Kultur- og likestillingsdepartementet inviterte litteratursektoren og andre relevante aktører til å komme med skriftlige innspill til leselyststrategien for voksne.  Bokhandlerforeningen har svart på spørsmålene departementet ba om innspill på.

Innledning

En leselyststrategi for voksne bør prioritere konkrete grep som sikrer bredde i litteraturtilbudet, styrker formidlingen og tar i bruk møteplasser der folk allerede ferdes.

Forskning viser samtidig at det er sammensatte og ulike årsaker til at voksne leser lite eller ikke leser. Det er derfor viktig å sette inn differensierte tiltak tilpasset de ulike bakenforliggende årsakene. Bokhandlerforeningen mener det forutsetter forutsigbare rammevilkår for hele det litterære økosystemet og en tydelig kobling mellom lesing, kulturpolitikk, kompetanse og arbeidsliv. Bokhandelen er en slik sentral struktur, som gjør litteraturen synlig i hverdagen og bør brukes aktivt som virkemiddel for å øke leselysten blant voksne.

Hva er de største utfordringene knyttet til voksnes leselyst i dag?

Leserundersøkelsen 2026, gjennomført på vegne av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, viser at mange voksne opplever at tidspress, økt skjermbruk og svekket konsentrasjon gjør det vanskelig å prioritere lesing. Arbeidsliv, familieforpliktelser og et stort tilbud av digital underholdning fortrenger ofte lesingen. Blant dem som ikke leser bøker i det hele tatt, pekes det særlig på manglende lesevaner og konsentrasjonsutfordringer.

Samtidig viser undersøkelsen at et stort flertall av befolkningen ønsker å lese mer. Dette gjelder særlig de som leser lite, men også de som ikke leser noe. Utfordringen er dermed i stor grad knyttet til barrierer for å komme i gang og for å opprettholde lesing i hverdagen. Det bør her skilles mellom de som ikke kan lese godt nok, og de trenger hjelp med å overvinne barrierer for å lese mer. Voksne med svake leseferdigheter har andre behov enn dem som leser godt, men som likevel leser lite av andre årsaker.

Leserundersøkelsen viser også at forskjellene i lesing øker. Om lag 900 000 voksne står helt utenfor boklesingen. Ikke-lesere er oftere menn, unge voksne, personer i barnefamilier og personer med lavere utdanning. Samtidig leser de som allerede leser, mer. Dette bidrar til økende forskjeller i lesing i befolkningen. Dette er særlig bekymringsfullt fordi voksnes lesevaner henger tett sammen med barns møte med litteratur. Foreldre som ikke leser selv, leser også sjeldnere for barna sine. Skal vi lykkes med å styrke leselyst og leseferdigheter på lang sikt, må vi derfor også lykkes med voksne lesere.

Hva er årsaker til at noen leser mye, mens andre leser lite eller ingenting?

Forskjeller i lesevaner følger tydelige mønstre. Leserundersøkelsen bekrefter at kvinner leser gjennomgående mer enn menn, og lesingen øker med alder. Utdanning og inntekt har betydning, men det er viktig å understreke at bøker kjøpes og leses av mennesker i alle samfunnsgrupper.

Den viktigste forskjellen går ikke mellom dem som «liker» og «ikke liker» litteratur, men mellom dem som har enkle innganger til lesing og dem som mangler vaner eller veiledning. Mange voksne ønsker å lese mer, men vet ikke hva de skal lese, eller opplever at det er vanskelig å finne bøker som treffer deres interesser og livssituasjon. For disse er tilgjengelighet, synlighet og hjelp til å velge avgjørende.

Hva motiverer voksne til å lese?

Folk kjøper og leser svært mange forskjellige bøker. Leserundersøkelsen bekrefter at voksne leser av ulike grunner. For mange handler lesing om avkobling og underholdning. Andre leser for å lære mer og forstå samfunnet og verden bedre. Leserundersøkelsen viser også at de som leser mer, oftere leser på tvers av flere sjangre.

Ferie og sammenhengende tid gir rom for økt lesing, noe som også gjenspeiles i salget av bøker. Bøker som gave spiller også en viktig rolle. Mange oppgir at bøker de har lest, er bøker de har fått i gave eller lånt av venner og familie. Å få en bok kan senke terskelen for å begynne å lese og bidra til at bøker blir en naturlig del av hjemmet.

Flere formater bidrar til å styrke lesingen, men papirboken står fortsatt klart sterkest og er det foretrukne formatet for voksnes lesing. Leserundersøkelsen viser at digitale formater brukes først og fremst som supplement, tilpasset ulike situasjoner og behov.

Det viktigste for å øke lesingen er likevel at både voksne og barn får tilgang til bøker de faktisk har lyst til å lese. Dette forutsetter bredde i litteraturtilbudet og arenaer der litteraturen er synlig og lett tilgjengelig. Bokhandelen er en slik lavterskelarena, der mange møter litteraturen uplanlagt, for eksempel i forbindelse med gavekjøp eller hverdagsærender, og ofte med et ønske om å lese mer, men uten å vite hva de skal velge. I bokhandelen er alle velkomne, uavhengig av hva man liker å lese. Gjennom et bredt utvalg som treffer ulike interesser og behov, kan bokhandelen bidra til å senke terskelen for lesing. Nettopp i dette møtet mellom leser og litteratur kan leselyst skapes.

Eksempler på leselysttiltak som fungerer godt

Tydelig formidling, anbefalinger og kuratering i bokhandler og bibliotek gjør det enklere å velge bøker. Sosiale leseaktiviteter, som lesesirkler, skaper fellesskap og motivasjon. Enkle lesemål eller leseutfordringer, for eksempel å utfordre hverandre til å lese et visst antall bøker eller minutter hver dag, kan bidra til å etablere lesing som vane og gi mestringsfølelse. Digitale kanaler og sosiale medier bidrar til å synliggjøre litteratur og nå nye grupper, særlig blant yngre voksne. Felles for vellykkede tiltak er at de gjør lesing tilgjengelig, relevant og lett å komme i gang med.

Erfaringer fra flere europeiske land viser at kultursjekker til unge voksne øker leselysten og lesevaner. Når sjekkene også kan brukes på bøker, gir de unge som mangler bøker hjemme mulighet til å velge og eie sin egen bok. Bokhandlerforeningen mener en tilsvarende ordning bør innføres i Norge.

Litteraturanmeldelser og redaksjonelle omtaler spiller også en viktig rolle for leselyst. Anmeldelser, bokomtaler og litteraturstoff i medier bidrar til å synliggjøre litteraturen, gi leserne trygghet i valg av bøker og løfte frem både bredden og kvaliteten i litteraturen. Slik bidrar de til at bøker blir del av den offentlige samtalen og gjør det lettere for flere å finne fram til litteratur de har lyst til å lese.

Økt synlighet om betydningen og gleden ved å lese, gjennom medier, digitale kanaler og tydelige lesende forbilder, fra influencere og kulturaktører til myndighetspersoner, kan bidra til varig oppmerksomhet rundt litteratur og lesing. For å ha reell effekt må dette være del av et langsiktig arbeid for å styrke lesekulturen i befolkningen, ikke enkeltstående kampanjer.

Forslag til tiltak i leselyststrategien for voksne

Et sterkt litterært økosystem som grunnlag

Leselyststrategien for voksne bør ta utgangspunkt i et sterkt litterært økosystem og stabile rammevilkår som sikrer bredde og tilgjengelighet i hele landet. Forfattere, forlag, bokhandlere, bibliotek og litteraturhus utgjør infrastrukturen for lesing, og strategien bør bygge videre på virkemidler som allerede gjør litteraturen synlig og tilgjengelig i hverdagen.

Samtidig må lesing ses i sammenheng med utdanning og arbeidsliv. Skal voksne lese mer, må lesing inngå som en naturlig del av livsløpet, og strategien bør derfor kobles tydeligere til kompetansepolitikken og arbeidet med livslang læring.

Rammevilkår som virker – vi må ikke skattlegge lesing

Bokloven, momsfritaket på bøker, innkjøpsordningene og statens kunstnerstipend er sentrale virkemidler for å sikre bredde i litteraturen og tilgang til bøker over hele landet. Disse ordningene gjør det mulig å tilby et stort og variert bokutvalg til overkommelige priser, også på steder der markedet alene ikke ville sikret tilgang.

Bokhandelen som sentralt virkemiddel

Bokhandelen er den viktigste kilden til bøker for voksne i Norge og når bredt ut i befolkningen, også grupper som i mindre grad benytter biblioteket. Det er langt flere som kjøper bøker enn som låner bøker. Samtidig utfyller bokhandel og bibliotek hverandre: Biblioteket gir gratis tilgang, mens bokhandelen gjør litteraturen synlig ider folk ferdes i hverdagen og bidrar til at bøker blir kjøpt, eid og gitt videre. For å styrke leselysten blant voksne bør bokhandelen løftes frem som et sentralt virkemiddel i strategien, på linje med bibliotek og andre litteraturarenaer.

De siste ti årene har over 100 bokhandler blitt lagt ned. Når bokhandler forsvinner, svekkes befolkningens daglige møte med litteratur, særlig utenfor de største byene. Erfaring viser at lesingen ikke automatisk flytter seg til andre kanaler når en lokal bokhandel legges ned. Å ta vare på bokhandelen er derfor også å ta vare på lesingen.

Eksempelvis ser vi at kommuner som aktivt legger til rette for lokale innkjøp, bidrar til å styrke bokhandelens økonomi, og dermed befolkningens tilgang til et mangfold av bøker. Økt terskelverdi og forenklede regler i kjøps- og anbudsprosesser vil kunne gi kommunene større fleksibilitet og handlingsrom.

Lesing, kompetanse og arbeidsliv

Leselyststrategien for voksne bør ses i sammenheng med kompetansepolitikken og arbeidet med livslang læring. I et arbeidsliv der stadig flere oppgaver forutsetter lesing av instrukser, sikkerhetsrutiner og digital informasjon, blir svake leseferdigheter raskt et hinder for deltakelse.

En styrking av Kompetansepluss‑ordningen og en tydelig vektlegging av lesing som grunnleggende ferdighet i voksenlivet bør derfor inngå som sentrale tiltak i strategien.

Leselyststrategien bør også ses i sammenheng med IA‑avtalen (Inkluderende arbeidsliv). Å inkludere lesing og grunnleggende leseopplæring som en del av IA‑arbeidet vil styrke det forebyggende perspektivet og bidra til økt inkludering og bedre tilknytning til arbeidslivet.

Avslutning

Lesing angår mer enn kulturpolitikken alene. Gode leseferdigheter er en forutsetning for deltakelse i arbeidsliv, samfunn og demokrati. Skal vi lykkes med å skape en lesende befolkning, må vi se lesing i et livsløpsperspektiv.

For mange voksne er bokhandelen stedet der de møter litteratur i hverdagen, særlig for dem som ikke aktivt oppsøker bibliotek eller andre litteraturarenaer. Skal ambisjonene i en ny leselyststrategi for voksne nås, må bokhandelen anerkjennes og tas i bruk som en del av løsningen. Sammen kan vi legge til rette for at flere blir, og forblir, aktive lesere gjennom hele livet.