Innlegg 2010

Det er en sammenheng mellom politiske vedtak og befolkningens evne og lyst til å lese. Tiden er ikke moden for å ødelegge denne sammenhengen.

Nordmenn er blant verdens mest lesende folk. Hele 93 % av befolkningen oppga i den store Bokundersøkelsen 2010 at de i løpet av fjoråret hadde lest én eller flere bøker. Leserundersøkelsen ble utført av Synovate i februar, på vegne av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Både menn og kvinner har hatt en positiv utvikling i lesingen i løpet av de 10 siste årene. Undersøkelsen viser også at rikets tilstand på mange andre punkter er til å glede seg over:

• Vi kjøper flere bøker oftere: Nær halvparten av alle kjøpere har kjøpt på internett – mange av dem i norske nettbokhandler – mens 67 % av dem i fjor kjøpte bok i en bokhandel. (Det er en hyggelig fremgang fra for 10 år siden!)
• Vi leser mer og oftere: Bokleseren leste 14 norskspråklige og 4 utenlandske bøker i 2009 og vi synes i mindre grad at bøker er dyrt. Flere av oss leser i feriene og 13 % av oss leste mer enn 30 bøker i fjor.
• Vi leser for barna våre: 8 av 10 av de som har barn under 10 år i husstanden, leser for barna daglig eller minst 2 – 3 dager i uken.

Situasjonen ser lys ut. Mye av fundamentet for denne suksessen (tallene er vesentlig bedre i Norge enn for mange sammenlignbare europeiske land) bunner i et stortingsvedtak fra 1966 om fritak for en ’omkostningsbelasting’ på ’det trykte ord’.

Vårt mål må være å opprettholde dette høye lesenivået og å tilby leseren bredden av norsk litteratur, uavhengig av format.

I løpet av det siste året har hele bokbransjen, forfattere, forleggere og bokhandler i fellesskap jobbet med å få på plass et konkurransedyktig norsk tilbud av e-bøker. Både teknisk kvalitet, like standarder og felles håndtering har vært debattert, justert og etablert. Som ved noen andre milepæler i bokbransjens historie er enigheten viktigere enn hvilket utgangspunkt hver enkelt aktør hadde.

Vi er altså klare for å tilby lesere norske e-bøker gjennom brukervennlige løsninger og vi ønsker å ta opp konkurransen med særlig utenlandske netthandlere som Amazon, Apple og andre for å sikre også denne moderne delen av lesingen på vårt eget språk. En bred utgivelse og god tilgjengelighet av bøker på norsk har vist seg å øke lesingen, noe som igjen bidrar til bevaring og utvikling av språket. Flere og flere vil etter hvert velge e-bøker og derfor er det viktig at tilbudet av norske e-bøker blir attraktive, både i antall, aktualitet og pris.

God språkutvikling er grunnsteinen i Kunnskapsdepartementets modell for læringsmiljøet i St.meld. nr. 16 (2006-2007) ”…og ingen sto igjen”. En melding som er gjennomsyret av hvordan man kan og bør bygge ned de sosiale forskjellene fordi det skal være lik tilgang på utdannelse. E-boken kommer til å være bedre oppdatert og mer dynamisk enn mange papirbøker om noen få år.

Det er derfor underlig om man ønsker å heve inngangsbilletten og bryte det gamle prinsippet om fritak for omkostningsbelasting av denne type bøker, bare fordi det handler om å lese på en litt annen måte.

At Stortinget i 1966 ikke kunne ane rekkevidden av hvor ’det trykte ord’ muligens kunne befinne seg i 2016, gir ingen god grunn til å frata dem deres visjonære innsikt; Det er viktig for Norge at språket lever. Én av måtene dette kan stimuleres på er å skape et så rimelig utgangspunkt for spredningen som mulig. E-bøker kommer til å bli viktig for lesingen fremover, så vi bør la den være momsfri på linje med en hvilken som helst annen norsk bok!

Av Randi S. Øgrey, direktør i Bokhandlerforeningen, 2010