Om regjeringens arbeid med nytt veikart for kreativ næring>

Vårt innspill:

Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for alle landets bokhandler. Foreningen arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet. Vi skal sikre bokhandlerne gode rammevilkår som bidrar til at folk i hele landet får tilgang til et mangfold av litteratur.

Bokhandelen spiller en avgjørende rolle i å presentere et vidt spekter av litteratur. Bokhandelen er også helt nødvendig i arbeidet for å rekruttere lesere. På linje med andre kreative næringer som teatre, kinoer, konsertscener, museer, gallerier, forlag og bibliotek, utgjør bokhandelen en viktig arena for formidling av ytringer, tanker, ideer og debatt. Norsk bokhandel omsetter årlig bøker og andre varer for 4,3 milliarder kroner, hvor bøker alene utgjorde cirka 2,8 milliarder kroner i 2023. Totalt er det rundt 3000 personer som arbeider i norske bokhandler, og 9 av 10 bor i en kommune med minst én bokhandel.

Utfordringer

Færre som leser bøker

Det er en alvorlig utfordring for Norge som nasjon at vi leser mindre. Bøker er viktige i et demokratisk samfunn. Bøker underholder og trener leseferdigheter, gir leseglede og identitet, og styrker ytringsfrihet og mangfold. Litteraturen kan gi nye perspektiver og kunnskap, øke kritisk tenkning og bekjempe fordommer.

Kunst og litteratur representerer en egen form for ytringer. Friheten til å kunne skrive og lese hva man vil, samt å finne kunnskap og inspirasjon fra et bredt spekter av litteratur, er avgjørende for et rikt kulturliv. Derfor trenger vi gode rammevilkår for forfattere, forlag, bokhandlere og bibliotek. Både bokhandel og bibliotek spiller avgjørende roller i å formidle et bredt utvalg av bøker av, for og om alle, til folk over hele landet.

Forslag til tiltak som kan løse utfordringene

Regjeringen har i løpet av denne stortingsperioden hatt på høring flere lovforslag og viktige stortingsmeldinger. Det er viktig at forslagene blir iverksatt og fulgt opp.

Lesestrategi – behov for ambisiøs satsning

Den største utfordringen er nedgangen i konsentrasjon, leseferdigheter og leseglede blant barn og unge, slik vi for eksempel ser fra PIRLS. Lik tilgang på bøker uansett hvor du bor og hvor du kommer fra, er avgjørende for et kulturelt demokrati. Ønsker vi at barn og unge skal lese mer, må vi også gi dem bøker å lese. Her er både en styrking av skolebibliotek og en god balanse mellom fysiske og digitale læremidler vesentlig i årene fremover.

Selv om det er naturlig at en leselyststrategi har et spesielt fokus på unge lesere, er det samtidig vesentlig at den favner hele befolkningen, også voksne og eldre. Vi ser at flere voksne leser mindre. Lesing er viktig hele livet og henger sammen med blant annet helse og tilpasning til arbeidslivet. Det er derfor behov for en ambisiøs leselyststrategi på tvers av alder – og på tvers av departementer.

Norsk språk – sikre fortsatt merverdifritak for bøker

I et lite språksamfunn som Norge, er det spesielt viktig å sørge for at vi har en rik litteratur på morsmålet vårt. I tillegg må vi sørge for at litteraturen når ut til alle lesere, gjennom bibliotek og bokhandel. Lesing er grunnleggende for språk, kunnskap og i siste rekke demokratiet. At det skrives og leses bøker på norsk, er helt nødvendig for å bevare, berike og videreutvikle det norske språket. Her er momsfritak for bøker er en forutsetning. I en tid med pressede økonomiske vilkår, hvor lesningen og språket vårt møter stadig større konkurranse, kan vi ikke fjerne velfungerende politiske tiltak som bidrar til at Norge fortsetter å være et lesende folk. Det er derfor vesentlig at merverdifritaket opprettholdes for bøker.

Bokloven og forskrifter – sikre rammebetingelser som legger til rette for innovasjon

Bokhandelen skal få enda flere til å lese. Ingen andre aktører når så mange lesere som bokhandelen. Bokhandelen sikrer folk god tilgjengelighet til et mangfold av litteratur der de er, i handlegata, på kjøpesenteret og på nett. Bokbransjen står i et stort digitalt skifte. Bokhandlerforeningen er glad for at regjeringen har fått på plass en viktig boklov med faste priser på nye bøker, men vi er bekymret for at det innføres avanseregulering som kan hindre innovasjon, effektivitet og bærekraft i årene fremover. Skal bransjen styrke verdiskapningen og bidra til bærekraftige arbeidsplasser, må det være rom for innovasjon og endring.

Endringer i kulturloven – vil kunne styrke kulturvirksomhet som politikkområde

Regjeringen har også fremmet positive forslag til endringer i kulturloven. Vi mener flere av forslagene vil sikre at offentlige myndigheters ansvar på kulturområdet settes i en bredere samfunnsmessig sammenheng, som handler om å legge til rette for ytringsfrihet og demokrati.

Vi mener eksempelvis at det er fornuftig med en kulturlov som pålegger kommuner og fylkeskommuner å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, som en del av kommuneplanens samfunnsdel. Det vil kunne styrke kulturvirksomhet som politikkområde og bidra til at loven ikke kun fungerer som en påminnelse, men som et aktivt styringsverktøy.

Ny lov om offentlige anskaffelser (NOU 2023: 26) – nødvendig å heve terskelverdien

I ny lov om offentlige anskaffelser (NOU 2023: 26) foreslås det å heve grensen (terskelverdien) fra 100 000 til 300 000 kroner for når en anskaffelse må ut på anbud. Bokhandlerforeningen mener dette er et viktig forslag som vil kunne bidra til at flere kommuner kan velge lokale leverandører. Det vil kunne legge til rette for lokalt næringsliv, som igjen vil kunne komme innbyggerne til gode.

Utvalgets forslag støtter opp under både Hurdalsplattformen og formålet i Bokloven: Hurdalsplattformen ønsker å ivareta fysiske butikker som er viktige for lokalsamfunnet, og boklovens formål er å legge til rette for at folk over hele landet skal ha tilgang til et mangfold av litteratur. Fysiske bokhandlere har en vesentlig rolle her. Kommuner som aktivt legger til rette for lokale innkjøp, bidrar til å sikre bokhandelens økonomi, og dermed befolkningens tilgang til et mangfold av bøker.