Folk leser færre bøker, men opplever det motsatte

Den nye og utvidede leserundersøkelsen utført for Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen viser at lesingen går noe tilbake, samtidig som folk opplever det motsatte. Andelen som leser og kjøp av bøker er stabilt.
									
71% svarer i undersøkelsen at de kjøpte minst en bok i fjor, dette tilsvarer vel tre millioner nordmenn over 16 år. Mer enn 3 av 4 bokkjøp (78 %) gjøres i norsk bokhandel.

Last ned kortversjon av undersøkelsen her >
Last ned fullversjon av undersøkelsen her >
Les flere kommentarer her >

Leserundersøkelsen 2022

I den nye leserundersøkelsen svarer like mange som for to år siden (83 %) at de leste minst en bok i fjor, men i snitt leste vi omtrent to bøker færre enn for to år siden. En fjerdedel i befolkningen (24 %) er stor- eller superlesere og leser mer enn en bok i måneden, mens 17% oppgir at de ikke leste bøker i det hele tatt i 2021. Fordelt på kjønn og alder viser tallene for bøker lest/lyttet til siste året at eldre aldersgrupper leser mer enn de yngre, og at kvinner leser mer enn menn fra 20 år og oppover.

Samtidig som folk leser mindre enn før, oppgir likevel 74% av bokleserne i 2021 å ha lest like mange eller flere bøker enn før. De 21% som opplever å ha lest mer enn før oppgir mer ønske om å lese bøker, tid til bøker og mer tid pga. pandemien som viktigste årsaker. De 26% som opplever at de leste mindre, oppgir mer tid til familie og fritid, mer tid til film og serier, og mer mobil-/skjermtid som viktige grunner.

 – Disse lesertallene understreker behovet for en nasjonal lesestrategi, sier direktør i Forleggerforeningen Heidi Austlid.

– En lesende befolkning er avgjørende for å sikre et åpent, demokratisk og konkurransedyktig norsk samfunn. Boklesing gir opplyste folk som kan tenke lange og kloke tanker, det trenger Norge både kulturelt og økonomisk.

71 % svarer i undersøkelsen at de kjøpte minst en bok i 2021, tilsvarende litt over tre millioner nordmenn over 16 år. Samtidig som lesingen oppleves å gå noe ned, er altså bokkjøpet stabilt. 8 av 10 (78 %) av de som kjøpte minst en bok i 2021, opplever å ha kjøpt like mange eller flere bøker i 2021 som i et vanlig år. Disse oppgir flere fristende bøker, flere passende tilbudsbøker og flere kjøp til andre enn seg selv som viktige grunner til økt bokkjøp. Bokkjøperne kjøpte nesten 8 av 10 bøker (78 %) i en norsk bokhandel (fysisk eller nett), mens bokleserne i undersøkelsen oppgir at nesten halvparten (49 %) av leste papirbøker ble kjøpt i en norsk bokhandel. Slik er biblioteket og lån og gaver fra familie, venner og kolleger også viktige for tilgang til bøker. 

– Undersøkelsen viser at vi stort sett leser papirbøker, og vi kjøper dem i norske bokhandler. Papirbøker er viktig for lesing og spredningen av litteratur, og lar seg ikke så enkelt erstatte av for eksempel strømmetjenester, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.

Tre av ti nordmenn (27 %) bruker strømmetjeneste for bøker 1 av 4 abonnerer på 2 eller flere strømmetjenester. 7 av 10 strømmetjenestebrukere lytter til lydbøker, mens 2 av 10 bruker tjenesten for å lese e-bøker. Samtidig som 19% oppgir bibliotekets tjeneste som kilde til strømmekonsum, viser svarene at 26% av litteraturstrømmingen skjer utenfor betalte strømmetjenester.

Prisoppfatning for bøker og strømmetjenester varierer svært mye i befolkningen. Andelen som mener en bok kan koste kr 300 eller mer varierer fra 57 % for nye bøker, til 26 % for bøker i dagligvare- og servicehandel, 21 % for bøker som er mer enn ett år gamle og 18 % for tilbudsbøker i bokhandel. Tall Bokhandler- og Forleggerforeningen tidligere har innhentet fra SSBs viser at i perioden 2010-2020 var prisveksten for bøker (10 %) lavere enn reallønnsveksten (12,5%), og vesentlig lavere enn både for brød (24 %) og for andre kulturtjenester (35 %).

Bakgrunn:

Den nye leserundersøkelsen er gjennomført av Norstat og Perceptor for Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, og er vesentlig utvidet og omstrukturert ift. tidligere år.  Utvalget er mer enn doblet: totalt har 2119 personer svart på undersøkelsen, og data er vektet på kjønn, alder, geografi og utdannelse. Lesertall er sammenlignbare over tid på totalnivå, men der det tidligere ble spurt om antall bøker på språk, format og kanal uavhengig av antallet man først oppga å ha lest, er faktisk antall bøker fordelt.