Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann åpnet markeringen og fortalte om bakgrunnen for arbeidet med ny boklov, som skal ledes av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Forfatter Olaug Nilssen, forlegger Per Nordanger, bokhandler Åshild Vere Jacobsen, biblioteksjef Leikny Haga Indergaard, litteraturkritiker Bernhard Ellefsen og Håkon Havik fra strømmetjenesten Storytel, delte sine forventninger til ny boklov. Hele innlegget til Åshild Vere Jacobsen kan du lese lenger ned.

Innlegget til bokhandler Åshild Vere Jacobsen, Norli Farsund

«Det er stas å få være bokhandelens stemme i dette selskapet, når arbeidet med ny boklov skal startes opp.

Jeg er i godt selskap til vanlig også; vi er nesten fem hundre bokhandler i dette lille landet. Men det høye tallet er jo ikke noen tilfeldighet, det er et resultat av en villet politikk og et godt regulert bokmarked. Vi har hatt en avtale mellom partene i bransjen gjennom mange tiår, som med fastpris, abonnementsordninger, skaffeplikt og leveringsplikt har sikret bredde i bokutgivelser og spredt bokomsetning. Avtalen har vært basert på en gjensidig forståelse mellom aktørene av hva som gagner litteraturen, og avtalen har tjent både bransjen og leseren godt gjennom mange år.

Men noe har skjedd. Enkelte aktører på forlagssiden vil ikke være en del av dette grunnleggende samarbeidet – som gir oss unntak fra konkurranseloven, momsfritak og som er utformet for å sikre spredning av litteratur og bevaring av norsk språk. Noen forlag ønsker å agere fritt, uten å måtte ta hensyn til fastpris eller førsteeksemplarer. Førsteeksemplar, det å gi bokhandelen ett eksemplar til 70% rabatt, er jo en utmerket måte å få bredden ut i bokhandelen – i utstillingsvinduet – uansett om dette befinner seg på Karl Johan eller i Kjøllefjord. Og veldig viktig for forfatterne. Synd å være forfatter hos et forlag som ikke tilbyr førsteeksemplar, vil jeg si.

Men altså, når store aktører ikke vil være med på dette felles løftet, som har sitt utgangspunkt i fastprissystemet, når store forlag ikke vil yte sin skjerv – da er jo ikke lenger en bokavtale godt nok. Da må vi må en boklov. En lov som gjelder for alle aktører. Alle må bidra hvis vi skal klare å videreføre det gode arbeidet – dette LAGspillet – som er nødvendig for å sikre spredning av litteratur i framtida, både når det gjelder bredde og kvalitet.

Og jeg stemmer for å gjøre det enkelt; kutt ut den snåle maksrabatten på 12,5% (!) som egentlig ikke har noen annen funksjon enn å forvirre bokkjøperen. Det er faste priser på bøker, sier vi, men ikke heeelt faste, du kan spare 25 eller 43 kroner hvis… Nei. Handlingsrommet er så lite at det har ingen praktisk betydning for noen. Gjør det enkelt; fastpris er fast pris for alle formater i en fast periode. Hvor lang bør den perioden være? Den må i hvert fall ikke være kortere enn den er i dag – utgivelsesåret og fram til første mai året etter. For enkelte titler er jo dét allerede så lite som 5-6 måneder med fast pris.

Det er viktig med markedsregulerende virkemidler. Men det er også viktig at det gjøres enkelt. Jeg håper på en enkel lov som sikrer like vilkår, uansett format eller kanal, men som ikke regulerer mer enn det som er nødvendig. Regler for rabatt, for eksempel, tror jeg ikke er verken nødvendig eller klokt.

På mine 25 år som bokhandler har verden og hverdagen blitt snudd opp ned. En digital revolusjon har funnet sted, og ingen er uberørt: verken forfatter, forlag, bokhandel, bibliotek – eller leser. Alle har måttet omstille seg, og vil måtte gjøre det igjen. Derfor er det viktig at en boklov tar hensyn til alle de ulike forretningsmodellene og kanalene og formatene som vi nå har å hanskes med. Og det må være rom innenfor loven for det vi ennå ikke har sett; for utvikling og innovasjon og omstilling.

For den fysiske bokhandelen i distriktet har evne og vilje til omstilling vært helt avgjørende. Da salget av skolebøker til grunnskolen falt bort for rundt 15 år siden, forsvant mye av driftsgrunnlaget for mange bokhandlere. Mange, meg selv inkludert, ble tvunget til å ta en grundig gjennomgang av egen rolle; vi måtte finne fram til formidleren som hadde kommet litt i skyggen av leverandøren. Selv ble jeg mer bevisst hvilket ansvar og hvilken mulighet jeg har som bokhandel i et lokalsamfunn; jeg skal sørge for at folk i Farsund har tilgang til et mangfold av litteratur, både det de vil ha – og det de ikke visste at de ville ha. Det ukjente skal de kunne oppdage i bokhandelen fordi vårt norske system sikrer bredde og kvalitet uavhengig av hvor du bor. Men mer enn dét; jeg skal tilby Farsundsfolk litterære opplevelser; bokbad, foredrag, opplesninger – opplevelser som man kanskje forbinder med større steder enn lille Farsund.

Og det er ikke bare meg. Bokhandlene er viktig kulturhus i mange småbyer og tettsteder. Så viktige at vi faktisk har et statlig program som jobber for at bokhandler i utkanten skal overleve. Merkur-programmet anerkjenner at folk i distriktet trenger mer enn mat i magen hvis de skal trives og bli boende. Og da er det avgjørende at vi har et avtaleverk som sikrer gode og nødvendige rammebetingelser for å få dette til.

Jeg er veldig spent på å følge det viktige arbeidet som nå skal settes i gang – jeg hilser en boklov velkommen. Takk for meg».