Moms på bøker vil ramme norsk språk og litteratur 

I sitt alternative statsbudsjett for 2023, foreslår Høyre å innføre moms på bøker. Det vil ha store konsekvenser for norsk språk og litteratur.  
									
LUKK

– Moms på bøker vil gjøre bøkene mye dyrere, som igjen vil føre til at vi leser mindre. Spesielt er det bekymringsfullt hvilke konsekvenser dette vil få for de yngre generasjonene, sier Bokhandlerforeningens direktør, Anne Schiøtz.  

I sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår Høyre å innføre moms på bøker. Som begrunnelse skriver de at “Momsfritak er et lite målrettet virkemiddel. For at alle skal ha tilgang på bøker, mener vi det er bedre å styrke innkjøpsordningene for litteratur og familienes økonomi gjennom skattelette og økt barnetrygd.” 

Her mener vi imidlertid Høyre sammenligner epler og pærer. Det er selvfølgelig positivt både med en styrking av innkjøpsordningene og økt barnetrygd. Men det ene tiltaket kan og bør ikke erstatte det andre. Det vil dessuten være naivt å forvente at økt barnetrygd vil føre til at folk kjøper og leser flere bøker.  

Vil gjøre norsk litteratur blir betydelig dyrere

Det er ingen tvil om at moms på bøker vil gjøre at norsk litteratur vil bli betydelig dyrere. Den som vil måtte betale prisen er leserne – og mer overordnet Norge som litteratur- og språksamfunn. 

I Norge er vi privilegert med et velfungerende litterært økosystem som sørger for at det blir skrevet og publisert et mangfold av kvalitetslitteratur som når ut til leserne gjennom bibliotek og bokhandel. For å nå dette målet er samspillet mellom litteraturpolitiske tiltak som bokavtalen (snart bokloven), innkjøpsordningen og ikke minst momsfritak på bøker helt avgjørende.  

Lesing er grunnleggende for språk, kunnskap og demokrati

At det skrives og leses bøker, er helt nødvendig for å bevare, berike og videreutvikle det norske språket. I et lite språksamfunn som Norge, hvor språket er under press, er det spesielt viktig å sørge for at vi har en rik litteratur på morsmålet vårt – og at den når ut til alle lesere, gjennom bibliotek og bokhandel. I en tid der lesningen møter stadig større konkurranse fra andre plattformer, kan vi ikke fjerne velfungerende politiske tiltak som bidrar til at Norge fortsetter å være et lesende folk. 

– Lesing er grunnleggende for språk, kunnskap og i siste rekke demokratiet. Vi har ikke råd til å innføre tiltak som vil føre til at vi leser mindre, sier Schiøtz.