Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider med en ny nasjonal strategi for kulturarenaer. Høringen ber om innspill til hvilke barrierer og kompetanseutfordringer som hindrer utviklingen av gode kulturarenaer, og hvilke tiltak som bør prioriteres i den nasjonale strategien. Her er innspillet fra Bokhandlerforeningen. 

Litterære møteplasser er en del av kulturinfrastrukturen

Litteratur er en grunnleggende del av vår kultur. Bøker tar vare på og utvikler norske språk, skaper fellesskap og felles kulturell bevissthet, bidrar til kritisk tenkning og er en forutsetning for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse. Samtidig viser utviklingen i leseferdighetene at vi står overfor en betydelig utfordring. Regjeringen har selv pekt på at målet om å styrke lesingen ikke bare kan nås gjennom tiltak i skolen, men krever en sterkere kultur for lesing i hele samfunnet.

Lesekultur oppstår ikke av seg selv. Den bygges hjemme, på helsestasjonen, i barnehagen, på skolen, i biblioteket, i bokhandelen og senere i arbeidslivet. Et bredt litteraturtilbud, gode formidlere og arenaer der litteraturen er synlig og tilgjengelig, og der folk kan få hjelp til å finne bøker som passer dem, er avgjørende for å skape leselyst.

Bokhandlerforeningen mener derfor at litterære møteplasser, som folkebibliotek, skolebibliotek, litteraturhus og bokhandler må synliggjøres som en del av den lokale kulturinfrastrukturen i den nasjonale kulturarenastrategien.

1 og 2. Barrierer og manglende bevissthet

En viktig barriere flere steder er manglende bevissthet om hvordan det litterære økosystemet fungerer, og hvordan ulike litterære møteplasser utfyller hverandre. Utfra strategiens mandat, betyr det at kommunene må se folkebibliotek, skolebibliotek, litteraturhus og bokhandler i sammenheng. Dette er arenaer som når ulike grupper, fyller ulike funksjoner og som supplerer og forsterker hverandre. Samlet utgjør de en vesentlig del av den lokale infrastrukturen for kultur, lesing og litteraturformidling.

Vi støtter derfor en tydelig oppfølging av kulturloven § 4 og kravet om at kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. I dette arbeidet må hele den litterære infrastrukturen inngå. Bokhandler bør synliggjøres i kommunenes kunnskapsgrunnlag på linje med bibliotek, litteraturhus og andre litterære arenaer.

3. Hvilke tiltak bør inngå i strategien?

Bokhandlerforeningen anbefaler at strategien:

• Legger til grunn en bred forståelse av kulturarenaer der både offentlige og kommersielle aktører som folkebibliotek, skolebibliotek, litteraturhus og bokhandler ses som litterære arenaer som supplerer og forsterker hverandre.

• Tydeliggjør forventningene til kommunenes oppfølging av kulturloven § 4, slik at hele den litterære infrastrukturen inngår i kommunenes kartlegging og planlegging.

• Synliggjør bokhandler som sentrale litterære møteplasser og en viktig del av arbeidet med å styrke lesing, ytringsfrihet og demokratisk deltakelse.

• Legger til rette for samarbeid mellom bibliotek, skole, bokhandel og andre aktører på litteraturfeltet

• Viser hvordan kommunene kan bruke eksisterende handlingsrom i anskaffelsesregelverket til å styrke lokal litterær infrastruktur og få mer ut av ressursene som allerede finnes lokalt.

Kommunene har et betydelig handlingsrom innenfor dagens anskaffelsesregelverk. Når lokale bokhandler gis reell mulighet til å konkurrere om kommunale innkjøp, bidrar det til å opprettholde litterære møteplasser, lokal fagkompetanse og tilgang til bøker i lokalsamfunnet.

4. Samarbeid mellom litterære kulturarenaer

Bokhandelen er en sentral litterær møteplass i lokalsamfunn over hele landet. Gjennom litteraturformidling, arrangementer og samarbeid med bibliotek, skoler, festivaler og frivillige organisasjoner bidrar bokhandler til leselyst, mangfold og lokal tilhørighet.
Bokhandelen spiller en nøkkelrolle ved å nå bredt ut og tilby et mangfold av bøker, også til grupper som i mindre grad bruker biblioteket. Den er også en viktig faglig møteplass, der ansatte i barnehager, skoler og bibliotek kan orientere seg om ny litteratur og få tilgang til litteraturfaglig kompetanse.

Samtidig utfyller bokhandel og bibliotek hverandre. Biblioteket gir gratis tilgang til litteratur, mens bokhandelen gjør litteraturen synlig der folk ferdes i hverdagen og bidrar til at bøker blir kjøpt, eid og gitt videre. Sammen bidrar bokhandel og bibliotek til at flere leser mer.

De siste ti årene er over 100 bokhandler blitt lagt ned. Når bokhandler forsvinner, svekkes befolkningens daglige møte med litteratur, særlig utenfor de største byene. Erfaring viser at lesingen ikke automatisk flytter seg til andre kanaler når en lokal bokhandel legges ned. Å ta vare på bokhandelen er derfor også å ta vare på lesingen.

Konklusjon

For å lykkes med målene om økt lesing og tilgang til et bredt litteraturtilbud må kulturarenastrategien synliggjøre litterære kulturarenaer som en del av den lokale kulturinfrastrukturen. Bokhandler, bibliotek, skolebibliotek og litteraturhus må ses som gjensidig forsterkende arenaer i arbeidet med å bygge en sterkere lesekultur. Skal vi lykkes med å styrke lesingen i Norge, må vi styrke de aktørene som faktisk får folk til å lese. Bokhandelen er en av dem.

***

Regjeringen: Innspill til kulturarenastrategien, dokumenter >>