Moms på bøker er en avgift på språk og lesing

• I et lite språksamfunn som Norge, hvor språket er under press, er det spesielt viktig å sørge for at vi har en rik litteratur på morsmålet vårt, og at denne når ut til alle lesere, gjennom bibliotek og bokhandel. Lesing er grunnleggende for språk, kunnskap og i siste rekke demokratiet. At det skrives og leses bøker på norsk, er helt nødvendig for å bevare, berike og videreutvikle det norske språket. Momsfritak for bøker er en forutsetning for å sikre dette.
• I en tid med pressede økonomiske vilkår, hvor lesningen og språket vårt møter stadig større konkurranse, kan vi ikke fjerne velfungerende politiske tiltak som bidrar til at Norge fortsetter å være et lesende folk.
• Moms på bøker vil gjøre norsk litteratur betydelig dyrere: Færre vil ha råd til å kjøpe bøker, og utvalget og tilgjengeligheten til litteratur vil svekkes. De som må betale prisen er leserne, og mer overordnet Norge som litteratur- og språksamfunn.

GJENNOMGANG OG SVAR PÅ SKATTEUTVALGETS PÅSTANDER:

Bokhandlerforeningen mener at moms på bøker først og fremst vil ramme norsk litteratur

Skatteutvalget argumenterer for at fordi momsfritaket er språknøytralt, innebærer dette at begrunnelsen med å trygge norsk språk ikke står seg i dag.

Bokhandlerforeningen er uenige, vi mener at:

• En av begrunnelsene for momsfritaket på bøker, da det ble innført i 1970, var at det «i et lite språksamfunn som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon». Konkurransen fra andre språk er adskillig større i dag enn i 1970, og grunnlaget for momsfritak er sterkere enn noen gang. Kultur og språk har alltid stått sterkt i EU, derfor har også land som eksempelvis Tyskland og Frankrike boklov.
• Det er utvilsomt bedre at fritaket også inkluderer utgivelser på andre språk, hvis ordningen samtidig bidrar til at det er mulig å skrive og utgi litteratur i det norske markedet. Alternativet er å risikere og hemme litteraturens meningsmangfold gjennom å prise bøkene for høyt.
• Merverdi på bøker gjør at norske bøker vil få en altfor høy pris. Engelsk er et verdensspråk, og engelske bøker kan dermed utgis i opplag som gjør at de alltid vil være rimeligere enn bøker utgitt på norsk. Merverdi vil bare øke forskjellen mellom norsk og engelsk litteratur, i disfavør av bøker på norsk.

Bokhandlerforeningen mener at merverdiavgiftsfritaket treffer bredt og bidrar til lavere priser på et mangfold av bøker

Skatteutvalget hevder at mesteparten av støtten i bokbransjen er konsentrert på få bestselgere og at momsfritaket dermed er en lite treffsikker ordning.

Bokhandlerforeningen mener at dette er feil, momsfritaket er en treffsikker ordning:

• Det norske folk kjøper et stort utvalg av forskjellige bøker. Fritaket er språkpolitisk begrunnet og bidrar til at alle lesere får billigere bøker, uavhengig av hva de selv foretrekker å lese. Det er avgjørende for leselyst.
• Eksempelvis utgjorde de 100 mest solgte titlene i bokhandelen i 2022, bare 17% av det totale salget. Til sammen ble det solgt hele 49 500 forskjellige titler fra hele 1330 forskjellige forlagshus og de fleste titler selger i små opplag. Disse tallene gjelder bare for skjønnlitteratur og sakprosa; fagbøker, lokallitteratur og bøker på andre språk kommer i tillegg. Dette betyr at bredden i norsk bokhandel er svært stor. Samtidig trenger vi også bestselgere, ikke minst fordi disse er med på å finansiere de smalere titlene.

Bokhandlerforeningen mener at merverdifritaket bidrar til god tilgjengelighet og lavere priser som gjør at flere kan kjøpe bøker

Skatteutvalget mener at det er usikkert om merverdiavgiftsfritaket fører til billigere bøker for forbrukerne, eller om det heller fører til økte marginer for utgiverne.

Bokhandlerforeningen er uenig i dette og mener at:

• Økonomien i norsk bokbransje er allerede sårbar, gjennom hele verdikjeden fra forfatter til bokhandel. Det finnes ingen holdepunkter for at noen tar ut stort utbytte som en følge av merverdiavgiftsfritaket. Bransjen jobber kontinuerlig for å sikre en stadig mer effektiv drift. Et kutt i kostnader tilsvarende provenyet på 1,5 milliarder (som ville være nødvendig for å beholde samme prisnivå ved en merverdiavgift på 25 prosent) er ikke gjennomførbart om man samtidig vil opprettholde de litteraturpolitiske målene om mangfold og tilgjengelighet. Merverdiavgiften på bøker vil derfor etter all sannsynlighet falle over på forbrukeren. Dette vil ha store konsekvenser både for leserne og litteraturen.
• Med prisøkningene det siste året grunnet økte strøm-, distribusjon- og papirkostnader, i tillegg til inflasjon, nærmer vi oss allerede en smertegrense for hva en bok kan koste. Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens Leserundersøkelse 2022, viser at kun 19 prosent av respondentene mener at en ny bok kan koste mer enn 400 kroner. Moms på bøker vil imidlertid utvilsomt føre til at litteratur på norsk blir dyrere. En utgivelse som i dag koster 400 kroner, vil med skattelovsutvalgets forslag gå opp til 500 kroner.
• En slik markant prisstigning vil gjøre at færre nordmenn har mulighet til å kjøpe (særlig nye) bøker. Det vil begrense tilgangen på litteratur og skape større forskjeller mellom dem som kan kjøpe bøker og dem som ikke lenger har råd. Samtidig vil redusert inntjening føre til mindre bredde og mangfold i utgivelsen av ny litteratur.
• Særlig på mindre steder, hvor marginene er forsvinnende små, vil bokhandlene kunne måtte legges ned hvis marginene reduseres ytterligere. Da forsvinner tilgangen på litteratur der folk er, noe som vil ha store konsekvenser for lesingen.
• Merverdiavgiftsfritaket er et indirekte virkemiddel som styrker markedet som helhet. Fritaket er ikke først og fremst et gode for bokbransjen, men for forbrukeren. Det sørger for at bokprisene kan holdes på et lavere nivå enn det som hadde vært tilfellet ellers, og gjør dermed litteraturen tilgjengelig for flere. Når bøkene får flere kjøpere, kan forlagene også satse på å utgi et større mangfold av litteratur, og bokhandelen tilby en større bredde til leserne.

Bokhandlerforeningen mener at en utvidelse av innkjøpsordningene ikke kan erstatte momsfritaket

Skatteutvalget foreslår at man i stedet for momsfritak heller kan finne andre økonomiske insentiver, for eksempel styrke innkjøpsordningene slik at flere bøker blir tilgjengelig på bibliotekene.

Bokhandlerforeningen deler ikke denne oppfatningen, men mener derimot at:

• Det selvfølgelig er både positivt og ønskelig med en styrking av innkjøpsordningene. Men det ene tiltaket kan og bør ikke erstatte det andre.
• Innkjøpsordningene er viktige for å sikre gratis tilgang til litteratur gjennom bibliotekene. Men Leserundersøkelsen 2022, viser at bokhandelen er den kanalen som når ut til klart flest norske lesere. Det er for eksempel over dobbelt så mange personer som kjøper, enn som låner bøker eller strømmer lydbøker. Det store flertallet av bøker kjøper vi i norske bokhandler. Leserundersøkelsen viser også hvor viktig kjøp av bøker som gave er for spredningen av litteratur. Litteraturpolitikken må dermed tilrettelegge for at vi både får gratis tilgang til litteratur gjennom bibliotek, og at vi har et velfungerende kommersielt bokmarked som kommer litteraturen og leserne til gode.
• Språkpolitisk er det lite som er mer treffsikkert og effektivt enn et tiltak som forholder seg til all publisert litteratur i Norge, i stedet for å ha systemer som skal sile ut bare noe (som for eksempel innkjøpsordningene). Det er ikke slik alle bøker som utgis blir omfattet av innkjøpsordningen og kommer ut til bibliotekene. For eksempel blir det kjøpt inn langt mer skjønnlitteratur enn sakprosa og faglitteratur. Det er i kunnskapssamfunnets – og ytringsfrihetens – interesse at vi har tilgang til hele mangfoldet av bøker som utgis.
• Det er ikke mulig å definere kvalitet. Bokhandelens brede utvalg synliggjør hva som rører seg i samfunnet til enhver tid. Det gir ikke bare en oversikt over samfunnsforhold som både debattbøker og romaner reflekterer, men også samtaler som ikke ellers er synlige noe sted.
• Det finnes få støtteordninger som dekker kunnskapslitteraturen, som lærebøker for grunn- og videregående skole og lærebøker for høyere utdanning og fagbøker. En økning på 25 prosent i pris på bokgruppe 2 vil føre til høyere priser på denne typen bøker, som spesielt vil ramme studenter med presset økonomi.

Bokhandlerforeningen mener at merverdiavgift på bøker kan føre til et smalere ytringsrom

• Bøker er viktige i et samfunn, viktigere enn noen gang. De trener leseferdigheter, gir perspektiver, forståelse og identitet og styrker ytringsfrihet og mangfold – og gjennom det demokratiet. Litteraturen har potensiale til å gi nye perspektiver og kunnskap, øke kritisk tenkning og bekjempe fordommer. Bokhandelens unike rolle i dette er å samle og tilby et bredt spekter av bøker av, for og om alle.
• Fri tilgang på litteratur er nødvendig for identitetsbygging, representasjon og ytringsfrihet. Vi ønsker at alle stemmer skal ha mulighet til å komme til orde, og at alle enkelt skal ha tilgang til ytringene. Da trenger vi både gode bibliotek og gode bokhandler, i kombinasjon med gode digitale tjenester. Det er altså vesentlig for ytringsfriheten både at det gis ut en stor bredde av litteratur, og at denne litteraturen gjøres tilgjengelig for folk gjennom bibliotek og bokhandel.
• Merverdiavgiften vil gjøre at bøker øker i pris og at salget med stor sannsynlighet går ned. Dette vil kunne resultere i at det gis ut en mindre bredde av litteratur, og at utgiverne må satse på titler som antas å selge godt. I bokhandlerleddet vil redusert inntjening på bøker føre til at man må fokusere mer på andre varer, og at bokas posisjon i bokhandelen vil svekkes.
• Moms på bøker vil slik kunne føre til et smalere ytringsrom, både gjennom at færre stemmer kommer til (det gis ut færre bøker) og gjennom at den store bredden av litteratur ikke når like godt ut gjennom bokhandelen.