Bokhandelen skal opplyse, underholde og gjøre unge glade i bøker

– Det å rett og slett lære noe – enten det er gjennom sakprosa eller en god roman om en annen del av verden – det vil jeg si er det aller viktigste, svarer bokhandler Christin Kramprud på spørsmål om hva som er bokhandelens samfunnsoppdrag. Vi besøkte Christin i Norli Storgata 61 under Litteraturfestivalen i Lillehammer.
									
Bokhandler Christin Kramprud i nyoppussede lokaler i Norli Storgata 61.

Under Litteraturfestivalen på Lillehammer besøkte vi bokhandler Christin Kramprud i Norli Storgata 61 for å snakke om detektivarbeid, forandringer i bokmarkedet og ikke minst – bokhandelens rolle i samfunnet.

Du skal ikke kimse av god underholdning, men det aller viktigste er at vi kan lære noe av bøker

Vi starter med det store spørsmålet: Hva er bokhandelens samfunnsoppdrag?

– Er det nå jeg skal sitere Brandes? Sette problemer under debatt! Kramprud ler når hun sier det, men følger opp med: – Og det er noe i det. Tenk på hvordan det tok av da krigen eskalerte i Ukraina, og hvor mange som følte for å bli opplyst. Vi måtte bestille opp igjen, og forlagene måtte trykke opp igjen. Du skal ikke kimse av god underholdning, og vi trenger jo også å kunne slappe av med en god bok uten å ha noen dypere tanker bak det. Men det å rett og slett lære noe – enten det er gjennom ren sakprosa eller en god roman om en annen del av verden – det vil jeg si er det aller viktigste

Hun legger også til at hun som bokhandler er opptatt av å gjøre barn glade i bøker – og holde i dem når de blir eldre.

– Det er så mye annet som er avhengig av at du leser godt – både i skolesammenheng og andre sammenhenger. Derfor er det så viktig at vi kan hjelpe barna å knekke koden og finne lesegleden. Det går selvsagt fint å bli lesehest i mer voksen alder også, men de får så mye «gratis» ved at vi får dem med fra ung alder. Det er en av grunnene til at vi vil prioritere de yngste leserne.

									
Den fine barneavdelingen i Norli Storgata. Christin forteller at det har vært lite arrangementer under pandemien, men at hun håper å kunne starte opp med "Barnas lørdag" med høytlesning nå til høsten.

Ikke bare bestselgere og «løkkeskriftlitteratur»

Christin bekrefter – som statistikken viser – at mange bøker selges bare i noen få eksemplarer. Det hender hun går og plukker frem noen av de mindre kjente bøkene og legger dem frem på bordet, eller bestiller inn ekstra eksemplarer til kunder hun tror vil like dem.

– Jeg har jo jobbet her i 18 år, så jeg kjenner de faste kundene. Da kan det hende jeg skjønner at «denne må jeg bestille to av, for den skal både han og hun ha». Eller at jeg tenker «denne er jo kjempebra, hvorfor har ingen oppdaget den?» Også vet jeg kanskje hvem som er interessert i sjangeren og klarer å selge boka inn til dem.

Hun kjenner seg ikke igjen i anklagene om at bokhandelen bare selger bestselgere eller såkalt «løkkeskriftlitteratur».

–  Noen kjøper jo selvfølgelig disse bøkene, de vet ofte hva de vil ha allerede når de kommer inn i butikken. Men folk kjøper generelt veldig mye forskjellig. Det er også veldig ulike kundegrupper fra butikk til butikk. Det finnes jo butikker som ikke selger «løkkeskriftbøker» i det hele tatt. Vi gjør det, men vi selger også masse av nobelprisvinnerne og bøker det har stått om i for eksempel Morgenbladet eller Bokmagasinet i Klassekampen.

Store variasjoner fra butikk til butikk – og mye kjøpes inn lokalt

Mens vi snakker sammen bryter butikksjef Vegard Ulvik inn fra siden og ber om å få lov til å skyte inn noe.

–  Jeg er helt enig med det Christin sier, at det er store forskjeller fra butikk til butikk. Jeg har vært butikksjef i over 10 butikker nå, og det er ekstrem variasjon. Her er folk veldig opptatt av utvalget og bredden – og for eksempel interessert i P2-lytternes romanpris.

									
Det er ekstreme variasjoner i hva folk etterspør fra butikk til butikk, forteller Vegard Ulvik, som har vært butikksjef i mer enn ti butikker.

– Det er et veldig litterært publikum på Lillehammer, stemmer Kramprud i. – Jeg tror lokalbefolkningen her er preget av Litteraturfestivalen, at det er en UNESCO litteraturby og at det er et aktivt litteraturhus. Det er en veldig opplyst gjeng.

Vi ber dem også svare på påstanden om at «alt» kjøpes inn sentralt på kjedekontorene.

– Det kan det jo ikke bli, sier Kramprud kontant. – Selvfølgelig blir noe bestilt inn fra hovedkontoret. Det er en slags grunnpakke. Men veldig mye kjøpes inn lokalt! Beholdningen blir blanding av bøkene vi får gjennom litteraturabonnementene, felles innkjøp fra kjeden og lokale innkjøp. Man blir kjent med kundene når man har jobbet en stund i en butikk, og lærer seg å tilpasse innkjøpene etter kundegrunnlaget.

									
Bokhandelen var pyntet til Litteraturfestival i Lillehammer. Under festivalen var Norli Storgata ute med sin "ambulerende bokhandel" på diverse arrangementer, og Christin intervjuet samtlige av mottakerne av Bokhandelens forfatterstipend- og priser.

Har bokhandlerblod i årene

Norli Storgata har holdt til i de samme lokalene siden 90-tallet, og Christin har vært der i snart 20 år. Men selv om hun har bokhandlerblod i årene, har hun ikke alltid jobbet med bøker. Hun er nemlig utdannet møbelsnekker, og jobbet som det i 10 år.

– Jeg er litt arvelig belastet: Min far og min onkel og tante drev også bokhandel. Kanskje ble jeg møbelsnekker litt på trass. Men jeg jobbet jo i bokhandel på ungdomsskolen og videregående og ved siden av i ferier – og jeg endte selvfølgelig opp her. Jeg har alltid vært en lesehest.

									
Christin sammen med forfatter og illustratør Marianne Gretteberg Engedal - en av flere stipendmottakere hun bokbadet under Litteraturfestivalen.

Flere og flere bøker å holde styr på

I sine mange år i bransjen har Christin rukket å se hvordan bokmarkedet har forandret seg, og forteller at det har blitt mer og mer bøker å holde styr på.

– Det er fascinerende å se hvordan det har endret seg når du har vært med en stund. Tidlig på nitti-tallet var årets bøker en katalog med 400 bøker. Og nå er det jo ti ganger så mye!

Det sier seg selv at det er umulig å følge med på absolutt alt som kommer ut. Men Christin forteller at alle som jobber i bokhandelen har stor kjærlighet for bøker og mye kunnskap om litteratur. Hun sier også at det er lite gjennomtrekk, og at mange jobber i bokhandel stort sett hele yrkeslivet.

– Både de som har små og store stillinger er jo bokfolk. Det er det vi hører fra kundene også, at det er så hyggelig å komme hit, fordi de får så mye gode tips. Det er stas! Så har jo vi som jobber her våre favoritt-temaer og sjangre. Selv leser jeg mye sakprosa, lyrikk og science fiction.

Det er samtalene med kundene som gjør det gøy å jobbe i bokhandel

Vi må følge henne opp og høre: Hva er det egentlig folk spør om når de kommer inn i en bokhandel?

– Det er så mye forskjellig! Det er alt fra de som kommer og skal ha en gave til nevøen på fire og ikke aner noe som helst om hva fireåringer leser for tiden, til de som kommer og skal ha «den boka som var omtalt i radioen for tre uker siden». Så må man være litt detektiv og så finner man ut av det.

For Christin er det beste med å jobbe i bokhandel nettopp å anbefale bøker til folk.

– Noe av det aller morsomste er å snakke med kundene om bøker. Særlig når man anbefaler noen en bok de ikke har tenkt på, og så kommer de tilbake og sier «åh, den var så bra, har du noe mer», eller «jeg er så glad du anbefalte den, nå skal jeg kjøpe den til søsteren min.» Det er samtalene med kundene som gjør det virkelig gøy å jobbe i bokhandel!