200 000 til norsk science-fiction poesi. “Holder det til en enveisbillett til Mars?!” 

Stipendet på 200 000 NOK går til Maria Dorothea Schrattenholz. Schrattenholz debuterte i 2015 med diktsamlingen Atlaspunkt, som hun ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for. I 2021 utkom hennes andre diktsamling Protosjel, som vekket stort begeistring hos kritikerne. I juryens begrunnelse står det følgende: 

“Protosjel tar leseren med på en reise til fremtiden, den gir oss teknologi og filosofi kledd i poetiske gevanter, men diktene handler samtidig om tradisjonelle sentrallyriske emner som kjærlighet, sorg og tap. Maria Schrattenholz evner på forbløffende vis å kombinere alt dette. Hun skriver filosofisk, men samtidig kroppslig og nært, briljerer med treffende bilder og presise beskrivelser. Det er rett og slett glimrende utført og resultatet blir noe nær en egen sjanger, en stort anlagt science-fiction poesi.” 

– Protosjel handler om mye, og jeg tror ikke den kunne rommet så mange tema og erfaringer om den ikke var skrevet i form av science fiction. Jeg har vært interessert i science fiction siden barndommen, og har alltid vært drevet av en sterk nysgjerrighet og undring over verden, sier Schrattenholz. 

På spørsmål om hva hun tenkte da hun mottok prisen svarer hun: 

– Min første tanke var: «Holder det til enveisbillett til Mars?!» Neida. Jeg er veldig takknemlig over denne anerkjennelsen av alt arbeidet jeg har lagt ned i bøkene mine. Å motta dette stipendet betyr at veien inn i arbeidet med neste bok blir litt lettere. 

Skriver på dialekt – uten hensyn til alminnelige rettskrivningsregler 

Eirik André Skrede mottar et av stipendene på 60 000. Skrede ble født i 1980 og bor i Lakselvbukt i Troms. Han debuterte i 2010 med lyrikksamlingen Dødendøden. Krængk (2021) er Skredes tredje utgivelse og første roman. Boka handler om Naijsolaisn som jobber i bokhandel, og oppdager at sjefen er blitt avhengig – ikke av amfetamin eller crack – men av å bli krenket! Noe av det mest oppsiktsvekkende ved utgivelsen er kanskje at hele boka er skrevet på dialekt fra Lakseelvbukt i Troms, hvor Skrede selv er født og bor.  

“Til alt overmål er romanen skrevet på dialekt, i et slags lydspråk, med ordene skrevet nøyaktig slik de blir uttalt, helt uten hensyn til alminnelige rettskrivingsregler. Det er et originalt grep som gjør lesingen krevende, men som forbløffende nok også er berikende når man først har knekket koden. Krængk er morsom og ellevill, men romanen er noe mer enn bare en harselas over samtiden, den har en klo som avslører Eirik André Skredes skarpe blikk på sin samtid”, skriver juryen i sin begrunnelse.  

Sluttet i psykologjobben for å skrive på heltid

Det andre stipendet på 60 000 går til Svanhild Amdal Telnes. Telnes er utdannet psykolog, og debuterte i 2018 med diktsamlingen Om nettene bruker mor dråpeteljar. I 2021 kom hennes andre diktsamling Å jage en hjort i døden. Diktene handler om en gruppe mennesker forlater sivilisasjonen og går i land på en øy for å skape et egalitært, utopisk samfunn. Om tildelingen skriver juryen: 

“Dette er originale og særpregete dikt som forteller en fascinerende historie. Samtidig er diktene poetiske, vakre og naturnære. Svanhild Amdal Telnes er utvilsomt en av våre mest lovende lyrikere.” 

– Det er skikkeleg gjevt å få Bokhandelens forfattarstipend! Bare tre veker før eg fekk vite om tildelinga hadde eg slutta i heiltidsjobben min som psykolog, for å skrive på heiltid. Beskjeden om stipendet kom altså på best tenkjeleg tidspunkt, både som inntekt og som ei stadfesting av at nokon verdsette det eg hadde skrive tidlegare, og i tillegg heia på at eg skulle fortsetje.  

– Å bu i eit land der kunsten og det frie ord er verna om, og dette i tillegg vert verdsett med økonomiske ordningar som stipend, gjer meg audmjuk i ei tid der dette ikkje er sjølvsagt i Europa, legger hun til. 

Skal bruke stipendet på å frigjøre skrivetid 

Bokhandelens forfatterstipend deles fortrinnsvis ut til forfattere i etableringsfasen. Mottakerne understreker at de setter stor pris på at stipendene gir dem mulighet til å bruke mer tid til å skrive.  

— Jeg skal bruke stipendet på å frigjøre skrivetid! Jeg bruker mye tid på fordypning, research og tankeprosesser, som er en av grunnene til at det har tatt meg rundt fem år å ferdigstille hver bok, sier Schrattenholz.  

— Framover er eg så heldig at eg no har både tid og midlar til å skrive, og eg håpar å kunne fortsetje å skrive dikt med narrativ og samanheng, som eg har gjort i dei to fyrste samlingane mine, men òg finne heilt nye uttrykksformer, sier Telnes. 

— Vi vet at noen bøker tar lang tid å skrive, og at det tar tid både å skape ny litteratur og bygge opp nye forfatterskap. Nettopp derfor er det så viktig at det finnes stipender for nye forfattere, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen. 

7 millioner bokhandler-kroner til over 100 forfattere  

Hvert år deler bokhandlerforeningen ut 435 000 tusen kroner fordelt på 6 stipender. Fra det første stipendet ble delt ut i 1997 og frem til i dag, har Bokhandlerforeningen på vegne av norske bokhandler gitt ut over 6.5 millioner kroner og 97 forfatterstipend. Inkluderer vi årets mottakere får vi et tall på over 7 millioner kroner – og passerer 100 mottakere.  

— Bokhandelens forfatterstipend har etablert seg som et stipend det er en anerkjennelse å få. Fint er det også at stipendene vektlegger nye og sterke forfatterskap. Jeg husker selv godt hvor glad jeg ble for å bli tildelt det etter andreboka mi. Jeg vet også veldig godt, både fra mitt virke som forfatter og nå som leder i Forfatterforeningen hvor viktige stipend er og hvilket knapphetsgode det er. Av den grunn er også Bokhandelens forfatterstipend helt avgjørende. Stipend gjør at det blir skrevet fram en variert og mangfoldig litteratur. Det bidrar Bokhandelens forfatterstipend til, sier Heidi Marie Kriznik, leder av den Norske Forfatterforening.