Bjørnsonstipendet 2021 ble delt ut til Sandra Lillebø under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 8. september. Det var direktør i Bokhandlerforeningen, Anne Schiøtz, som delte ut stipendet på vegne av alle landets bokhandlere.

I år er 25 år siden Bokhandlerforeningen etablerte stipende stipendet sammen med Forfatterforeningen og Bjørnsonfestivalen.  Det er det faglitterære rådet i Forfatterforeningen som innstiller vinnere.  Vinneren ble offentliggjort i juni, men selve utdelingen av stipendet fant sted under åpningen av Bjørnsonfestivalen . Stipendet er på 25 000 kroner.

Juryens begrunnelse

Sandra Lillebø er født i 1978 i Ålesund og er bosatt i Bergen. I 2011 debuterte hun som forfatter med diktsamlingen Navnet på den ensomme er frigitt. I 2016 utkomnok en diktsamling, Alt skal skinne og blø,til svært positive kritikker. I tillegg har Sandra Lillebø virket som journalist og kritiker, blant annet i Klassekampen og i Morgenbladet. Det var likevel først ved utgivelsen av hennes første roman, Tingenes tilstand i 2020 at hun fikk sitt gjennombrudd i en bredere offentlighet.

Tingenes tilstand kretser rundt relasjonen mellom en datter og hennes mor, et forhold som har blitt spent til bristepunktet på grunn av morens schizofreni. Det er sykdommen som er romanens omdreiningspunkt: hvordan den gjennom hele oppveksten manifesterte seg som omsorgssvikt, ensomhet og utenforskap for hele familien. Selv om datteren nå har blitt voksen, med egne barn, er hun fortsatt preget av dette. Hun har et vaklende selvbilde, sporadiske sammenbrudd og lever i evig angst for selv å bli syk. Hun var barnet som beskyttet sin mor inntil hun, for å beskytte seg selv, ble tvunget til å slå hånden av moren og kutte all kontakt. Romanen har en fragmentert og episodisk karakter, den skifter raskt og uanstrengt mellom fortid og nåtid, barndom og voksenliv. Forfatteren har en usedvanlig evne til å finne slående formuleringer og presise bilder, uten at det på noen måte oppleves som anstrengt eller påklistret,noe som gjør leseopplevelsen frydefull på tross av den dystre tematikken. Allikevel er det først og fremst forfatterens refleksjonsevne, kombinert med den personlige og kunstneriske nødvendigheten som gjennomsyrer verket, som gjør Tingenes tilstand så vellykket.

Sandra Lillebø skriver fordi hun må. Hun har ikke annet valg. Samtidig er det ikke til å underslå at dette også gjør boken problematisk. Det eksisterer knapt noe skille mellom forfatteren og romanens jeg-person. Forfatteren legger heller ikke skjul på at romanen tar utgangspunkt i det virkelige livet og handler om levende personer. Hun er seg bevisst at dette er problematisk, kanskje til og med umoralsk, hun diskuterer det med seg selv –og dermed med oss. Nettopp dette, at vi som lesere får lov til å følge en romans tilblivelse fra innsiden, er med på å gjøre Tingenes tilstandtil en bemerkelsesverdig og viktig bok.