Representantforslag om et styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens (Dokument 8:249 S (2025-2026)

Bokhandlerforeningen vil særlig kommentere forslag 8 om krav til tydelig merking av KI-generert innhold i medier, kulturprodukter og kommersiell bruk.

Vi viser ellers til vårt høringssvar til Prop. 41 LS (2025–2026) Endringer i åndsverkloven mv. Her påpeker vi at vi er bekymret for at den foreslåtte gjennomføringen av reglene om tekst- og datautvinning gir rettighetshavere et utilstrekkelig vern. Vi mener derfor at Stortinget bør be regjeringen aktivt følge og påvirke politiske prosesser i EU for å sikre reelle muligheter for rettighetshaverne til å kunne reservere seg mot tekst- og datautvinning på en hensiktsmessig måte og til å kunne lisensiere bruken av sine verk og arbeider også på dette området.

Om behovet for merking

Bøker har en særskilt rolle i samfunnet. De utvikler og bevarer norsk språk, bidrar til kunnskap og kritisk tenkning, og er en viktig forutsetning for ytringsfrihet, demokratisk deltakelse og et opplyst offentlig ordskifte. Tilgang til pålitelig informasjon er en sentral del av samfunnets beredskap.

Opphavsrett og lesernes tillit er grunnleggende forutsetninger for bokbransjen. Den raske utviklingen av kunstig intelligens gjør det derfor viktig å sikre åpenhet om hvordan bøker blir til. Bokhandlerforeningen støtter intensjonen om åpenhet om bruk av kunstig intelligens i bøker. Vi mener at leserne må få informasjon som gjør dem i stand til å ta informerte valg, og bokhandlere, bibliotek og andre formidlere må få tilgang til og kunne gjøre slik informasjon tilgjengelig på en enkel og pålitelig måte.

Etter Bokhandlerforeningens syn bør merking av KI-bruk i bøker så langt som mulig bygge på utviklingen i EU og bidra til en mest mulig enhetlig praksis på tvers av landegrenser. Samtidig bør bokbransjen ha tilstrekkelig handlingsrom til å etablere egne standarder for åpenhet om KI-bruk. Informasjon om hvordan KI er brukt må følge boken gjennom hele verdikjeden gjennom standardiserte metadata. Løsningene må være fleksible nok til å kunne tilpasses den teknologiske utviklingen og lesernes behov for informasjon.

Status i EU og behovet for harmoniserte løsninger

Det finnes i dag ikke et generelt krav i EU om synlig merking av bøker som er utviklet ved hjelp av kunstig intelligens. EUs KI-forordning (AI Act) inneholder riktignok krav til åpenhet om KI-generert og KI-manipulert innhold gjennom artikkel 50, men regelverket er i liten grad utformet med bokmarkedet for øye. For bokbransjen er særlig to deler i artikkel 50 som er relevante. I artikkel 50(2) stilles det krav om at KI-generert eller KI-manipulert innhold skal kunne identifiseres gjennom maskinlesbare løsninger som metadata eller vannmerking. Formålet er å sikre sporbarhet gjennom den digitale verdikjeden. Artikkel 50(4) inneholder krav om opplysninger til publikum ved publisering av enkelte typer KI-generert innhold, blant annet deepfakes og tekst som publiseres for å informere om saker av allmenn interesse.

Samtidig er det gjort viktige unntak. Opplysningsplikten gjelder ikke der innholdet har vært gjenstand for menneskelig gjennomgang eller redaksjonell kontroll og det finnes en ansvarlig utgiver. For kunstneriske, kreative og fiktive verk er transparenskravene dessuten begrenset. Hele bokmarkedet vil derfor i praksis falle utenfor krav om synlig merking overfor publikum.

Transparensbestemmelsene trådte i kraft i EU 2. august 2026. Samtidig publiserte EU-kommisjonen retningslinjer, en frivillig «Code of Practice» og standardiserte ikoner for merking av KI-generert innhold. Dette viser at EU ser behovet for større åpenhet om KI, men regelverket gir fortsatt begrenset veiledning om hvordan informasjon om KI-bruk i bøker bør presenteres for leserne. KI-forordningen er vurdert som EØS-relevant, og både forordningen og den tilhørende Code of Practice vil få betydning også i Norge.

Regjeringen har meldt at de vil sende den norske KI-loven på ny høring i løpet av høsten. Forslaget i Dok 8:249 vil være relevant i denne sammenheng.

Prinsipper for åpenhet om KI-bruk

Bokhandlerforeningen mener at bokkjøperne må få informasjon som gjør dem i stand til å ta informerte valg, samtidig som bokhandelen, bibliotek eller andre formidlere, ikke pålegges ansvar eller restriksjoner basert på informasjon de ikke har tilgang til. Informasjon om bruk av KI må derfor følge boken gjennom standardiserte metadata og gjøres tilgjengelig for alle ledd i verdikjeden.

Bokhandlerforeningen mener det er viktig å skille mellom innhold som er skapt av kunstig intelligens og innhold der KI er brukt som et verktøy i arbeidsprosessen. Opplysninger om KI-bruk bør være relevante og forståelige for leseren, og det kan være hensiktsmessig å skille mellom bruk av KI i tekst, oversettelser, illustrasjoner, omslag og lydinnlesing. Konkret hvordan en merkeordning kan utformes, bør utvikles i dialog mellom bransjens aktører og i lys av erfaringer fra EU og andre markeder.

En framtidig løsning bør bygge på tre overordnede prinsipper: 

• Leserne skal få relevant, forståelig og lett tilgjengelig informasjon om KI-skapt innhold.

• Informasjonen må følge boken gjennom hele verdikjeden gjennom standardiserte metadata.

• Ansvaret for opplysningene skal ligge hos aktører som har innsikt i produksjonsprosessen og redaksjonelt ansvar for innholdet.

Avslutning

Bokhandlerforeningen støtter intensjonen bak forslaget om tydeligere informasjon om KI-generert innhold. En merkeordning bør etter vårt syn bygge på felles europeiske rammer og harmoniserte løsninger på tvers av landegrensene, samtidig som bokbransjen gis handlingsrom til å utvikle egne standarder utover lovens minimumskrav. Dette vil gi leserne relevant og forståelig informasjon, opprettholde tilliten til bøker og litteratur og legge til rette for løsninger som kan videreutvikles i takt med den teknologiske utviklingen.

***

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: Nye krav til KI-merking i EU – hva betyr dette for Norge? >>
Stortinget: Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens >>