Les saken her: https://klassekampen.no/utgave/2022-06-07/debatt-bokhandelen-leverer-pa-bredde (betalingsmur)
«Er det sånn at alle oppdager og leser de samme stemmene? Det er i så fall veldig synd», sier Nyborg i artikkelen. Hadde vi fått muligheten til å svare, kunne vi forsikret henne om at slik er det ikke. Det selges flere unike titler i bokhandelen enn noen gang – over 50.000 i 2021. De hundre mest solgte titlene sto for bare 16 prosent av det totale salget. Dermed er bokhandelen avhengig av at det skrives og utgis mange forskjellige titler, fra et mangfold av forfattere og forlag.
Naper understreker dessuten at kulturpolitiske tiltak som momsfritak og fastpris fordrer at bokbransjen skal arbeide for kvalitet og mangfold i utgivelse i salg. Dette er noe bokhandelen allerede leverer på. Så å si alle norske bokhandler, inkludert alle butikkene i Ark og Norli, har det vi kaller litteraturabonnement. Det vil si at store mengder ny norsk skjønnlitteratur automatisk blir sendt ut til landets bokhandler, både lyrikk, debutanter og mer kjente forfattere. De største bokhandlene får også automatisk tilsendt ny sakprosa. Bokhandlerforeningens tall viser at salget av både ny norsk skjønnlitteratur og sakprosa har økt de siste årene.
Videre mener Naper at et rabatt-tak vil bidra til å øke bredden i bokhandelen. Dette er vi sterkt uenige i. Det finnes ingen forskning eller dokumentasjon som viser at avanseregulering vil gi økt bredde og tilgjengelighet. Ved å innføre et rabatt-tak i forhandlingene mellom bokhandel og forlag vil marginen flyttes fra bokhandel til forlag. Dette vil gjøre at bokhandelen må satse mer på backlist og andre varer – det motsatte av hva Naper ønsker seg, og ikke minst hva som er formålet med bokloven. De fleste vet at lønnsomheten er variabel både hos bokhandel og forlag. Det kan man ikke regulere seg ut av.
Vi skulle gjerne ønske at flere forfattere solgte enda flere bøker. Men realiteten er at det kommer ut svært mange bøker og at de fleste selger i svært små opplag. Bokhandelen lever av å selge bredt. Det viktigste vi kan gjøre for forfatteren er å opprettholde bokhandelen som den viktigste kanalen for salget av bøker – noe den nye leserundersøkelsen klart viser at den er. Men da må også bokhandelen ha vilkår som gjør at den kan overleve. Bare så det er sagt: Det er ingen gullgruve å drive bokhandel. Mens det de siste tiårene har kommet flere nye forlag, har flere bokhandler forsvunnet.
Og til slutt: Den største utfordringen er ikke at vi leser det samme, men heller – som leserundersøkelsen viser – at vi er for mange som ikke leser bøker eller leser for lite. Bokhandelens styrke er at vi viser frem et stort utvalg av forskjellige bøker der folk ferdes. Norge har i dag en tilgjengelighet til bokhandler og litteratur som våre naboland kan misunne oss. Det er hele bransjen tjent med. Men hvis vi skal fortsette med å selge og formidle bøker må bokhandelen nødvendigvis kunne drive på en måte som er lønnsom!