Innlegget sto på trykk i Morgenbladet fredag 25. november 2022.

Hvilken ensretting, Bernhard Ellefsen?

I Morgenbladet 18.11.2022 skriver Bernhard Ellefsen at vi må «diskutere ensrettingen som truer norsk litteratur», og hevder, basert på ti år gamle undersøkelser, at «bestselgerlistene og utlånslistene inneholder stadig færre kvalitetsbøker og stadig flere kjendisbøker og underholdningsromaner.»

Dette er påstander vi har imøtegått tidligere, men vi gjør det gjerne igjen. For det første finner vi også i dag en rekke kritikerroste bøker på «bestselgerlistene»: for eksempel Nobelprisvinner Annie Earnaux, Roy Jacobsen, Linn Ullmann, Mathias Faldbakken, Karl Ove Knausgård, Agnes Ravatn, Cormac Mccarthy med flere.

For det andre er det helt feil at salget i norske bokhandler er ensrettet. Bokhandelen har aldri solgt flere forskjellige titler enn nå: I 2021 ble det solgt nesten 50 000 forskjellige titler (ISBN) – cirka 10 000 flere enn i 2008. Bare i forrige måned ble det solgt over 23 000 ulike titler i norske bokhandler.

Stadig økende bredde i norske bokhandler

I motsetning til hva for eksempel Lirhus påstår, viser utviklingen i boksalget en økende bredde og en mindre overvekt av såkalte bestselgere. I 2021 utgjorde de 100 mest solgte titlene bare 16% av det totale salget. Det klart viktigste for salget i bokhandelen er altså helt klart bredden i boktilbudet. Dette viser at folk kjøper og leser svært variert. Man skal derfor vokte seg vel for å sette folk i bås. Vi vet at de samme menneskene kan lese både Annie Earnaux, Lucinda Riley, Thomas Hylland Eriksen og Ida Hegazi Høyer.

I et samfunn hvor lesingen stadig møter konkurranse fra andre kanaler må vi også være glade for at det finnes bøker som når bredt ut og leses av mange. Så må vi heller ikke glemme at de mestselgende – og mest omtalte – bøkene har den viktige funksjonen at den får folk inn i bokhandelen – og gjør at de oppdager den store bredden som finnes der. De fleste bokhandler har mellom 5-20 000 titler i butikken, det finnes altså bøker til alle lesere. Så kan vi selvfølgelig jobbe for å bli enda bedre på å løfte fram mindre kjente stemmer – og det jobber vi også kontinuerlig for å gjøre. Men det er dessverre ikke praktisk mulig å gi alle titler plass i utstillingsvinduene. Til det er bredden i norsk litteratur heldigvis for stor.

Stor faglig og litterær kompetanse blant bokhandlerne

Påstandene om at «Bokhandelens karakter av faghandel må – på noen få unntak nær – sies å være en saga blott» og at «Lavtlønnede, unge ansatte iverksetter det kjedekontoret gir dem beskjed om» er ikke riktige, og det er trist at de – igjen – blir slengt ut uten noen form for belegg.  Det er rett og slett å undergrave alle de faglig sterke, beleste, engasjerte og litteraturelskende bokhandlerne rundt omkring i landet. Kompetansenivået hos landets bokhandlere er svært høyt: Mange har tiår i bransjen bak seg, andre har grader innenfor litteratur eller andre relevante fagområder, og mange har gått på bokhandelens egen fagutdannelse; Fagskolen for bokbransjen. At butikker som er åpent utover ettermiddagen og kvelden også må ha deltidsansatte er selvfølgelig ikke til å komme utenom. Men felles for de som jobber i bokhandel er at de har en stor interesse for litteratur, og jobber for eksempel i bokhandel mens de fullfører relevante utdannelser.

Det er for øvrig et paradoks at bokhandelen er elsket av kundene, men til tider sterkt mislikt av mange i bokbransjen for øvrig. Norsk Kundebarometer 2022 viser at både Ark og Norli er blant de bedriftene kundene er aller mest fornøyd med. Bare tre detaljhandler kommer høyere opp på lista (som er toppet av Vinmonopolet).

Det stemmer heller ikke at individuelle bokhandlene bare «iverksetter det kjedekontoret gir dem beskjed om». Også kjedebokhandlene har stor individuell bestemmelsesmakt, og står fritt til å ta inn den litteraturen de selv ønsker – i tillegg til bøkene som blir bestilt sentralt.

Avanseregulering vil tvinge fokuset vekk fra bøkene

Videre mener vi at det er en misforstått logikk å forvente at en avanseregulering skal føre til større bredde i norsk bokhandel. Marginene i bokhandelen er allerede presset: I Virkes handelsrapport (publisert oktober 2021) ble bokhandelen trukket frem som en av veksttaperne i kjedeorganisert faghandel. Samtidig som det har blitt flere forlag de siste ti årene, har det forsvunnet 100 bokhandler. Høringsnotatet til den nye bokloven fastslår at et stort nett av fysiske bokhandler er sentralt for oppnåelse av målene i litteraturpolitikken. Men hvis et rabatt-tak presser rabatten ned, slik Ellefsen forespeiler – og som vi også forventer – vil det gå utover bokhandelens økonomi og evne til å være til stede der kundene er.

Bokhandelens betydning forsvinner ofte i kommersielle diskusjoner. Men hvis bokhandelen forsvinner, så forsvinner også en vesentlig del av boksalget og inntektene til forfattere. Og viktigst: da forsvinner tilgangen til bøker der folk er; på kjøpesentre, i handlegata og på nett. Når vi samtidig vet at tre av fire bøker kjøpes i norske bokhandler, må vi kunne forvente at dette har stor effekt ikke bare på tilgangen til litteratur, men også på lesing. Ytterligere pressede marginer vil dessuten føre til at bøkenes posisjon i bokhandelen svekkes, fordi bokhandlene vil tvinges til å satse mer på andre varer for å få lønnsom omsetning. Dette er det motsatte av hva både vi og Ellefsen ønsker oss – og av hva som er formålet med den nye bokloven.

Anne Schiøtz

Direktør Bokhandlerforeningen