På onsdagen i Arendalsuka møttes ungdomspolitikere sammen med forfatter Maja Lunde, Trine Skei Grande (Forleggerforeningen) og Anne Schiøtz (Bokhandlerforeningen) for å snakke om bokhandelen, leselyst og demokratiet på Norli Alti Arendal. Samtalen dreiet seg rundt hvilke utfordringer lesingen møter i dag, hvilke tiltak som er nødvendig for å styrke lesekulturen og litteraturens og bokhandelens betydning for demokratiet.

Fikk du ikke med deg arrangementet? Da kan du se opptaket her!

Det var bred enighet blant deltagerne om at lesing er grunnleggende for demokratiet, og at vi trenger tilgang til en stor bredde av bøker for alle. Samtlige trakk også frem utfordring knyttet til skjermbruk, og at vi må gå mer tilbake til den fysiske boka. Samtidig ble det nevnt at blant annet booktok har bidratt til å gjøre boka «trendy» igjen. På spørsmål om hvorvidt bokhandelen er viktig for å skape leselyst kom et samstemt ja fra alle ungdomspolitikerne.

Må flytte fokus fra skjerm til papir

Tall fra blant annet PIRLS og PISA, viser at vi står overfor en stor leseutfordring i Norge.

Maria Strand Munkhaug (Sentralstyremedlem i Unge Høyres Landsforbund), sa at tallene knyttet til lesing er bekymringfulle:

–  Men det er ikke så rart heller, at leselysten blant unge har gått ned, når man over tid har tatt bøkene ut av barneskolen, og skjermen inn, mente hun.

Ungdomspolitikerne var gjennomgående kritiske den utbredte bruken av skjem både på skolen og hjemmet:

–  PCen skal være et supplement til boka, ikke erstatte den, understreket Markus Gotaas (sentralstyremedlem i FPU).

Kjedsomhet er veien til bokhylla

Ungdomspolitikernes restriktive holdning til skjerm var til stor glede for forfatter Maja Lunde, som er aktuell med boka Skjerm barna. Hun pekte innledningsvis nettopp på den store utfordringen skjerm og digitale medier utgjør for lesingen. «Digitale dingser» drar så mye i oss, mente hun, og gjør det mer krevende for både voksne og barn og lese bøker.

–  Kjedsomhet er veien til bokhylla, sa Lunde.

Trenger lesende forbilder

Også Nimrah Ramzan (Sentralstyremedlem i  AUF) mente at sosiale medier spiser for mye tid fra unge, og at det er lett å velge sosiale medier over boka.

–  Vi må redusere skjermtid og fokusere på fysiske lærebøker. Men det er også viktig å komme hjem og finne leseglede hjemme, sa hun.

–  For veldig mange barn er det viktig å ha gode rollemodeller som viser at man kan skape gode leseropplevelser, sa Ane Breivik, leder i Unge Venstre. 

Gode rammebetingelser er avgjørende

Flere av deltagerne understreket at bøker må være tilgjengelig for alle, og at de ikke bør være for dyre. Da er det viktig med gode rammebetingelser, som momsfritak på bøker, påpekte debattleder May Britt Lagesen. Men her er det uenighet blant politikerne, hvor Høyre har foreslått å fjerne momsfritaket.

Maria Strand Munkhaug (UH) innrømmet at momsfritak kan ha positive sider, men mente ikke det er avgjørende for å få folk til å lese mer. –  Det handler i større grad om å endre kulturen, mener hun

– Moms vil ikke bare bety dyrere bøker, men også redusere tilgjengeligheten på litteratur, gjennom at en del av kostnadene vil falle tilbake på bransjen, innvendte Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.

Najma Ahmed (1. nestleder i Sosialistisk Ungdom) tok til orde for at dagens momsregler er avgjørende for å bevare norsk bokhandel.

Lesing som nøkkelen til demokratiet

Et gjennomgående tema for samtalen var ellers den grunnleggende betydningen av lesing og god tilgang på bøker.

Er leselystdebatten også en demokratidebatt, spurte Lagesen innledningsvis.

– Lesing er nøkkelen til demokratiet, sa Trine Skei Grande. – Det å lese handler om å myndiggjøre mennesker og gjøre dem i stand til å orientere seg i det samfunnet de bor i.

Ingen tvil om at bokhandelen er viktig for lesing

På spørsmålet om hvorvidt bokhandelen er viktig for lesingen, svarte alle ungdomspolitikerne et samstemt ja.

–  Det er ingen tvil om at bokhandelen er viktig inn i leselyststrategien, sa Najma Ahmed (SU). Hun pekte på at bokhandler over hele landet gjør bøkene synlige for folk. Samtidig understreket hun at bøkene også må være tilgjengelig for alle gjennom bibliotekene.

Maria Strand Munghaug (UH) trakk dessuten frem bokhandelens rolle i å skape en lesekultur: At bokhandelen har et ansvar for å oppfordre unge til å velge bøker, og verdien av å møte noen som kan hjelpe deg å finne akkurat den boka du trenger.

Også Trine Skei Grande pekte på bokhandelens rolle for at folk skal finne akkurat de bøkene som drar dem inn i litteraturen. Både hun og Schiøtz understreket at det faktisk er flere – dobbelt så mange – som besøker bokhandelen enn biblioteket.

–  Nesten alle kjøper en bok i løpet av et år. Det går på at bokhandelen er tilstede der folk er, sa Anne Schiøtz.

Er bøker de nye merkeklærne?

Selv om det var mye fokus på den trusselen skjermen utgjør mot lesingen, ble det også pekt på at sosiale medier i noen tilfeller kan rekruttere lesere.

–  Man må gjøre lesing kult blant unge. Og man har jo sett en tendens til lesing har blitt mer «trendy» igjen, sa Maria Strand Munkhaug (UH) og viste til  at booktok har skapt en bølge der unge anbefaler bøker til hverandre.

–  Booktok har gjort at mange kommer inn i bokhandelen og kjøper papirbøker igjen, bekreftet Schiøtz.

Markus Gotaas (FPU) pekte også på at noen bøker kan være kule å ha og nærmest fungere som et status-symbol, særlig blant gutter:

–  Det er litt sånn som merkeklær var i 2012-13. Nå begynner noen boktyper å bli 20-tallets merkeklær. Og det er ganske kult altså!