Selv de som ikke har tenkt seg i bokhandelen kommer innom

Kristin Sæter Kvilhaug (30) er utdannet litteraturviter og er butikksjef på Ark Sandaker senter. Kanskje ikke den typiske bokhandelen som blir trukket frem oftest i mediene, men  likevel er viktig for å få bøkene ut til folk, mener hun.

 – Det som er spesielt med å drive bokhandel på et nærsenter, er at selv de som ikke egentlig skal i bokhandelen kommer innom, for eksempel for å kjøpe et kort. Også blir de nysgjerrige. Eller noen kan gå forbi og se at oi, den boka snakket venninnen min om, eller den har jeg sett på en reklame. Også går de inn og gir den boka en sjanse.  

Man blir rett og slett minnet på at det finnes bøker?  

– Ja, nettopp! Å ha bokhandler på kjøpesentre får folk inn i butikken, og gjør bøker mer tilgjengelig for folk, rett og slett. 

Stor variasjon blant kundene

Sandaker er et nærsenter som har nesten «alt», og dermed er det også mange forskjellige kunder som besøker bokhandelen.

– Der er alt fra Arild på 72 år som leser sakprosa og er glad i litteratur om andre verdenskrig, til småbarnsforeldre som vil at barna skal lese mer, forteller Kristin.

Hun synes noe av det beste med jobben er å anbefale bøker til kundene.

– Det er morsomt når det er litt utfordrende. Du har jo dem som har samme smak som deg, hvor du vet akkurat hvor du skal gå. Men så er det dem som det kanskje er litt vanskeligere å finne noe til, hvor du må jobbe litt mer. Da merker jeg at det er en fordel at jeg kan mye om litteratur og har lest så mye forskjellig. 

Gøy å finne bøker som hjelper barna å lese

De selger mye barnelitteratur i bokhandelen, og får ofte besøk både av foreldre og barn.

– Det er alltid veldig gøy når barn og unge er innom og ser etter bøker, eller når jeg kan hjelpe foreldre å finne bøker som kan hjelpe barna å lese. De er jo fremtidens lesere, så det er veldig viktig, sier Kristin.

Ofte anbefaler hun tegneserieromaner som et godt sted å starte for litt mindre vante lesere.

– Det har blitt et slags springbrett for veldig mange, og skaper leseinteresse hos mange barn og unge. Så forteller foreldrene at barna ofte går videre til bøker med mer tekst og mindre bilder senere.

Booktok og lesing på engelsk: Først og fremst positivt

Kristin forteller at Booktok har bidratt til at flere ungdommer besøker bokhandelen enn før. Særlig handler de mye engelsk litteratur, noe som merkes godt på salget.

– Først og fremst synes jeg det er veldig positivt at Booktok bidrar til å skape en interesse for lesning hos unge. Mitt område er jo engelsk litteratur, det hadde jeg ansvar for også før jeg ble butikksjef. At ungdom interesserer seg for et annet språk, og blir gode i det, det synes jeg bare er flott.  

Men er det foruroligende hvis norsk ungdom leser mest på engelsk? 

– Jeg er ikke den rette til å spørre om det, for jeg leser veldig mye engelsk selv. Men jeg er en optimist her. Jeg tror ikke engelsk truer norsk litteratur. Det er jo noe med det at hvis du først blir en leser, og du leser engelsk, så kan det godt hende du begynner å lese mer norsk etter hvert. Og det er jo bedre at folk leser i det hele tatt – fremfor å ikke lese. 

All lesing er god lesing

For én ting har Kristin blitt helt klar på etter at hun begynte å jobbe i bokhandel – nemlig at all lesing er verdifull. 

– Jeg synes det er viktig å få frem at all lesing er god lesing! Da jeg begynte i bokhandel, var jeg nok preget av at jeg hadde studert litteratur. Nå tenker jeg at så lenge folk finner glede i bøkene de leser og får noe ut av det så er det det viktigste. Om det så er en sakprosabok, Lucinda Riley eller den nyeste boka til Elena Ferrante. 

Og én bok kan jo ofte være veien til flere:  

 – Hvis du har hørt om en bok og leser den, så får du kanskje lyst til å lese mer. 

Innimellom må man ta en sjanse på de mindre forfatterne 

Kristin er selv en aktiv leser, følger godt med på hva som beveger seg i det litterære landskapet, både gjennom tradisjonelle og sosiale medier og samtaler med kunder. Det tar hun også hensyn til når hun bestiller inn bøker. 

– En utfordring jeg har er jo å balansere små og store titler i bokhandelen. Det er jo noe med at man må forholde seg til lister og tall. Men så må man innimellom ta en sjanse på de litt mindre forfatterne og ting man kanskje brenner for selv.

Da hender det hun finner noe nytt, og klarer å skape interesse for det, forteller hun. 

– Jeg kjøper aldri inn noe jeg ikke tenker jeg kommer til å selge. Men det er jo titler som andre kanskje ikke ville tatt inn, som jeg tar inn fordi jeg vet at jeg liker og kan selge dem. Det oppfordrer jeg også mine ansatte til å gjøre: At de alltid sørger for at de har favorittbøkene sine stående i hyllene. Da har de alltid noe å gå til som de brenner for og virkelig kan prate om. 

En akademiker med lidenskap for litteraturformidling 

Kristin hadde studert både psykologi, musikk og opera, før hun fullførte mastergraden i litteraturvitenskap for litt over et år siden. 

– Bøker er en interesse jeg alltid har kommet tilbake til, så det ble naturlig at det var det jeg skulle drive med. Bøker er jo noe av det viktigste vi har, spør du meg. De betyr så mye og kan endre så mye, sier hun.  

Engasjementet for litteratur håper hun å formidle videre til andre. 

– Da jeg begynte i Ark fant jeg ut at jeg brant for litteraturformidling. Å hjelpe folk med å finne en bok for dem eller til andre, og det å ha gode samtaler om bøker.  

Møtene er noe av det viktigste med bokhandelen 

Møtene mellom leserne og de ansatte – veiledningen og de gode samtalene om litteratur – er en viktig årsak til at vi fortsatt trenger bokhandler, mener Kristin.  

– Det er jo mye som er bra med netthandel, og det er praktisk å få bøker hjem i posten. Men du går glipp av møtene og de gode samtalene. Og du får ikke den samme eksperthjelpen. I bokhandelen kan du gå rett inn og møte en person som kan mye om litteratur, og få hjelp til å finne noe til deg. De møtene betyr mye!