Høringen og høringsnotat 13.april 2010

Bakgrunnen for høringen var et representantforslaget fra Frp om å inlemme e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for litteratur.

Finansdepartementet har svart på forslaget og konkluderer med at «Departementet ikke vil fremme forslag om å utvide dagens fritak for trykte bøker til å omfatte elektroniske bøker», og i svarbrevet fremmes følgende argumenter:

• Fritak og særordninger vil redusere inntekter til staten samtidig som det skaper avgrensningsproblemer og administrative kostnader. En utvidelese av dagens fritak for bøker vil svekke statsbudsjettets inntektsside og må oppveies av økninger i andre skatter eller reduserte bevilninger.
• Vareavgrensning. En digital nedlastning av litteratur kan ha grenseflater mot lignende tjenester med annet innhold som ulike nettpublikasjoner, kombinasjoner av bok, musikk og spill.
• Det vises også til praksis i EU og Sverige der det ikke er momsfritak på e-bøker. Det er anledning til å benytte redusert sats – men da kun på varer, det vil si ebøker som støttes av et fysisk medium og ikke nedlasting av filer kjøpt via internett.
• I svarbrevet pekes det på en uheldig virkning av dagens regelverk for kjøp av digitale tjenester. Kjøp av digitale tjenester fra leverandører hjemmehørende utenfor Norge er ikke avgiftspliktige. Departementet setter nå i gang et arbeid for å sørge for at det bli merverdiavgiftsmessig like konkurransevilkår for utenlandske og norske aktører som tilbyr digitale tjenester norske forbrukere.

Norsk bokhandel står på startstreken og har investert for å lansere eboka på norsk denne våren. Det er investert tid og ressurser på løsninger som vi ønsker skal komme leseren til gode. Målet er å ta opp kampen mot de store internasjonale aktørene og på sikt kunne tilby leseren samme bredden av ebøker som vi i dag tilbyr fysiske bøker i butikk. Med en momssats på 25 % sier det seg selv at dette blir en krevende øvelse.

Momsfritaket er en av grunnsteinene i litteraturpolitikken og en viktig bidragsyter til at Norge ligger på verdenstoppen i lesing. Hele 93 prosent leste en eller flere bøker i 2009. Virkemiddelet som i sin tid ble innført av språkmessige hensyn har en direkte virkning på lesingen. Finansdepartementets svar på spørsmål om momsfritak tar ikke opp i seg hva som er begrunnelsen for momsfritaket for bøker. I svarbrevet heter det at momsfritak ikke nødvendigvis er det best egnede virkemiddelet til å ivareta formålet om å bevare språket. Momsfritaket har den unike egenskapen at den stimulerer til økt lesing siden virkemiddelet virket likt for hele bredden av utgivelser. En målrettet litteraturpolitikk må ha leseren i fokus og momsfritak for ebøker vil være et enkelt fremtidsrettet virkemiddel for å sikre eboka på norsk.