Dette er vinneren av Bokhandelens sakrosapris 2023!

Ketil Slagstad mottar Bokhandelens sakprosapris 2023 for boken "Det ligger i blodet. Epidemien som forandret Norge" (Forlaget Press). Prisen på 60 000 kroner finansieres av alle landets bokhandlere og deles ut av Bokhandlerforeningen i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Slagstad, som er bokdebutant, overrekkes prisen i dag (14.10.23) under Norsk sakprosafestival på Littteraturhuset i Oslo.
									
LUKK
Ketil Slagstad er vinneren av Bokhandelens sakprosapris 2023 med boken Det ligger i blodet.

Vil bryte ned stigma

I år deles prisen for første gang ut til en bok utgitt inneværende år. Prisen tildeles et lovende forfatterskap som er i etableringsfasen, og har blitt delt ut årlig siden 2011. Juryen er oppnevnt av NFFO og har i år bestått av Espen Søbye (juryleder), Merete Morken Andersen og Tore Rem.

– Det er overveldende og en stor ære. Det er min første bok, og jeg har selvfølgelig vært spent på hvordan den vil bli tatt imot, forteller vinneren, Ketil Slagstad.

Slagstad har skrevet historien om aids i Norge, fra de aller første sykdomstilfellene i 1983 og frem til en behandling forelå drøyt ti år senere. Resultatet er et enestående tidsbilde, og et helt nytt blikk på den nære norske fortiden. I juryens begrunnelse står det blant annet:

Slagstad bruker fortellingen om aids i Norge til å synliggjøre noen linjer i vår nære historie som har potensial til å endre vårt blikk på oss selv. 

(Les hele begrunnelsen nederst i saken)

– Som homofil lege har jeg lenge vært opptatt av maktforhold i medisinen, særlig i hvilken grad minoriteter og utsatte grupper som skeive, rusavhengige og sexarbeidere blir lyttet til eller oversett, forteller Slagstad.

– Som historiker har jeg sett et stort hull i historien om det moderne Norge, der både minoriteters og aidsepidemiens rolle har manglet. Aidsepidemien har satt varige spor i alle lag av det norske samfunnet, påpeker Slagstad. Jeg håper boka kan bidra til å økt kunnskap om hiv i befolkningen i dag og til å bryte ned stigma rundt virusets, legger han til.

Viktig for samfunnet

– Slagstads bok vil gi oss nye og tankevekkende perspektiver på en del av vår nære historie, og årets vinner er et skoleeksempel på hvor viktig god sakprosa er for samfunnet. Jeg håper prisen bidrar til at boken får mange lesere, sier NFFOs generalsekretær Arne Vestbø, og legger til: I år var det tre sterke debutanter som var nominert til prisen. Vi ser fram til flere bøker fra både prisvinner Slagstad og de to andre nominerte, Norun Haugen og Anna-Sabina Soggiu.

Direktør i Bokhandlerforeningen, Anne Schiøtz er også begeistret for vinnervalget.

– Bokhandlerne ønsker at denne prisen skal inspirere forfattere til å fortsette arbeidet med å skrive fagbøker som gir oss ny innsikt og gjør oss klokere, sier Anne Schiøtz.

Juryens begrunnelse:

Fra sin posisjon som lege og historiker med spesielt blikk for etiske spørsmål, har Ketil Slagstad fortalt historien om hva som skjedde da aidsepidemien kom til Norge. Med sikre fortellergrep og en personlig stemme viser han hvordan den medisinske vitenskapen ved utbruddet av sykdommen i 1983 ble konfrontert med sin egen hjelpeløshet. Vi får følge hvordan enkeltpersoner i legestanden, blant sykepleiere og hos helsemyndighetene, og dessuten i små nettverk av marginaliserte grupper, fra sine ulike ståsteder bidro til å kommunisere om, forstå, lindre og etter hvert behandle aids. Men vi møter også de som ble syke og døde, — og de som overlevde og kan fortelle.

Slagstad bruker fortellingen om aids i Norge til å synliggjøre noen linjer i vår nære historie som har potensial til å endre vårt blikk på oss selv. Blant annet blir det tydelig hvordan det ved epidemiens utbrudd kom til syne en sårbarhet i det norske samfunnet som gjorde at kommunikasjonen mellom staten og marginaliserte grupper, som de homofile og de prostituerte, måtte skje på nye måter. Samtalen om vanskelige spørsmål, som seksualitet og identitet, død og stigma, kom i bevegelse, og ulike marginaliserte gruppers blikk på seg selv og hverandre ble utfordret og endret. Slik har bokas perspektivrike historiefortelling overføringsverdi til hvordan vi kan forstå vår egen tids håndtering av sykdom og smitte, og hvordan vi håndterer den sårbarheten som vi fremdeles lever i, i etterdønningene av en pandemi.