Innlegget ble publisert på bok365.no 10.05.2023.
I proposisjonen til den nye bokloven, er det lagt opp til at loven skal regulere inntektsfordeling mellom forlag og bokhandel. Dette er det som kalles regulering av innkjøpsrabatt, eller avanseregulering.
Innkjøpsrabatt viser til hvor stor andel av fastprisen på en bok bokhandelen sitter igjen med. En høy rabatt gir bokhandelen større overskudd fra boka, forutsatt at boka blir solgt i løpet av fastprisperioden. Dette overskuddet må igjen brukes på å dekke bokhandelens kostnader knyttet til for eksempel lønn og leieutgifter.
Det er ingen andre europeiske boklover, og ingen andre næringer i Norge, som har sammenlignbare reguleringer som det som nå er foreslått i den nye bokloven. Så hvorfor har departementet da foreslått å innføre dette i Norge?
Et viktig argument har vært frykten for at vertikal integrasjon (det at noen forlag eier bokhandler) presser små og mellomstore forlag til å sette opp rabattene på bøker.
Det har imidlertid ikke vært gjort noen utredning av om hvorvidt dette faktisk er tilfelle i dagens bokmarked. Det vil si – ikke før nå.
En ny rapport utarbeidet av Menon Economics på vegne av Bokhandlerforeningen, har nå undersøkt om det stemmer at bokhandlene (ARK og Norli) forskjellsbehandler forlag på bakgrunn av størrelse og eierskap.
Oppsummert finner rapporten ingen tegn til dette. Tvert imot fremkommer det at de små og uintegrerte forlagene opererer med “markant lavere rabatter enn de større forlagene.” Dette avviket består også etter at det er tatt høyde for kvantumsrabatter. Det er med andre ord ingen tegn til at de små frittstående forlagene blir presset til å gi store rabatter.
Et ytterligere argument for å innføre avanseregulering, har vært et ønske om å beholde en “forholdsmessig” andel av inntektene fra boksalget i produksjonsleddet. Dette blant annet fordi en ikke-verifiserbar undersøkelse fra Forleggerforeningen viser en økning i bokhandelens marginer de siste årene.
Men det er ingenting som tyder på at forlagsøkonomien trenger beskyttelse i lov – i alle fall ikke på bekostning av bokhandelen. Rapporten fra Menon viser faktisk økt lønnsomhet hos de mindre forlagene de siste femten årene.
Samtidig er økonomien i bokhandelen svært sårbar, og bare de siste 10 årene har det forsvunnet mer enn 100 bokhandler. Det er altså lite som tilsier at det er behov for, eller grunn til, at loven skal beskytte forlagene på bekostning av bokhandlenes økonomi.
Konklusjonen i rapporten fra Menon Economics er helt klar: Det er ikke anbefalt å innføre avanseregulering i bokloven. Tvert imot peker rapporten på at reguleringen kan virke mot lovens hensikt, gjennom å gi dårligere vilkår for de mindre forlagene, og føre til nedleggelse av bokhandler i distriktene:
“Det er også vår klare oppfatning at den foreslåtte reguleringen faktisk kan lede til dårligere vilkår for de mindre og uavhengige forlagenes salg av bøker. Den vil med andre ord kunne virke på tvers av lovens hensikt.”
Disse konklusjonene bør få konsekvenser for utforming av loven.
Etter vårt syn må avanseregulering i lovens § 12 fjernes. Som et minimum bør første ledd i § 12 endres, fra at det skal være en maksimal- og minimumssats, til at departementet kan gi en forskrift om dette.
Vi understreker imidlertid at før departementet eventuelt benytter seg av hjemmelen, må behovet være bedre dokumentert, og det må være sikrere at reguleringen vil tjene lovens formål.
Her kan du lese hele rapporten fra Menon Economics.
Og her kan du lese Bokhandlerforeningens innspill til Kulturkomiteen, hvor vi ser nærmere på rapporten, konsekvensene av avanseregulering, og kommer med innspill til hvordan en avanseregulering bør se ut dersom den likevel blir en del av loven.
Stikkord: