Les de ulike avtalene her >>

Gjennomgang av vesentlige endringer

Vi har hatt samhandlingsregler for bøker siden 1957. Det bærende elementet har hele tiden vært den faste bokprisen. På 60-tallet kom de første bransjeavtalen og frem til 80-tallet var bokhandelen eneforhandlere av bøker. Innkjøpsbetingelsene var regulert, og det var både lager-og gjenkjøpsplikt for bokhandelen. Fastprisperioden var utgivelsesåret og de to etterfølgende kalenderår.

Fra 1998 kunne andre salgskanaler også selge bøker. Det ble individuelle forhandlinger mellom forlag og bokhandel (etter ønske fra forleggerne). Lagerplikten ble fjernet, og erstattet med frivillige abonnement. Fastprisperioden var utgivelsesåret pluss et år. Dette var den første store dereguleringen.

Frem til 2004 kunne Konkurransetilsynet gi dispensasjoner for samarbeid som var i strid med loven. Med den nye konkurranseloven fra 2005, krevde en videreføring av avtalen unntak fra loven. Det ble vedtatt en unntaksforskrift fra Konkurranseloven med hjemmel i konkurranseloven § 3 som sier at” Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra hele eller deler av denne lov for bestemte markeder eller næringer.” Nå gjaldt unntaket hele markedet, ikke bare for medlemmer i Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Bransjeavtalen byttet navn til Bokavtalen. Tidligere hadde bokklubbene enerett til å selge fastprisbøker med rabatt på 25 prosent. Fra 2006 var det like konkurransevilkår mellom salgskanalene og mulighet til å gi 12,5 % rabatt på bøker i bokgruppe 3 og 4. Bokhandelen mistet sin enerett til å selge skolebøker. I tillegg ble fastprisperioden kortet ned og gjaldt for utgivelsesåret og frem til 1. mai.

Det ble vedtatt et enkeltunntak for fagbøker til 31.12.2005 med hjemmel i Konkurranseloven § 13. Etter sterkt press fra bransjen ble dette enkeltunntaket forlenget i statsråd 21. desember 2005 for å gi tid til vurdering og høring av eventuelle unntaksforskrifter. Unntaket ble videreført frem til 1.7 2006. Deretter var det årlige kamper og ettårige enkeltunntak for bokgruppe 2 frem til 31.12.2010. Sommeren 2010 sendte Kulturminister Anniken Huitfelt en pressemelding om at unntak for allmenn litteratur skulle forlenges i fire år, men at enkeltunntaket for fagbøker skulle opphøre og at det skulle være frie priser på fagbøker. En stor mobilisering i bransjen sikret at fagbøker ble innlemmet i forskriften og i 2012 ble unntaket videreført.

I avtalen fra 2009 ble fastprisen uavhengig av format (eksempelvis både papirbøker, lydbøker og e-bøker). Avtalen inneholdt nye litteraturabonnement. I 2009 ble det innlemmet en protokoll à 17. november 2008 for å demme opp for indirekte rabatter gjennom bundling med andre produkter.

Avtalen à 17. mars 2014 bygget på den tidligere avtalen og skal legge til rette for å bevare og utvikle norsk språk, samtidig som den stimulerer innovasjon og konkurranse i et lite språkmarked. Det ble også innarbeidet prinsipper for forhandlingene mellom forlag og bokhandel, blant annet for å ivareta mindre aktører. Fastprisen ble også frikoblet fra ISBN. Inn kom også en bestemmelse om at e-boka får fripris når pocketboka blir utgitt.

Avtalen fra 2017 hadde et nytt litteraturabonnement tilpasset de minste bokhandlene. I 2017 ble de innlemmet en protokoll som tydeliggjorde at strømmetjenester var underlagt leveringsplikt. I 2019 ble utløpsdatoen opphevet slik at unntaksforskriften virker på ubestemt tid. I 2021 fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjeringsmakt og har satt i gang arbeid med å innføre en ny boklov.

Les de ulike avtalene her