Jenter med innvandrerbakgrunn leser mest av alle

Ni av ti jenter med innvandrerbakgrunn leste én eller flere bøker i 2023, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Bokhandelen er den viktigste kanalen for å få tak i papirbøker for lesere med innvandrerbakgrunn.
									
LUKK
(Foto: Auli Raha, Creative Commons)

Jenter med innvandrerbakgrunn i alderen 9 til 15 år er gruppen som leser aller mest bøker på fritiden.

  • Ni av ti (89 prosent) leste én eller flere papirbøker i 2023. Andelen som leste minimum én papirbok i resten av befolkningen er 66 prosent.
  • I snitt leste jenter (9-15 år) med innvandrerbakgrunn 18 bøker i året.

Tallene er fra SSB-rapporten «Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn» som kom i mars. Utvalget var landsomfattende og bestod av innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre som var 9 år eller eldre. Rundt 1550 personer deltok i undersøkelsen.

Leser mer e-bøker

Papirbøker er det mest leste bokformatet i 2023. Personer med innvandrerbakgrunn leser omtrent like mange papirbøker som resten av befolkningen. Derimot er det betydelig flere med innvandrerbakgrunn som leser e-bøker.

  • 67 prosent av personer med innvandrerbakgrunn leste én eller flere papirbøker i 2023. Tilsvarende tall for resten av befolkningen er 66 prosent.
  • Nesten tre av ti (30 prosent) med innvandrerbakgrunn leste e-bøker i fjor. Blant befolkningen som helhet var det to av ti som leste en e-bok i 2023.

Får tak i bøker via bokhandel

Når det gjelder papirbøker, er bokhandelen den viktigste kanalen.

  • Én av tre boklesere (34 prosent) med innvandrerbakgrunn fikk tak i den siste papirboka de leste gjennom bokhandelen.
  • Den nest største andelen (25 prosent) fikk tak i boka fra biblioteket.

29 prosent av e-bokleserne benyttet seg av bibliotek på internett eller app for å få tilgang på den siste e-boken de leste.

  • Én av fire e-boklesere fikk tak i e-boken fra bokhandel på nett eller app.

Leser papirbøker på flere språk

For fire av ti papirboklesere med innvandrerbakgrunn var den siste boken de leste på bokmål. Det er ni prosentpoeng lavere enn i 2021. Derimot har andelen som leste papirbok på andre språk enn bokmål, nynorsk eller engelsk økt til 27 prosent.

  • Blant personer med innvandrerbakgrunn mellom 9 og 15 år leste 59 prosent sist en bok på bokmål, 33 prosent på engelsk, mens 6 prosent leste på et annet språk.

Den høyeste andelen (35 prosent) av de som leste på et annet språk var i aldersgruppen mellom 45 og 66 år.