalingstid vært praktisert i årevis. Dette bidrar til at forlag og bokhandler fordeler risikoen med å synliggjøre en stor bredde av kjente og ukjente forfattere for leserne. 

Foreningen mener at EUs forslag vil flytte store deler av finansieringsbelastningen over på bokhandelen. Mange bokhandlere har allerede i dag presset likviditet. De vil få problemer med å betale for bøkene de kjøper inn før de har solgt en vesentlig andel videre til leserne.  

Dermed vil bokhandlerne bli tvunget til å fokusere på boktitler med stor etterspørsel. Det vil gi mindre mangfold i tilbudet til leseren, og svekke bokhandelens lønnsomhet. De fysiske bokhandlene vil tape mer enn store online-plattformer som ikke har samme behov for fysisk varelager.  

Vil svekke bokloven 

Bokhandlerforeningens direktør minner om boklovens §10 om betalings-, frakt- og leveringsbetingelser.  

 – EU-forslaget forsøker å løse et problem som allerede er regulert gjennom bokloven. I sin nåværende form vil forslaget bidra til å svekke lovens formål, sier Schiøtz.  

Her er Bokhandlerforenings høringssvar i sin helhet:  

Høringssvar på forslag til ny forordning om kamp mot forsinket betaling i handelstransaksjoner 

Bokhandlerforeningen gir innspill til artikkel 3 (betalingsfrister) i Europakommisjonens forslag COM (2023) 355 til ny forordning om kamp mot forsinket betaling i handelstransaksjoner. 

EU-kommisjonen foreslår en tvungen forordning om maks 30 dagers betalingstid for alle fakturaer, uten mulighet for å avtale noe annet. Bokhandlerforeningen mener dette vil få store negative konsekvenser for hele bokbransjen. Forslaget vil, om det blir innført i norsk lov, medføre store vanskeligheter for bokhandlere og gi negative konsekvenser for forlag og forfattere. Dette igjen vil svekke folks tilgang til et mangfold av litteratur. 

Bøker har lav omløpshastighet og skiller seg dermed fra mange andre varer. I Norge har inntil 90 dagers betalingstid vært praktisert i årevis. Dette bidrar til at forlag og bokhandler fordeler risikoen med å synliggjøre en stor bredde av både kjente og ukjente forfattere for leserne.  

EUs forslag vil føre til en skjevfordeling og flytte hovedvekten av finansieringsbelastningen over på bokhandelen. For de minste bokhandlene vil dette være utfordrende å finansiere. For de største vil det binde titalls millioner i kapital og finansieringskostnader. Konsekvensen blir at bokhandelen blir tvunget til å kjøpe inn få titler oftere, og med større vekt på trygge bestselgere. Det vil redusere lønnsomheten i hele bransjen, og gi et dårligere tilbud til leserne.  

Bokhandlerforeningen mener EU-kommisjonens forslag om betalingsvilkår forsøker å løse et problem som for bokbransjen allerede er regulert i norsk lov gjennom boklovens §10 om betalings-, frakt- og leveringsbetingelser. Vi mener at forordningen og artikkel 3 ikke må innføres i norsk lov. 

Konsekvenser 

I sin nåværende form vil forslaget føre til store vanskeligheter for bokhandlere. Det vil også ha omfattende negative konsekvenser for forlag og forfattere, og på sikt ha en negativ påvirkning på mangfoldet av litteratur: 

• Mange bokhandlere har allerede i dag presset likviditet. De vil få problemer med å betale for bøkene de kjøper inn før de har solgt en vesentlig andel videre til leserne. 
• Bokhandelen vil bli tvunget til å fokusere på boktitler med stor etterspørsel, noe som ville redusere mangfoldet i tilbudet til leseren. Dette ville svekke bokhandelens konkurransekraft og lønnsomhet, og også påvirke forlag og forfattere negativt. 
• Den fysiske bokhandelen vil tape på dette sammenlignet med store online-plattformer som ikke har samme behov for fysisk varelager.  
• Forslaget vil bidra til å svekke formålet i bokloven.  

Dagens reguleringer 

I norsk og europeisk bokbransje er kredittvilkår på 60–90 dager, eller til og med mer, ikke uvanlig. I Norge har slike vilkår vært etablert i årevis gjennom forhandlede avtaler mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen.   

Fra 1. januar 2024 er betalings-, frakt- og leveringsbetingelser for bøker regulert i boklovens § 10. Denne paragrafen tillater nettopp at utgivere og forhandlere kan samarbeide om felles standardbetingelser for betaling, frakt og levering ved omsetning av bøker. Behovet for dette er utredet i høringsnotatene fra Kulturdepartementet. Boklovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, og sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen.  Med «tilgang» menes i denne sammenhengen at innbyggere over hele landet skal ha mulighet til å kjøpe bøker i fysisk bokhandel og på internett.  

I forarbeidene til boklovens forskrifter knyttet til § 10, skriver Kulturdepartementet: «En kostnadseffektiv og god boklogistikk vil komme bransjen og den enkelte bokkjøper til gode. Dette oppnås ved å fastsette fellesbestemmelser for frakt, betaling og levering som skaper samordning av både vare- og pengestrømmer.» Og: «Standardbetingelsene som fastsettes i forskrift bør etter departementets vurdering være deklaratoriske, hvilket innebærer at betingelsene kan fravikes gjennom avtale mellom utgiver og forhandler.» 

Stort utvalg av bøker og lav omløpshastighet 

Lengre betalingsbetingelser bidrar til at både forlag og bokhandler fordeler risikoen med å synliggjøre for leserne et stort mangfold av litteratur av både kjente og ukjente forfattere. 

Bøker har svært lav omsetningshastighet og skiller seg fra andre varer. Hvis forordningen blir innført i norsk lov, på bekostning av bokloven, vil det få store konsekvenser for flertallet av landets bokhandlere, særlig i distriktene. Årlig omløpshastighet på bøker i bokhandelen varierer fra cirka én til tre avhengig av bokhandelens størrelse og beliggenhet. De fleste bokhandler er små eller mellomstore.  

Hvert år utgis tusenvis av nye bøker.  Bokhandlere kjøper inn kontinuerlig, og tilbyr og presenterer et bredt sortiment over lang tid. Salget varierer kraftig gjennom året, med topper i visse måneder og lavt salg i andre. Noen få bøker selger store volum, men de fleste selger få eksemplar.  

De siste årene har norsk bokhandel solgt cirka 50 000 ulike norske titler (isbn) fra over 1350 forskjellige forhandlere. De 100 mest solgte boktitlene i fjor utgjorde kun 17 prosent av det totale volumet av bøker som ble solgt. Bokhandelen selger med andre ord en enorm bredde av ulike bøker. Forslaget om en «godkendelses- eller kontrolprocedure» for hver avtale som inngås, vil derfor skape en enorm og uoverkommelig byrde for små og mellomstore bedrifter. Dette gjelder ikke kun for bøker, men for alle varer som selges i en bokhandel. Bøker utgjør cirka 60 prosent av varene som tilbys til kunden. 

Diskusjoner i EU 

EU kommisjonens forslag likestiller i utgangspunktet alle varer i sitt forslag. Det har imidlertid blitt drøftet unntak for «slow moving goods» med inntil 60 dagers betalingsfrist. Det er positivt at varer med lav omløpshastighet kan få et unntak, men når det gjelder bøker, er 60 dager for lite.   

Det er også drøftet at unntaket for «slow moving goods» kun skal gjelde for små og mellomstore forhandlere, ikke kjeder. Vi advarer mot et slikt skille. De fleste av landets bokhandler er små og mellomstore, uavhengige om de er selvstendige eller en del av en kjede. I Norge utgjør bokhandlerkjedenes butikker en stor andel av bokhandlernettverket også i distriktene. Både egeneide og kjedeeide bokhandler er helt avgjørende for god tilgjengelighet til litteratur over hele landet. Å utelukke større bokhandler og kjeder fra fleksible betalingsvilkår vil gjøre betydelig skade for hele bokas verdikjede. 

Det er også viktig å være klar over at forlagene i dag krever at alle bokhandlere stiller med svært dyre bankgarantier for å få kjøpe forlagenes bøker. Hvis bokhandelen får tvungen betalingsfrist på 30 dager i tillegg til dagens bankgaranti, samt en eventuell avanseregulering, vil det få store negative økonomiske konsekvenser. Det vil gå utover tilgangen til bøker for norske lesere.    

Bokhandelen er den aktøren som når aller flest lesere. Bokhandlerforeningen mener det vil være svært negativt å innføre reguleringer som reduserer folks tilgjengelighet til et mangfold av bøker. I en tid hvor lesingen går ned, kan vi ikke ødelegge de virkemidlene som fungerer. 

Bokhandlerforeningen støtter også innspillet til EIBF (European and International Booksellers Federation) som er sendt til EU-parlamentet.