De nominerte bøkene til årets sakprosapris spenner bredt, fra flyktningkrisen i Middelhavet og historier fra et skjult arbeidsliv, til en (enkel) bok om en vanskelig filosof.
Bokhandelens sakprosapris går til et lovende forfatterskap i etableringsfasen. Forfattere som vurderes for prisen, må ha en ny utgivelse i inneværende år. Juryen er oppnevnt av NFFO og har i år bestått av Espen Stueland, Anders Johansen og Merete Morken Andersen (juryleder). Kristine Isaksen fra NFFO har vært sekretær for juryen.
– Bokhandelen ønsker at Sakprosaprisen skal motivere forfattere til å fortsette å skrive fagbøker som gir innsikt og gjør oss klokere. Sakprosa utvider perspektiver, gir kunnskap, bringer nye tanker og har ofte et kritisk blikk. De nominerte bøkene spenner svært bredt tematisk, og er alle verdifulle bidrag på sitt felt, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.
–NFFO er glade for samarbeidet med Bokhandlerforeningen om denne prisen, som løfter fram unge stemmer i sakprosaen. Vi er opptatt av å sikre rekruttering til forfatteryrket, og prisen er med på å gi positiv oppmerksomhet til forfattere som har mange bøker foran seg. De nominerte gir alle ulike og viktige bidrag til samfunnsdebatten. Vi håper nominasjonene bidrar til at enda flere blir oppmerksomme på disse lovende forfatterne og de gode bøkene de har skrevet, sier Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Bokhandelens sakprosapris deles ut av Bokhandlerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Prisen har blitt delt ut årlig siden 2011, og går til et lovende forfatterskap i etableringsfasen. Bokhandelens sakprosapris 2024 deles ut under Norsk sakprosafestival, lørdag 26. oktober, på Litteraturhuset i Oslo. Her er de tidligere vinnerne av prisen.
Med denne boken har Sigurd Hverven gjort en bemerkelsesverdig innsats for å holde liv i noe av den viktigste tenkningen i moderne tid. I stedet for den vanlige karikaturen av høytflyvende abstrakt idealisme, framhever han Hegels sans for konkretisering, virkeliggjøring, sammensatthet, bevegelighet. At denne tenkningen kan være aktuell fremdeles, framgår når Hverven bruker den til å løse opp i fastlåste samtidige debatter om anerkjennelse, frihet og identitet. Boken er skrevet i et presist og levende språk, stort sett fritt for akademiske nykker, og viser til eksempler fra populærkultur og hverdagserfaringer som lesere flest vil kunne knytte an til. Ved å bruke Hegel til å kaste lys over mange ting som han selv ikke kunne ha visst noe om – mobiltelefonbruk, for eksempel – viser Hverven hvordan det går an å tenke videre, ikke bare på, men også med Hegel. Han legger ikke skjul på oppfatninger om kjønn og rase som ikke lenger er gangbare i dag, men viser samtidig hvordan sentrale gjennombrudd i feministisk og antikolonial frigjøringsfilosofi har stått i direkte gjeld til Hegels måte å tenke om mellommenneskelige forhold på. Slik er Hvervens bok også et interessant innlegg i dagens debatter om kanselleringskultur.
I denne boken går Vilde Fastvold tett på mennesker de fleste av oss bare hører om via diffuse og lite konkrete betegnelser som «svart arbeid», «sosial dumping» og «snuskete bilvaskerier». Fastvold fremstiller Assane, Marina, Subira, Khalid, Kulap og Rihaan som individer, og følger dem over tid. Vi får innblikk i hvordan arbeidsgivere snyter dem for lønn, rettigheter, stillingsvern og arbeidskontrakter. Noen forulykker, andre blir syke av arbeidet, uten at det fanges opp i offentlige statistikker eller noen blir stilt til ansvar. Fastvold viser oss livene de lever og kampene de kjemper, både for oppholdstillatelse og mot maktesløshet. Vi får høre stemmene til folk som ellers blir oversett i det offentlige ordskiftet. Materialet er basert på Vilde Fastvolds forskning som medisinsk antropolog, og hun har gjort en imponerende jobb med å skrive det om til en sakprosabok som alle kan og bør lese. Fremstillingen er engasjerende og språket medrivende. Forfatteren makter kunststykket å få leseren til å se omgivelsene med et blikk for grov urettferdighet, som samtidig er komplekst, empatisk og innlevende.
Denne boken gir en viktig skildring av flyktningkrisen. Med et nøkternt og effektivt språk tar Quintano leseren med til kjernen av en nattsvart realitet: mennesker på flukt mot Europa, og de som hjelper dem på reisen. Gjennom imponerende research og nærhet til stoffet belyser hun en virkelighet som ofte underkommuniseres i offentligheten. Boken utmerker seg ved å nyansere bildet av menneskesmuglere og utfordre etablerte forestillinger om migrasjon. Med sin kombinasjon av personlige historier, grundig analyse og modig journalistikk, utfordrer boken vår forståelse av denne humanitære katastrofen og vår egen rolle i den.
Stikkord: