Her kan du lese Kulturdepartementets forslag til ny forskrift om omsetning av bøker>

Bokhandlerforeningens høringssvar til boklovforskriften

Oppsummering

• § 1 Unntak fra virkeområdet til bokloven (skaffe- og leveringsplikt): Bokhandlerforeningen støtter intensjonen bak forslaget, men mener det kan være behov for å en tydeligere definisjon av «egne» bøker på «eget» forlag for å unngå mulige misforståelser knyttet til rettigheter. For utgivere med leveringsplikt, må det tydelig komme frem at disse ikke kan pålegge forhandlere med skaffeplikt å bestille flere enn ett eksemplar når de bestiller en bok på forespørsel fra en sluttkunde.
• § 2 Rabatter til bibliotek: Bokhandlerforeningen støtter forslaget. Vi mener imidlertid at muligheten for å gi rabatt ikke kun bør gjelde offentlige skole- og høyskolebibliotek, men også må inkludere private skole- og høyskolebibliotek. Altså alle skole- og høyskolebibliotek som er offentlig tilgjengelige.
• § 3 Kvantumsrabatt til sluttkunde: Bokhandlerforeningen støtter forslaget. Vi mener dessuten at det er behov for å tydeligere definere «kvantumsrabatt» som rabatt på innkjøp av samme tittel i samme format til samme kunde i en og samme handel. Bakgrunnen for dette er departementets omtale av kvantumsrabatt i § 5 som bidrar til å skape usikkerhet rundt begrepene.
• § 4 Rabatt ved samtidig salg av ulike formater av samme bok: Bokhandlerforeningen mener muligheten for å gi rabatt ved samtidig salg av ulike formater av samme bok, også må gjelde for skjønn- og generell litteratur og ikke kun fagbøker. Vi mener at loven ikke må være til hinder for å skape attraktive løsninger for kunden, så lenge det er i tråd med formålet i loven. Det må også konkretiseres i selve forskriften at rabatten åpner for samtidig salg av både ulike digitale format som lyd og e-bøker, og/eller papir. På samme måten som for fastprisen ellers, mener vi at det må være forlaget som setter prisen på pakken og at tilbudet er tilgjengelig via alle forhandlere som ønsker det.
• § 5 Forbud mot å gi bort bøker med fastpris: Bokhandlerforeningen støtter forslaget om forbud mot å gi bort fastprisbundne bøker gratis. Vi mener imidlertid at selve paragrafen i forskriften må konkretisere tydeligere at det ikke er tillatt med indirekte rabatter. Vi støtter forslaget om at det det er tillatt med gratis frakt. Når det gjelder det nye forslaget om at første boken i en serieroman kan være gratis, så støtter vi intensjonen i forslaget. Imidlertid bør selve forskriftsteksten endres fra «førsteeksemplar» til første «bok». Departementets begrunnelse åpner dessuten for ulike definisjoner av «kvantumsrabatt» og «abonnement». («Departementet anser forslaget som en form for kvantumsrabatt, ettersom sluttkunde ved kjøp av abonnement som oftest forplikter seg til å motta flere bøker over en bestemt periode»). Det er derfor behov for at disse begrepene defineres klart.
• § 6 Fastpris på reelle nyutgivelser av en bok: Bokhandlerforeningen støtter forslaget.
• § 7 Overgangsbestemmelser for bøker i fastpris etter gjeldende bokavtale: Bokhandlerforeningen støtter forslaget. For bøker som er forhåndsbestilt med 12,5 prosent rabatt i 2023, men utgis i 2024 ber vi om at kundene ikke må etterbetale 12,5 prosent når de mottar boken i 2024.

Leseguide: Vi gjennomgår de ulike paragrafene i forskriften. For at våre medlemmer også raskt skal få en oversikt over problemstillingene, oppsummerer vi innledningsvis forslagene og begrunnelsene til departementet. Deretter utdyper vi hva Bokhandlerforeningen mener og kommer med forslag til eventuelle endringer. 

GJENNOMGANG AV HVER ENKELT PARAGRAF: 

§ 1 Unntak fra virkeområdet til bokloven

Departementets forslag: Bokloven §§ 6 første ledd og 7 første ledd gjelder ikke for utgivere som kun utgir egne bøker på eget forlag. 

- Boklovens § 6. første ledd = En forhandler som har omsetning av papirbøker som kjernevirksomhet, skal på forespørsel fra en sluttkunde skaffe papirbøker som en utgiver har gjort tilgjengelige i en distribusjonstjeneste for salg av bøker. 

- Boklovens § 7. første ledd = En forhandler som tilbyr digitale lydbøker, skal tilby eksemplarsalg av alle digitale lydbøker som utgivere har gjort tilgjengelige i en distribusjonstjeneste for salg av bøker. 

Departementets begrunnelse: Departementet skriver at «Forslaget § 1 unntar selvpublisister som omsetter egne bøker til sluttkunde fra boklovens bestemmelser om skaffe- og leveringsplikt og tilbuds- og leveringsplikt (bokloven §§ 6 og 7)». (s.2). «Selvpublisister» beskrives under kap 3.1.1. som «selvpublisister som fungerer som både forlag og bokhandel uten å ha dette som hovedgeskjeft, samt de minste forlagene». Unntaket eksemplifiseres til å gjelde for blant annet historielag og lokale utgivelser, som er «aktører som kan gi ut bøker med ideelt formål, beregnet for et avgrenset lokalt marked». Og i kap. 3.1.2 står det at «Med selvpublisist menes en utgiver som kun utgir egne bøker på eget forlag (s.5).» I samme kapittel står det også at «formålet med unntaksforslaget ikke er at større aktører som opererer profesjonelt skal unntas fra skaffeplikten og tilbudsplikten i bokloven §§ 6 og 7». 

Videre skriver departementet at boklovens §7 kan «medføre urimelig store negative konsekvenser for små, hobbybaserte aktører som ikke omsetter bøker profesjonelt, både av økonomisk og praktisk art. Dette gjelder i hovedsak privatpersoner som utgir selvpubliserte lydbøker med ISBN-nummer og kun selger disse til forbruker via privatpersonens eget nettsted. 

Bokhandlerforeningen mener: 

• Bokhandlerforeningen støtter intensjonen bak forslaget, men vi mener det kan være behov for en tydeligere definisjon av «egne» bøker på «eget» forlag for å unngå mulige misforståelser knyttet til opphavsrett og andre rettigheter. Et forslag til løsning kan være at eksemplene og konkretiseringen kommer inn i selve forskriftsteksten, på samme måte som departementet har løst et lignende behov for konkretisering i § 6. 
• Forslaget innebærer implisitt at hvis en utgiver ikke har leveringsplikt, så vil heller ikke forhandlere som har bøker som sin kjernevirksomhet, pålegges skaffeplikt. Vi er imidlertid svært opptatt av at ingen utgivere skal kunne forskjellsbehandle bokhandlere og andre forhandlere, og støtter forslaget om at unntaket ikke også gjelder for §§ 5 (fastpris) og 11 (forbud mot forskjellsbehandling). 
• En lokal utgiver kan både utgi bøker som er beregnet for et avgrenset lokalt marked og bøker som egner seg for et nasjonalt marked. Bokhandlerforeningen oppfatter at unntaket gjelder for utgiveren og ikke kan variere fra tittel til tittel. 
• For utgivere med leveringsplikt, må det tydelig komme frem at disse ikke kan pålegge «forhandlere med skaffeplikt» å bestille flere enn ett eksemplar når forhandleren bestiller en bok på forespørsel fra en sluttkunde. I dag opplever vi at enkelte forlag krever at bokhandelen må bestille minimum to eller flere eksemplar av boken for å få det ene eksemplaret tilsendt. Forskriften må være tydelig på at skaffeplikten innebærer at bokhandelen kan bestille kun ett eksemplar av den boken kunden forespør. 
• Bokhandelen vil strekke seg langt for å skaffe de bøkene som kundene etterspør. Men det kan likevel ikke være slik at bokhandelen plikter å levere bøker til betingelser som ikke gir nødvendig fortjeneste. I dag ser vi at kostnader for frakt og distribusjon for bøker fra enkelte mindre utgivere gjør at bokhandelen sitter igjen uten fortjeneste om de velger å skaffe boken for kunden. Hvis bokhandelen har skaffeplikt, må også utgiverne inkludere frakt og distribusjon i den faste bokprisen. 
• Andre mulige utydeligheter: De aller fleste store- og mellomstore forlag utgir og selger i dag også egne bøker på forlagets egen nettside. Dette gjør dem strengt tatt til både utgiver og forhandler. Som forlag plikter de naturligvis å levere bøker til alle forhandlere som har bøker som sin kjernevirksomhet. Forlagene er profesjonelle og har bøker som både «hovedgeskjeft» og «kjernevirksomhet», men de kan likevel ikke pålegges å skaffe alle bøker fra andre forlag. 

§ 2 Rabatter til bibliotek

Departementets forslag: Forhandler kan gi bibliotek inntil 20 prosent rabatt. Med bibliotek menes fylkesbibliotekene, folkebibliotekene, skolebibliotekene, bibliotek under universiteter og høyskoler og andre vitenskapelige og faglige bibliotek som drives av det offentlige. 

Bokhandlerforeningen mener: 

• Bokhandlerforeningen støtter forslaget. Med skolebibliotek mener vi at dette må gjelde for både offentlige og private skole- og høyskolebibliotek. Det vil si bibliotek som er offentlig tilgjengelig. 
• Vi mener ellers at det er naturlig at bokloven sees i sammenheng med blant annet forslaget til ny kulturlov og regjeringens leselyststrategi på litteraturfeltet. Vi ser eksempelvis at kommuner som aktivt legger til rette for lokale innkjøp av eksempelvis bøker til biblioteket, kan bidra til å sikre bokhandelens økonomi og dermed befolkningens tilgang til et større mangfold av bøker. En rapport fra Oslo Economics (november 2022) tydeliggjør at kommuner kan velge å handle fra små- og mellomstore lokale bedrifter, uten å komme i konflikt med regelverket for offentlige anskaffelser. Med boklovens faste priser på nye bøker og samme muligheter for å gi rabatt, er det begrenset mulighet for å gi ulike priser. Og ifølge forskriftene § 5 er det heller ikke tillatt med indirekte rabatter. 

 § Kvantumsrabatt til sluttkunde

Departementets forslag: Forhandler kan gi sluttkunde inntil 20 prosent rabatt ved kjøp av 50 til 200 eksemplarer av samme bok. Ved kjøp av over 200 eksemplarer av samme bok er det fri rabatt. Første ledd gjelder ikke for bibliotek. 

Bokhandlerforeningen mener: Bokhandlerforeningen støtter forslaget. Dette er i tråd med dagens praksis som fungerer godt. Vi mener at det må presiseres at det med kvantumsrabatt eksempelvis menes «samtidig kjøp av flere eksemplarer av samme tittel i samme format». Dette er godt beskrevet av departementet i §3. Men i beskrivelsen av rabatt for første bok i en serie i § 5, blir definisjonen av kvantumsrabatt derimot uklar. Der står det: «Departementet anser forslaget som en form for kvantumsrabatt, ettersom sluttkunde ved kjøp av abonnement som oftest forplikter seg til å motta flere bøker over en bestemt periode.» (s. 6). Dette er en utydelig setning som gir rom for nye problemstillinger som ikke er drøftet andre steder og som antagelig er utilsiktet. Merk også at «abonnement» ikke er definert noen steder i loven, utover strømmetjenester.

• § 4 Rabatt ved samtidig salg av ulike formater av samme bok

Departementets forslag: § 4 For fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning kan utgivere og forhandlere inngå avtaler om rabatter ved samtidig salg av papirformat og digitalt format av samme bok. 

Departementets begrunnelse: I boklovens forarbeider på side 40 (Prop. 82 L 2022-2023) er det uttalt at anledningen til å gi rabatter ved samtidig salg er ment å legge til rette for innovasjon ved omsetning av bøker i digitale formater. Departementet er samtidig av den oppfatning at anledningen til å gi rabatter ved salg av ulike formater av samme bok bør være begrenset til den delen av markedet hvor markedssituasjonen gjør det ønskelig med dynamikk, ettersom rabatter ved samtidig salg av ulike format vil kunne føre til at opphavernes royaltygrunnlag reduseres. Behovet for dynamikk må også sees i sammenheng med bokloven § 5 tredje ledd, som fastslår at e-bøker og digitale lydbøker bare kan omsettes ved eksemplarsalg i fastprisperioden og ikke gjennom strømming i strømmetjenester. 

Bokhandlerforeningen mener: 

Tittelrabatt: 

• Bokhandlerforeningen mener muligheten for å gi rabatt ved samtidig salg av ulike formater av samme bok, også må gjelde for skjønn- og generell litteratur og ikke kun fagbøker. Vi mener at loven ikke må være til hinder for å skape attraktive løsninger for kunden, så lenge det er i tråd med formålet i loven. Teknologien for å velge mellom å lese eller få teksten opplest finnes allerede. Eksempelvis tilbyr Aftenposten mulighet for «lytt til teksten». Det er heller ikke automatisk gitt at opphavernes royaltygrunnlag vil reduseres, det kan også være muligheter for mersalg. Og hvis regjeringen ender opp med leveringsplikt av nye lydbøker til bibliotek, bør man ikke samtidig hindre andre forhandlere å tilby kunden kommersielle løsninger, så lenge forfatterens og forlagenes rettigheter blir ivaretatt. 

• Det må konkretiseres i selve forskriften at rabatten også gjelder for ulike digitale format av samme bok. Slik forskriften nå står, ser det ut til at det kun vil være mulig med samtidig salg av papir og digitalt format og ikke samtidig salg av e-bøker og lydbøker. Selve teksten i forskriften anbefales å endres til den samme teksten som departementet har skrevet i sitt forslag: «….. samtidig salg av fysisk og digitalt format av samme bok eller samtidig salg av ulike digitale formater av samme bok, herunder e-bøker og digitale lydbøker». 
• I forslaget står det nå at «utgivere og forhandlere kan inngå avtaler om rabatter ved samtidig salg..» Dette tror vi muligens kan bero på en misforståelse. På samme måten som for fastprisen ellers, mener vi at det bør være forlaget som skal sette den faste pakkeprisen. Vi merker oss imidlertid at; «Departementet anser det som hensiktsmessig at aktørene bør kunne stå mest mulig fritt til å forhandle nye løsninger innenfor forskriftens rammer, og anser at frie forhandlinger vil resultere i de beste løsningene for markedet». Prinsipielt støtter vi dette varmt og vi minner om at dette også er en av grunnene til at vi mener avanseregulering vil være til hinder for innovasjon – så fremt rammene ikke er så vide at de nettopp legger til rette for relevante forhandlinger. 
• Departementet presiserer at tilbudet må gjelde alle forhandlere og ikke kun forbeholdes en eller flere aktører. Dette er viktig og støtter opp om formålet i loven. 

Andre rabatter: 

• En mulig problemstilling som vi har oversett i de tidligere høringsinnspillene, gjelder leseeksemplar og medarbeiderkjøp på nye bøker for ansatte som jobber i bokhandelen. I dag har bokhandleransatte anledning til å kjøpe bøker til tilnærmet innkjøpspris. I tillegg sender forlagene ut ofte gratis leseeksemplar både i fysisk og digitalt format, (disse er ikke beregnet eller egnet for salg). Majoriteten av ansatte foretrekker å lese fysisk format. Fysisk distribusjon av leseeksemplarer er imidlertid kostnads- og ressurskrevende for forlag, og en del har ikke økonomi til å bekoste dette i stor skala. For å opprettholde kompetansen blant bokhandelsansatte, ber vi om at loven gir rom for at ansatte i bokhandel fortsatt kan få kjøpe bøker til medarbeiderrabatt. (Vi er oppmerksomme på at for kjøp for mer enn en viss sum, blir ansattfordelen skattepliktig). Unntaket vil være relatert til både § 4 og § 5.

§ 5 Forbud mot å gi bort bøker med fastpris

Departementets forslag: Forhandler kan ikke gi bort bøker med fastpris gratis. Dette begrenser likevel ikke adgangen til å gi fri frakt på bokforsendelser. Forbudet gjelder ikke for førsteeksemplar av en serieroman i papirformat ved kjøp av abonnement. 

Departementets begrunnelse: 

• Departementet foreslår å presisere i forskriftsforslaget at forhandler ikke kan gi bort bøker med fastpris. Dette omfatter også såkalte indirekte rabatter, hvilket innebærer at en bok med fastpris ikke kan brukes som gave eller andre former for påskjønnelse som vil utgjøre en indirekte rabattering. Forbudet er etter departementets vurdering viktig for sikre fastprisordningens betydning og innhold. 
• Videre vil departementet bemerke at forslaget ikke begrenser muligheten til å gi fri frakt på bokforsendelser i tråd med gjeldende praksis. 
• Departementet er av den oppfatning at serieromaner er viktig litteratur for bredden av lesning i Norge, og vurderer det som formålstjenlig å sikre regulering som bidrar til å ivareta serielitteraturens spesielle behov. Med «serielitteratur» menes romaner som er skrevet i føljetong på flere bøker. Den tradisjonelle modellen for salg av serielitteratur kjennetegnes ved at papirbøkene selges gjennom abonnementer til sluttkunde, og at første bok i en serie tilbys gratis som ledd i en vervekampanje. (S.6). Departementet foreslår derfor at det skal være tillatt å gi bort gratis førsteeksemplar av serieroman i papirformat i forbindelse med salg av abonnement/omsetning av første bok av en serieroman i papirformat gjennom abonnement. Departementet anser forslaget som en form for kvantumsrabatt, ettersom sluttkunde ved kjøp av abonnement som oftest forplikter seg til å motta flere bøker over en bestemt periode. 

Bokhandlerforeningen mener: 

• Bokhandlerforeningen støtter at bøker med fastpris ikke kan gis bort gratis. (Med unntak av over beskrevne behov for fortsatt gratis leseeksemplar til ansatte i bokhandelen, samt anmeldereksemplar). Vi mener imidlertid at det må inkluderes i selve paragrafen at forbudet også gjelder indirekte rabatter. Eksempelvis slik: Forhandler kan ikke gi bort bøker med fastpris gratis, dette omfatter også indirekte rabatter. Det vil gjøre det enklere for alle å forholde seg til. Eksempelvis vil det være en indirekte rabatt å tilby fastprisbøker i kundelojalitetsprogram, eller i pakker med andre varer. Dette er spesielt konkretisert i dagens bokavtale og har bidratt til å redusere misforståelser. Gratis plasting av bøker til bibliotek, vil også være en indirekte rabatt. Se også innspill knyttet til lokale offentlige innkjøp under § 2. 
• Vi støtter forslaget om adgang til å tilby gratis frakt på bokforsendelser. Det gir rom for at man først kan tilby gratis frakt om kunden kjøper over en viss sum. 
• Serieroman: Bokhandlerforeningen støtter intensjonen med forslaget. Men det må presiseres at det ikke gjelder «førsteeksemplar», men den første boken i serien. Dernest bør departementet definere abonnement og kvantumsrabatt. Se også nevnte problemstilling i §3. Det kan eksempelvis ikke være slik at alle som tegner et abonnement «hvor de som oftest forplikter seg til å motta flere bøker over en bestemt periode» vil få den første boken gratis, fordi dette er å anse som «en form for kvantumsrabatt». Det vil være inkonsekvent med forbudet om å gi bort nye bøker gratis. Det er altså vesentlig at unntaket kun gjelder for serieromaner og ikke for abonnement generelt. 

§ 6 Fastpris på reelle nyutgivelser av en bok

Departementets forslag: § 6 Bokforskriften: Utgiver kan sette en fastpris på reelle nyutgivelser av en bok som ikke lenger er bundet av fastpris. Fastprisen på tolv måneder, jf. bokloven § 5 første ledd, løper fra tidspunktet for utgivelsen av hvert publiseringsformat av den nye utgaven. For å regnes som en reell nyutgivelse må det ha funnet sted en vesentlig endring av boka. Endringene kan omfatte berikelser i form av tekst, språklig bearbeidelse, oversettelse eller illustrasjoner som gir verket en ny karakter. En ny utgivelse med mindre endringer som nytt omslag, nytt trykkeår og retting av skrivefeil vil ikke være en reell nyutgivelse. 

Departementets begrunnelse: Departementet foreslår å forskriftsfeste en anledning for utgiver til å sette en fastpris på reelle nyutgivelser av en bok som ikke lenger er bundet av fastpris (s.9). Forslaget er en videreføring av gjeldene rett og praksis (s.2). Muligheten til å sette en ny fastpris på reelle nyutgivelser er særlig brukt av utgivere av fagbøker hvor dette sikrer en forutsigbar inntekt som bidrar til at det er økonomisk forsvarlig å revidere fagbøker til både små og store fag (s.9). 

Etter (dagens) praksis er det ikke tilstrekkelig at utgivelsen har et nytt ISBN nummer, og heller ikke avgjørende at utgivelsen ikke har det. Det avgjørende er om utgivelsen er en reell nyutgivelse av ny litteratur (s.9). 

Gir ikke ny fastprisperiode: 

• Departementet legger til grunn at å gi ut en ny utgave av en bok ikke automatisk vil bety at det er en reell nyutgivelse etter forskriften (s.10). 
• Å endre omslag, innbinding eller gjøre mindre språklige endringer når innholdet ellers er likt vil ikke være tilstrekkelig for å anse boka som en «reell nyutgivelse». 
• Departementet foreslår videre, i tråd med dagens praksis etter gjeldende bokavtale, at en ny utgivelse på et forlag av en bok som allerede er gitt ut i samme format på et annet forlag i seg selv ikke kvalifiserer til en ny fastprisperiode. 
• Det vil heller ikke være tilstrekkelig at nyutgivelsen erstatter eksisterende digital utgave av en bok, for eksempel at en eldre lydbokinnspilling gis ut på nytt. 

Bokhandlerforeningen mener: 

• Bokhandlerforeningen støtter forslaget. Bokhandlerforeningen mener departementet gir en god beskrivelse av hva som kreves for at en nyutgivelse kan få ny fastprisperiode. 
• Bokhandlerforeningen er opptatt av at forlag og forfattere får økonomisk trygghet som gjør at de får mulighet til å oppdatere bøker, særlig fagbøker, og dermed har mulighet for en ny fastprisperiode på den oppdaterte versjonen. På den andre siden er vi også opptatt av at dette ikke er en ordning som kan utnyttes av forlagene. 
• Vi støtter også at forslaget, på samme måte som i dag, gir en mulighet for at leverandørene kan, men ikke må, velge om en reell nyutgivelse skal få ny fastprisperiode. Enkelte forlag har påpekt bekymring for at de ikke kan tilby oppdaterte bøker i for eksempel sine strømmetjenester. Men det er altså ikke noe i veien for at forlag kan velge å oppdatere egne bøker som er eldre enn 12 måneder og tilby disse direkte i strømmetjenester. 
• Bokklubb, lisenser og avanseregulering. I dag kjøper Bokklubbene hovedbøkene i lisens fra forlagene, kun til egne medlemmer. Dette er verken en nyutgivelse eller et nytt format, men en egen lik utgave av en fastprisbunden bok som kun tilbys Bokklubbens medlemmer, til den samme fastprisen som tilbys i markedet ellers. Vi ønsker at Bokklubbene fortsatt skal kunne tilby dette, så fremt disse lisensbøkene har samme pris som den tilsvarende fastprisboken. Bokklubben vil heller ikke ha leveringsplikt på disse lisensbøkene, og Bokklubben vil heller ikke ha tilbudsplikt, til tross for at de er en profesjonell aktør som har bøker som sin kjernevirksomhet. Forskriften bør ta høyde for dette. Det er også viktig å gjøre oppmerksom på at lisensbøkene har helt egne betingelser som ligger langt over hva bokhandlerne i dag oppnår. Det skyldes at bokklubbene da selv tar ansvaret for trykking og frakt. Bokklubbene defineres som forhandler og vil også rammes av en avanseregulering som kan gjøre det økonomisk vanskelig for dem å fortsette sin forretningsmodell. Alternativt er det ikke noe i veien for at andre forhandlere i fremtiden også kan utgi og tilby egne bøker i lisens. 
• Fastprisperioden. I forskriften gjentas det at: Fastprisen på tolv måneder, jf. bokloven § 5 første ledd, løper fra tidspunktet for utgivelsen av hvert publiseringsformat av den nye utgaven.Det er gjengs oppfatning og praksis i bransjen om at «tidspunktet for utgivelse» er det tidspunktet bokens innhold er fysisk eller digitalt tilgjengelig i butikk for sluttkunden. Forut for dette tidspunktet kan sluttkunden forhåndsbestille boken til den faste prisen som forlaget har satt. For å unngå noen misforståelser som kan bidra til å undergrave bokloven og dens formål, mener vi at det bør inn en presisering som tydeliggjør muligheten for at forhåndsbestillingsperioden kommer i tillegg til de 12 månedene. Forhåndsbestillinger har blitt stadig viktigere de siste årene og bidrar til å markedsføre og gi nye bøker et løft ved salgsstart. Det vil si at fastprisen på en utgivelse kan angis før utgivelsestidspunktet og brukes til forhåndssalg, men fastprisperioden starter ikke før boka er utgitt. 

§ 7 Overgangsbestemmelser for bøker i fastpris etter gjeldende bokavtale

Departementets forslag: § 7 For bøker som ved lovens ikrafttredelse er i fastpris i henhold til gjeldende bokavtale av 1. januar 2017, fortsetter fastprisen å løpe etter denne avtalen til og med 30. april 2024. For bøker som gis ut etter lovens ikrafttredelse gjelder bestemmelsene i bokloven og denne forskriften. 

Bokhandlerforeningen mener: 

• Bokhandlerforeningen støtter forslaget. Når det gjelder bøker som er planlagt utgitt i 2024, og som er tilgjengelige for forhåndsbestilling i 2023, følger disse titlene dagens bokavtale. Det vil si at forhandlere kan tilby kunden å forhåndsbestille disse bøkene med 12,5 prosent rabatt, i og med at den nye bokloven først trer i kraft 1.1.2024. Vi ber om en overgangsbestemmelse som gjør at forhandlere ikke vil bli pålagt å kreve sluttkunden for etterbetaling av 12,5 prosent, når kunden mottar forhåndsbestilte bøker i 2024. 

§ 8 Ikrafttredelse

Departementets forslag: Forskriften trer i kraft 1. januar 2024. 

Bokhandlerforeningen mener: 

• Bokhandlerforeningen støtter forslaget og er glad for at Norge har fått en boklov med faste priser på nye bøker, tilsvarende mange andre europeiske land. 

Betalings-, frakt-, og leveringsbetingelser 

Departementets forslag: Forskriftsregulering av betalings-, frakt-, og leveringsbetingelser med hjemmel i bokloven § 10 andre ledd foreslås heller ikke nå. Betalings-, frakt-, og leveringsbetingelser har nær sammenheng med regulering av innkjøpsrabatt fra utgiver til forhandler, jf. bokloven § 12. Departementet viser i denne forbindelse til Stortingets anmodningsvedtak nr. 801 av 12. juni 2023 (Innst. 461 L (2022-2023), hvor det bes om at regjeringen gjennomfører en ekstern gjennomgang av avanseregulering for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen i bokloven § 12 settes i kraft. Nærmere fastsettelse av størrelsen på innkjøpsrabattene i henhold til forskriftshjemmelen i § 12 første ledd andre punktum vil derfor gjennomføres på et senere tidspunkt etter at loven har tredd i kraft. Departementet anser det derfor som hensiktsmessig å avvente vurderingen av behovet for regulering av betalings,- frakt- og leveringsbetingelser. 

Bokhandlerforeningen mener: 

• For å oppnå formålet i loven er det helt vesentlig at en bokhandel i Alta fortsatt vil få bøker tilsendt på samme betingelser som en bokhandel i Oslo. 
• Som departementet skriver, så har «Betalings-, frakt-, og leveringsbetingelser nær sammenheng med regulering av innkjøpsrabatt fra utgiver til forhandler, jf. bokloven § 12» (s3). Vi merker oss også at departementet i § 4 skriver at de «anser det som hensiktsmessig at aktørene bør kunne stå mest mulig fritt til å forhandle om nye løsninger innenfor forskriftens rammer, og anser at frie forhandlinger vil resultere i de beste løsningene for markedet.». (s. 7). Alle betingelsene avhenger av hverandre. Departementets beskrivelse viser hvor komplisert det kan bli å låse en betingelse i en forhandlingsposisjon. Det lar seg ikke gjøre å lande endelige forhandlinger om både betalings-, frakt-, og leveringsbetingelser, samt litteraturabonnement, før vi kjenner departementets bestemmer om avanseregulering. Bokhandlerforeningen mener som kjent at det ikke er behov for avanseregulering og frykter at dette kan få konsekvenser som er i strid med formålet i loven. 
• Vi gjør i denne sammenheng også oppmerksom på at EU Kommisjonen, denne høsten, har lagt frem et forslag om å innføre maks 30 dager betalingsfrist til leverandør (business to business) – Late payment Regulation. Bøker har lang omløpshastighet og en reduksjon dagens betalingsbetingelser til kun 30 dager, vil få store konsekvenser for forhandlernes likviditet og innkjøp av bøker, om forslaget går igjennom. Det at bokhandelen kan selge boka før de betaler for den, bidrar til at vi har bokhandler over hele landet med en stor bredde. I tillegg krever som kjent også Forleggerforeningen at alle bokhandlere i dag må stille med en gammeldags og kostbar bankgarantiordning for å få kjøpe bøker fra forlagene.