Verden kan skilte med mer enn 7000 ulike språk. Imidlertid brukes kun noen hundre av dem i utdanning og i det offentlige. På verdensbasis er det 2,3 milliarder mennesker som ikke har tilgang til utdanning på sitt eget morsmål. Ifølge FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) står over 40 prosent av verdens språk i fare for å forsvinne.  

Språk er historie og kultur 

Når et språk dør ut, forsvinner også en hel kulturell og intellektuell arv. Den eneste måten å sikre at språket består, er å bruke det. 

– I en tid hvor det norske språket er under press, er det særlig viktig å sikre en bred og mangfoldig litteratur på morsmålet vårt. Ikke minst må vi sørge for at alle som bor i landet har tilgang til denne litteraturen gjennom både bibliotek og bokhandel, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.  

Litteraturpolitikk som virker  

At det skrives og leses bøker på norsk er helt nødvendig for å bevare, berike og videreutvikle morsmålet.  

– Vi er heldige som bor i et land med en velfungerende litteraturpolitikk. Vi må sikre at vi viderefører og styrker tiltak som har stor betydning for det norske språket, mener Schiøtz.  

Hun fremhever virkemidler som bokloven, innkjøpsordninger og stipend.  

Momsfritak på bøker er viktig  

Momsfritak på bøker er et annet tiltak som har stor betydning for det norske språket.  Schiøtz minner om at én av begrunnelsene for å innføre momsfritaket i 1970 var: «i et lite språksamfunn som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon».  

 – Konkurransen fra andre språk er mye større i dag enn i 1970. Grunnlaget for momsfritak er sterkere enn noen gang, mener Bokhandlerforeningens direktør.    

Hun er bekymret for høyres alternative statsbudsjett hvor de foreslår å fjerne merverdiavgiften på bøker.  

– Hvis momsfritaket fjernes, vil norske bøker bli dyrere og mindre tilgjengelige for leserne. Samtidig vil mindre lønnsomhet i bransjen kunne føre til at det skrives og gis ut færre bøker på norsk, sier Schiøtz.