Tar ikke utfordringene på alvor 

Skal vi ha et velfungerende demokrati, med en befolkning som kan delta i samfunnsdebatten, trenger vi et mye større krafttak for lesing.  

–  Vi er selvfølgelig glade for alle friske midler til lesing, men mener samtidig at ambisjonene må opp, sier Bokhandlerforeningens direktør Anne Schiøtz. –  Når regjeringen har vært så tydelige på de leseutfordringene vi står overfor, bør vi kunne forvente en langt mer ambisiøs satsing.  

Savner svenske tilstander 

I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen foreslått å sette av 20,1 millioner kroner i nye midler til litteratur og lesing i 2025, i tillegg til 23,3 millioner kroner fra tippemidlene. Pengene fordeles blant annet på skolebibliotek, innkjøpsordningene, leseorganisasjoner, litteraturformidling og litteraturhus. 

Selv om over 40 millioner kroner kan høres mye ut, er det en ganske forsiktig sum i den store sammenhengen. Ser vi for eksempel til vårt naboland Svergie, som har leseutfordringer som ligner våre, har de brukt langt større summer på å møte problemene.  

–  I Sverige har de møtt den pågående lesekrisen med nesten 2 milliarder i midler. Vi skulle gjerne sett at den norske regjeringen gjorde et lignende krafttak, sier Schiøtz. 

Lesing er nødvendig for demokrati og inkludering 

De forsiktige midlene som settes av, tyder på at man ikke tar inn over seg alvoret i de stadig synkende leseferdighetene. Regjeringen snakker mye om demokratiet og inkludering, men overser tilsynelatende hvor avgjørende leseferdigheter er for deltagelsen i både demokratiet og arbeidslivet.  

–  For eksempel har man satt av 770 millioner for å få flere i jobb. Det er vel og bra! Men gode leseferdigheter er jo nettopp avgjørende for å komme seg inn i arbeidslivet. Manglende leseferdigheter skaper på den andre siden utenforskap og arbeidsledighet, sier Schiøtz.

Hva med de voksne leserne?  

Både leselyststrategien og statsbudsjettkronene er nesten utelukkende rettet mot barn og unge. Men hva med de voksne leserne? For ja – lesende barn blir (forhåpentligvis) lesende voksne. Men for å skape lesende barn trenger vi også lesende voksne. Og for å sikre demokratiet, språket og den opplyste samtalen, trenger vi en hel befolkning som leser.  

Skal vi lykkes med å styrke leseferdighetene, trenger vi en langt mer ambisiøs satsing på lesing – også i kroner og øre. Klarer vi ikke å snu den negative lesetrenden, vil kostnadene på sikt bli langt større.