Bokbransjeorganisasjoner samlet til budsjetthøring på Stortinget

I de mange innspillene for neste års statsbudsjett ble behovet for bedre skolebibliotek særlig fremhevet. Og ikke minst, vi trenger et mye mer ambisiøst statsbudsjett for å nå de ønskede målene i den nye leselyststrategien.
									
LUKK
Stort oppmøte av bokbransjeorganisasjoner: Norske barne- og ungdomsforfattere, Bibliotekforeningen, Forfatterforbundet, Foreningen !Les, Saman for skulebiblioteka, Norsk Barnebokinstitutt, Leser søker bok, Forfatterforeningen, Forfattersentrum, Grafill, Bokhandlerforeningen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk tidsskriftsforening.

Budsjetthøring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget

I forbindelse med statsbudsjettet inviterer årlig komiteene på Stortinget til en åpen høring, hvor man får 3 minutter hver til å kommentere bestemte (eller manglende) poster i statsbudsjettet.  Bokhandlerforeningen og våre medlemmer er ikke direkte støttet over statsbudsjettet. Derimot er det viktig for oss å både synliggjøre den viktige jobben bokhandelen gjør, men også støtte opp om det arbeidet andre gjør for å rekruttere flere lesere.

Styrk skolebibliotekene og øk innkjøpsordningen for tegneserier

Fredag 20. oktober deltok Bokhandlerforeningen på høring, og hadde vårt innspill sammen med Foreningen !Les, Leser søker bok, Forfattersentrum og Grafill. Felles for oss alle var at vi trakk frem betydningen av skolebibliotek og tegneserier. Som Høyres Tage Pettersen kommenterte i etterkant;  – Dere var svært samstemte!

Her er vårt korte, muntlige innlegg:

Bokhandlerforeningen er en organisasjon for bokhandler, som alle er viktige formidlere av litteratur over hele landet.

Innledningsvis; Bokhandlerforeningen er medlem av både Foreningen !Les og Leser søker bok, og vi støtter deres innspill. Det gjelder også for alle våre venner som sitter her.

Jeg vil bruke tiden på kapittel 320, post 55, knyttet til leselyststrategien. Som vi jo alle er klar over, så er konkurransen om lesernes oppmerksomhet stor. Bokhandelen har den fordelen at vi er tilgjengelige der folk faktisk er. Du finner bokhandler i handlegater, på kjøpesentre og på nett – og vi tilbyr et bredt utvalg av bøker i ulike sjangre og format – slik at alle kan finne en bok som passer for seg. Tilgjengelighet og utvalg er prinsippene som ligger til grunn for Bokloven, og disse prinsippene fungerer.

Leserundersøkelsen fra 2022, viser at bokhandelen er den aktøren som når aller flest folk. For eksempel er det over dobbelt så mange personer som kjøper (71%), enn som låner (32%) bøker, i løpet av et år. Tilgjengelighet til et stort mangfold av bøker der folk er, er avgjørende. I bokhandel, bibliotek – og skolebibliotek.

I vår så gjennomførte vi en undersøkelse blant barn og unge i alderen 9-19 år, i samarbeid med Forleggerforeningen. Resultatene viser, ikke overraskende, at spennende innhold er avgjørende for å oppmuntre lesing, og at en kombinasjon av tekst og bilder er viktig, spesielt blant yngre lesere. Mens kjedelige bøker og manglende konsentrasjonsevne, er viktige årsaker til at bøker velges bort. Spennende bøker finnes, men de er ikke tilgjengelig i alle landets skolebibliotek. Dette er det mulig å gjøre noe med.

For når barn og unge, og spesielt eldre jenter, sier at de ikke klarer å konsentrere seg, bør vi som samfunn virkelig uroe oss. Derfor har vi også skyhøye forventninger til regjeringens nye leselyststrategi og til forslagene fra arbeidet til regjeringens skjermutvalg.

Selv om den foreslåtte økningen i støtte til tegneserier og økningen i innkjøpsordningen for skolebibliotek er skritt i riktig retning, mener vi at det trengs en langt mer ambisiøs innsats enn det som er foreslått i årets statsbudsjett.

Som et minimum for 2024, ber vi om to ting:

  • At budsjettrammen for innkjøpsordningen for skolebibliotek økes med 18 millioner, slik at flere skolebibliotek kan inkluderes i ordningen.
  • At budsjettrammen for Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonstilskudd for tegneserier økes fra 2 til 4,5 millioner kroner

Takk for oppmerksomheten.