Resultatene fra Leserundersøkelsen 2024 ble lagt frem på Verdens bokdag 23. april.  Leserundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen annethvert år siden 1977. Årets undersøkelse er den 17. i rekken. 

– Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen. 

Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. Forskjellene mellom barn øker.   

• Færre foreldre leser for egne barn: I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 er tallet 75 prosent.  
• Det er ned 18 prosentpoeng på seks år, og åtte prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2021.    
• Samtidig viser Leserundersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før. I 20217 svarte 55 prosent av foreldre at de leste for egne barn minst to-tre ganger i uken. I 2023 er tallet 63 prosent. 

 – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene. Det er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen. 

 Færre leser, men leserne leser litt flere bøker  

• 81 prosent av befolkningen leste eller lyttet til én eller flere bøker i løpet av fjoråret. I 2021 var tilsvarende andel 83. Nivået har holdt seg stabilt de siste seks årene.  
• De som leser, oppgir å lese/lytte til litt flere bøker enn for to år siden: 14,9 bøker i 2023 mot 13,2 bøker i 2021. 
• Over en halv million nordmenn er “superlesere”. Det vil si at de leser minst 25 bøker i året. 

 Bokhandelen når langt flere lesere enn bibliotekene  

• Mer enn 50 prosent flere besøkte en bokhandel enn et bibliotek i fjor. 85 prosent av befolkningen besøkte en bokhandel i løpet av 2023. Til sammenligning besøkte 53 prosent et bibliotek.
• 3 av 10 oppgir at de er innom bokhandelen en gang i måneden, mens under 2 av 10 besøker bibliotek månedlig.  
• Det er over dobbelt så mange personer som kjøper bøker enn som låner eller strømmer. 64 prosent av befolkningen har kjøpt bøker i bokhandelen, mens 33 prosent har strømmet lydbøker og 34 prosent har lånt bøker i bibliotek. 
• 7 av 10 sier at de kjøpte minst én bok i 2023. Det er samme andel som for to år siden. Imidlertid går antall kjøpte bøker ned. I 2021 kjøpte vi i snitt 6,9 bøker, to år senere kjøper vi 5,9 bøker i året.   

 – Dette viser hvor avgjørende bokhandelen er for å få flere til å lese. Vi må ha bokhandlere der folk er, sier Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.  

 Vi leser tre av fire bøker på norsk 

• 74 prosent av bøkene som ble lest i 2023 var på norsk, mens 23 prosent var engelsk. Tre prosent av bøkene vi leser er på et annet språk.  Andelen engelsk har hatt en svak økning på 2 prosentpoeng siden 2021. 
• Halvparten (48 prosent) av engelskspråklige bøker kjøpes i norsk bokhandel. Salget av engelske bøker i norsk netthandel er nå like stort som via Amazon. 

 Flere strømmer, men papirboken er fortsatt størst. Flere bruker begge format.  

• De fleste leser papirbøker. 75 prosent av alle bøkene vi leser er papir, 17 prosent i lydbøker og 8 prosent e-bok. 
• Én av tre i befolkningen sier de bruker en strømmetjeneste til konsum av bøker. Andelen som strømmer bøker, har økt fra 27 prosent i 2021 til 33 prosent i 2023. Blant disse mener over halvparten (51 prosent) at bruk av strømmetjenester bidrar til at de leser/lytter til flere bøker enn før. 
• 27 prosent av strømmingen skjer utenfor abonnement, mesteparten gjennom bibliotekenes gratistjenester. Andelen er økende.