Rom for lesing- Bokhandelen under Arendalsuka 2025
Der det er en fysisk bokhandel, kjøpes og leses det flere bøker.
Under bokbransjens egen dag 12. august på Arendalsuka, inviterte Bokhandlerforeningen og Norsk Bibliotekforening til panelsamtalen «Trenger vi fysiske rom for litteraturen?».
– Det handler om tilgjengelighet, sa ARK-direktør Stein Ove Gudmundsrud. – For å ta litt tall: Hvert enkelt menneske i Norge besøker en bokhandel 10 ganger i året. Det gjør at du blir inspirert, lærer om litteratur, og blir eksponert for en bredde. En nettbokhandel er fantastisk om du vet hva du skal ha, men det fysiske rommet kan vise frem en langt større bredde. Og du har kompetente mennesker som kan knytte bok og leser sammen.
Han viste også til erfaringer med at det totale boksalget øker når en fysisk bokhandel etableres på steder som tidligere har manglet bokhandel.
– Der det er en fysisk bokhandel kjøpes og leses det flere bøker, enn der det ikke er det. Etter at vi åpnet en bokhandel i Kirkenes, har folk kjøpt rundt 15 000 bøker og 3 000 forskjellige titler i året. Ut fra hva vi vet, ble ikke disse bøkene kjøpt på nett tidligere.
Det fysiske rommet er viktig, men også folk som kan snakke om bøkene og inspirere
Bibliotekssjef for Deichman, Merete Lie, fortalte at biblioteket har mange av de samme erfaringene: Tilgjengelighet til bibliotek avler utlån. Hun pekte også på at det er stor forskjell på utlån når biblioteket er betjent og når det ikke er det.
– Det spontane lånet henger tett sammen med tilgjengelighet og bemanning. Det fysiske rommet er viktig, men også relasjonen, folk som kan snakke om bøkene og inspirere. Du må ha et hyggelig rom, et godt innhold og noen som kan vise deg rundt i det innholdet.
Bøker er med på å sette dagsorden
Fra politisk hold deltok Tone Berge Hansen fra Arbeiderpartiet (stortingsrepresentant, arbeids- og sosialkomiteen) og Amund Røhr Heggelund fra SV (1. kandidat i Hedmark).
–Jeg er veldig glad i biblioteket, og bruker det aktivt som en arena, sammen med ungene mine. Men jeg er også opptatt av å ha de bøkene i bokhylla mi, sa Heggelund, og la til:
– Noe av det viktigste med bøkene, er at de er med på å sette dagsorden. De er med på å skape demokratiske arenaer.
Politikerne var enige om betydningen av å satse på lesing, og snakket blant annet om Arbeiderpartiets lovede lese-milliard.
– Vi har vært opptatt av å øke midler til for eksempel skolebibliotekene. Biblioteket er veldig viktig for likhet. Men det henger sammen: Det å låne bøker påvirker om du kjøper bøker. Om du leser en bok, så kommer neste i en serie, så kjøper du kanskje den, sa Berge Hansen.
–SV er ikke kjent for å være veldig glad i kommersielle aktører, men akkurat på dette feltet er det annerledes, sa Heggelund. Jeg tror at bokhandlene når frem til andre grupper enn biblioteket. Det er flere som går på kjøpesentre enn på biblioteker, og da er det viktig at man blir eksponert for bøker – det bidrar til leselyst.
Trenger gode rammevilkår for bokhandelen
Det var enighet om at også bokhandelen må ha rammevilkår som gjør det mulig å fortsette å tilby bøker over hele landet.
–Vi har jo færre virkemidler for bokhandler enn for bibliotek, men momsfritaket er åpenbart kjempeviktig. Vi har også en rolle for lokale innkjøpsavtaler – at vi bruker lokale bokhandler for å handle inn til bibliotekene for eksempel, sa Heggelund.
–Jeg blir bekymret når jeg hører at mange bokhandler forsvinner. Da må rammebetingelsene være på plass. Der er det for eksempel det med momsfrihet på bøker som er veldig viktig. Det gjør noe med prisreguleringen, nivået og tilgjengeligheten, sa Tone Berge Hansen-
Avslutningsvis skjøt hun inn:
– Jeg får lyst til å si det: Jeg blir imponert hver gang jeg går inn i en bokhandel, over at du får så god hjelp. De som jobber der ikke bare ekspediterer, men veileder. Uten sammenligning for øvrig: Det er litt som når du treffer de gode folka på vinmonopolet, som gir deg anbefalinger som treffer. Det må vi også ha med oss politisk når vi legger rammebetingelsene for aktørene.
Det frie ord, AI, skjerm og bokhandelens rolle
Senere samme dag inviterte Norli til debatten «Bokhandelens rolle: Det frie ord utfordres av AI og Trump som president. Hvordan blir fremtiden?». (Arrangementet er digitalt tilgjengelig her.)
Også her ble fysisk tilgang til litteratur over hele landet og momsfritak på bøker diskutert, i tillegg til forholdet mellom skjerm og bøker og utfordringen med å nå lesere som ikke er i skolealder.
– Bokhandelen må være fysisk til stede på enhver liten øy i Norge, for å skape engasjement og sikre tilgang til litteratur, sa Norlis administrerende direktør Johan Baklund. Han trakk også frem bokloven som en forutsetning for å opprettholde et godt litteraturtilbud i hele landet.
Flere deltakere var opptatt av skjermens betydning for lesevanene.
– Svaret på at lesekompetansen har gått ned, tror jeg først og fremst skyldes sosiale medier, sa Sivert Wahlgren Leirbakk, sentralstyremedlem i Unge Høyre. – Det er ganske stor forskjell på å lese en bildetekst på Instagram og å fordype seg i en bok.
– Hva er lesing? Vi må ta tak i det som motiverer elevene, sa Stortingskandidat for FrP, Line Marlene Haugen. – Gaming, TikTok og mopedteorien innebærer også lesing, og folk må få eierskap til sin egen lesepraksis. Vi skal ha flere fysiske bøker, men vi må ikke avskrive skjermen helt.
– Samtidig er det dokumentert at dybdelesing krever trening, og da er den fysiske boka best, sa Øystein Mathisen (Stortingsrepresentant for Ap og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen). – Der har vi en utfordring.
– Det er ikke enten eller, men en kombinasjon, avsluttet Baklund. – Vi må trene ungdommen til å håndtere teknologi, men alt starter med lesing. Lesing er helt grunnleggende for å forstå samfunnet og demokratiet – for eksempel for å kunne ta stilling i et valg.
Med lesing på programmet
Samtalene var en del av en hel dag med leseprogram på Arendalsuka, arrangert av bokbransjen i fellesskap. På programmet sto temaer som lesing som beredskap, skjerm og bøker i skolen, lesing hele livet og lesing som hjernemedisin.
