Nødvendig å satse på leselyst 

Bokhandlerforeningen deltok på budsjetthøring hos kulturkomiteen på Stortinget. "Bøker gjøres tilgjengelige for folk over hele landet gjennom bokhandler, bibliotek og ulike former for litteraturformidling. Det som gjenstår, er en opprustning av skolebibliotekene", sa Bokhandlerforeningens Anne Schiøtz.
									
LUKK
Bokhandlerforeningen på høring sammen med Forfattersentrum, Norsk Barnebokinstitutt, Leser søker bok og Foreningen !Les.

Bokhandlerforeningens innspill til statsbudsjettet 2023 Kapittel 320, post 55 og 72 

Om Bokhandlerforeningen

Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for alle landets bokhandler. Vi arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet. Bokhandelen har en unik rolle som en møteplass mellom boka og leseren. Hos våre medlemmer jobber det over 2000 dyktige fagpersoner som daglig møter leseren.

Nødvendig å satse på leselyst 

Leserundersøkelser viser som kjent at selv om nordmenn fremdeles er et lesende folk, leser vi noe mindre enn før. Dette gjelder spesielt gutter og unge. Det å lese er et verktøy, og kanskje også en forutsetning, for å samle informasjon, lære, danne meninger, og være en aktiv deltaker i samfunnet.  

Det er positivt at regjeringen satser på leselysttiltak gjennom en økning på 1 mill. kroner hver til organisasjonene Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt. Dette er en styrking av det viktige arbeidet de gjør for å fremme leselyst, og en forsiktig start på regjeringens arbeid med en ny leselyststrategi.  

Vi savner imidlertid økt støtte til Norsk Forfattersentrum, og vil gjerne minne komiteen om hvordan Forfattersentrum nettopp bidrar til leselyst gjennom å skape møter mellom forfattere og lesere i hele landet.  

Innkjøpsordningen bør styrkes  

Norge har en velfungerende infrastruktur for litteratur. Bøker gjøres tilgjengelige for folk over hele landet gjennom bokhandler, bibliotek og ulike former for litteraturformidling. Det som gjenstår, er en opprustning av skolebibliotekene. 

Skolebibliotekene kan bli en viktig arena for økt leselyst og -kompetanse hos barn og unge, og er et viktig bidrag til en demokratisering av litteraturen. I 2020 innførte Kulturrådet en treårig forsøksordning for innkjøp av kulturfondbøker til 200 skolebibliotek. Ordningen har gitt gode resultater, og har ifølge en delrapport ført til økt utlån, at flere elever låner bøker og at det lånes ut et større mangfold av bøker. Sammen med resten av bokbransjen mener vi at ordningen må trappes opp til en permanent løsning.

Vi har forståelse for at 2023 er et stramt budsjett. Men en gradvis opptrapping av innkjøpsordningen for skolebibliotek kan skape store resultater til lave kostnader. Totale kostnader per skole utgjør om lag 34 tusen kroner og det var 500 kvalifiserte søknader til ordningen. Som et ledd i en opptrappingsplan – anbefaler vi derfor at post 55 Norsk kulturfond, økes med minimum 3,4 millioner for å gi mulighet for økt innkjøp av kulturfondbøker til ytterligere 100 skolebibliotek i 2023.

Vi støtter også Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, og mener det er behov for å styrke innkjøpsordningen for norsk og oversatt sakprosa over tid. Dette for å bidra til at en større bredde av litteratur blir tilgjengelige for lesere over hele landet, også i bibliotekene.  

Forfatterstipendene bør økes 

Forfatterøkonomien er sårbar, og avhengig av et samspill mellom forfatterstipender, salg i bokhandelen og forfattervederlaget fra innkjøpsordningen. Stipendmidlene til forfatterne har stått stille de siste årene, samtidig som salget i bokhandelen gradvis har gått ned. Bokhandlerforeningen støtter derfor opp under forfatterforeningenes ønske om en økning i forfatterstipend samt en økning i forfattervederlaget under innkjøpsordningen.