Evnen til å lese og skrive er avgjørende for utdanning, kritisk tenkning og muligheten til å delta i samfunnet. Lesekompetanse styrker både skoleprestasjoner og språkutvikling, og en lesende befolkning er avgjørende for et fungerende demokrati. Da er det svært bekymringsfullt at vi ser at dagens foreldre leser mindre for barna sine og at elever leser dårligere enn før. Mer enn noen gang trenger vi politikere som gjør en tydelig innsats for å få leseferdighetene opp, og ikke fjerner virkemidler vi vet fungerer.

Kunnskapspartiet Høyre skriver i sitt partiprogram at «det er viktig å legge til rette for leseinteresse og leseferdigheter så tidlig som mulig». Likevel har partiet i sine alternative statsbudsjett de tre siste årene foreslått å fjerne momsfritaket på bøker. Dette ble nylig omtalt i NRK under overskriften «Høyre vil ha dyrere bøker«.

Hvorfor er det en dårlig idé å fjerne momsfritaket på bøker? 

• Dyrere bøker betyr mindre lesing – det er det siste vi trenger akkurat nå. Momsfritaket er et av de mest treffsikre språkpolitiske tiltakene vi har. Nullmoms gir lavere bokpriser og gjør at flere har råd til å kjøpe bøker. Det bidrar til at flere norske forfattere kan skape ny litteratur, få bøkene sine utgitt og at disse blir tilgjengelige for lesere i bokhandler og bibliotek over hele landet.
• Moms på bøker vil gjøre bøker dyrere. En ny bok som i dag koster 400 kroner, vil koste 500 kroner med moms. Dette vil føre til at færre kjøper bøker, og særlig påvirke de som har minst å rutte med, som studenter og barnefamilier.
• Moms på bøker vil svekke det norske språket og utfordre ytringsfriheten. Momsfritaket på bøker ble innført i 1970 for å styrke norsk språk, ytringsfrihet og litteratur. I den verden vi lever i nå er dette viktigere enn noensinne. Bøker er ikke bare en vare; lesing er vesentlig for å bevare språk, kultur og identitet, fremme sysselsetting, beredskap og demokrati – og for å motvirke utenforskap. Når lesingen kommer under press, utfordres hele samfunnet.

Forslaget om å innføre moms på bøker er basert på feil premisser

Høyres argumentasjon for å fjerne momsfritaket på bøker, er i stor grad basert på antagelser som er beviselige feil:

• Påstand: Høyre argumenterer for at momsfritaket er lite treffsikkert og at det i hovedsak støtter bestselgere.
  Fakta: Folk leser enormt mye forskjellig om absolutt alt mulig. Bestselgerne utgjør bare en liten del av det totale boksalget. De 100 mest solgte titlene utgjorde for eksempel bare 16 prosent av boksalget i bokhandelen i fjor. (Kilde: Bokhandlerforeningens salgsstatistikk).
• Påstand: Høyre argumenterer for at det primært er mennesker med middels og romslig økonomi som kjøper bøker.
  Fakta: Bokkjøpere finnes i alle grupper, fra de med lav til høy utdannelse og lav til høy inntekt. (Kilde: Leserundersøkelsen 2024).
• Påstand: Høyre argumenterer for at det er mer treffsikkert å styrke innkjøpsordningene i biblioteket, enn å bevare momsfritaket.
  Fakta: Flertallet av bøkene vi leser kommer fra bokhandelen. I løpe av et år er det over dobbelt så mange som besøker bokhandelen enn biblioteket. Folk må kunne både låne og kjøpe bøker. Språkpolitisk er det lite som er mer treffsikkert og effektivt enn et tiltak som forholder seg til all publisert litteratur i Norge, i stedet for å ha systemer som skal sile ut bare noe (som for eksempel innkjøpsordningene). (Kilde: Leserundersøkelsen 2024).
• Påstand: Høyre argumenterer for at momsfritaket ikke hjelper norsk språk spesielt, fordi det er språknøytralt.
  Fakta: Konkurransen fra engelsk og andre språk er langt sterkere i dag enn i 1970, da momsfritaket ble innført nettopp med begrunnelsen om å skjerme det norske språket. Skatt på bøker vil bare øke prisforskjellen mellom norsk og engelsk, i disfavør av norske bøker.
• Påstand: Høyre argumenterer for at en økning barnetrygden eller reduksjon i skattene vil gjøre at folk får mer penger til å kjøpe bøker.
  Korreksjon: Økt barnetrygd eller lavere skatt generelt betyr ikke at flere kjøper bøker – spesielt ikke om det samtidig innføres skatt på bøker slik at disse blir betydelig dyrere. Momsfritaket er derimot en direkte, målrettet støtte til lesing og språk.

Momsfritaket er en investering i fremtidens lesere

Momsfritaket er ikke først og fremst et privilegium for bokbransjen – det er et kultur- og språkpolitisk virkemiddel som fungerer. Det sikrer lavere priser, tilgjengelighet til et stort utvalg av litteratur og en sterkere leselyst i befolkningen. Og ikke minst: det er en investering i fremtidens lesere.  Hvis vi vil fortsette å være et lesende folk, må vi holde fast på de politiske tiltakene som virker. Å fjerne momsfritaket er å svekke norsk språk, kultur og demokratisk deltakelse.  

Bokhandlerforeningen er, sammen med resten av litteraturfeltet, klare til å kjempe FOR lesing og MOT moms på bøker! Vi kan og må ikke ha avgifter på det frie ord!