I går, 25.05.2023, ble Stortingets innstilling til bokloven lagt frem. 

Bokhandlerforeningen er glade for at vi får en boklov med faste priser på bøker – også fag og lærebøker. Det er også svært positivt at bokhandelens betydning er så tydelig fremhevet i innstillingen, og at Stortinget er tydelige på at loven ikke må gå utover bokhandelens nøkkelrolle for lokalsamfunnet. 

Ber om ny gjennomgang av avanseregulering

– Bokhandlerforeningen merker seg at Stortinget støtter vår vurdering om at behovet for, og utfallet av, å innføre avanseregulering ikke er tilstrekkelig utredet, og ber om at det gjennomføres en ekstern gjennomgang av dette, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen. 

– Når man anerkjenner at behovet for avanseregulering ikke er tydelig nok utredet, og at det per i dag er usikkert om reguleringen vil svekke eller styrke formålet med loven, må det også åpnes for at en utredning kan føre frem til at man ikke skal innføre avanseregulering.  

Videre er det positivt at “flertallet [er] opptatt av at en eventuell avanseregulering ikke fører til dårligere rammer for bokhandlene, som igjen vil kunne svekke tilgjengeligheten.” 

Fag- og lærebøker blir en del av bokloven 

Det er av stor betydning at innstillingen støtter forslaget om at bokloven også vil gjelde fagbøker, og at disse dermed vil omfattes av fastprisen. Stortinget understreker at fastprisen vil sikre de akademiske bokhandlene, og fremhever særlig viktigheten av campusbokhandlene:  

“[Flertallet vil] trekke frem høringsinnspill fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) som peker på at campusbokhandlene har tett kontakt med lærestedet for å sikre at nødvendig pensum er tilgjengelig, i tillegg til å ha en viktig veiledningsfunksjon overfor studenter.” 

Bokhandlerforeningen merker seg at det er lagt opp til en vurdering av hvordan fastprisen kan fungere for fag- og lærebøker, etter at loven har tredd i kraft. Vi er generelt positive til at man fortløpende vurderer virkningen av de ulike virkemidlene i loven.  

Må legges opp til individuelle forhandlinger 

Innstillingen understreker tydelig at ved innføring av avanseregulering, er det avgjørende at loven og forskriftene er utformet slik at bokhandelens nøkkelrolle for lokalsamfunnet ikke svekkes eller blir borte. Videre pekes det på at det fortsatt skal være mulig med individuelle forhandlinger innenfor et eventuelt rabattvindu, som skal sikre at bokhandlenes store variasjon i behov og størrelse ivaretas. 

Da er det underlig at det samtidig legges opp til at forskriftene skal spesifisere hva som skal til for å oppnå den høyeste innkjøpsrabatten. Å sette rigide kriterier for å oppnå ulike rabattnivåer vil være både problematisk og umulig å gjennomføre i praksis. Dette blant annet fordi:  

• Alle bokhandler er ulike og drives forskjellig. Derfor kan de heller ikke forhandle på samme grunnlag eller utfra samme fastlåste kriterier. 
• Spredning og eksponering av bøker kan skje på ulike måter i ulike bokhandler, avhengig av bl.a. beliggenhet og størrelse. Bestemte føringer vil hindre fri formidling av litteratur og den lokale bestemmelsesretten til bokhandelen.   
• Det vil være uheldig om forlaget, i tillegg til å sette prisen på utgivelsen, også skal gis makt til å bestemme rabatten til bokhandel og i hvilken grad og hvordan boka skal eksponeres.