Salget i bokhandelen i juli er lavere enn i fjor – Kan skyldes konkurranse fra strømmemarkedet

For uke 26-30 ser vi en nedgang på 10% og 76 014 bøker sammenlignet med samme tidsrom i fjor. – Kan skyldes at folk leser mindre, eller at strømmemarkedet går ut over boksalget, foreslår Bokhandlerforeningens direktør Anne Schiøtz.
									

I uke 26-30 (27. juni- 31. juli) ble det solgt til sammen 688 852 papirbøker (bokgruppe 3-5) i norske bokhandler, fordelt på 22 933 titler. Dette er en nedgang på 76 014 bøker og 10% fra samme periode i fjor.  

Ser vi på det totale salget i bokhandelen så langt i år, ligger vi så vidt over – men svært tett på – fjorårets tall. Med tanke på nedstengingen som preget 2021, er ikke dette nødvendigvis gode nyheter.  

– Hvis nedgangen i salget fortsetter, er det selvfølgelig bekymringsfullt, sier Bokhandlerforeningens direktør Anne Schiøtz.

Kan skyldes konkurranse fra strømmemarkedet 

En mulig årsak til lavere salgstall, kan være økt konkurranse fra strømmemarkedet. Apper som Storytel og Fabel gir brukere tilgang på et ubegrenset antall lydbøker til en fast månedspris, og er en enkel måte å ta med seg bøker på ferie.  

–  Økt tilgang på bøker er selvfølgelig i utgangspunktet positivt, sier Schiøtz. – Men det har blitt diskutert om lydbøkene øker det totale bokkonsumet, eller kannibaliserer på papirbøkene og salget i bokhandelen. Leserundersøkelsen tyder på at lesingen er på vei ned og ikke opp. Hvis strømmetjenestene tar opp en plass i bokmarkedet uten å bidra til økt lesing, må det nødvendigvis bety at de spiser av det markedet som allerede finnes.  

En nedgang i boksalget i bokhandelen representerer en utfordring både for bokhandelen, forlag og forfatterne.  

Bokhandlene er nødt til å tjene penger for å overleve. En nedgang i boksalget vil på sikt føre til at bokhandler forsvinner, eller at de i større grad går over til å satse på andre varer. Det er synd, når vi vet hvilken viktig rolle bokhandelen spiller for å tilgjengeliggjøre bøker i hele landet. 

Nye bøker selger mest – har implikasjoner for bokloven

Noe som også blir tydelig, er at stor andel av sommerens boksalg består av bøker som ikke har vært på markedet så lenge. Hele 63% av bøkene som ble solgt i juli er utgitt de to siste årene, fordelt ganske jevnt på 2021 og 2022. 

I dag er det bare bøker som er gitt ut i 2022 som omfattes av fastprisordningen, og som dermed ikke kan gjøres tilgjengelig via strømming. I diskusjonene rundt den nye bokloven har man sett på muligheten for å utvide fastprisperioden. Bokhandlerforeningen er i utgangspunktet positive til en videreføring av fastprisordningen slik den er i dag. 

–  Men dette viser at det er viktig at bokloven ikke åpner for at nye bøker kan tilbys i strømmetjenestene før de har vært tilgjengelig for salg en viss periode i bokhandelen og andre kanaler, sier Schiøtz. 

Nedgang i alle bokgrupper 

Pocketsalget utgjør en uvanlig stor del av boksalget om sommeren: Omkring 50% i juli mot 30% på årsbasis. Pocketbøkene deler dessuten visse kvaliteter med bøker som er tilgjengelig via strømming. Blant annet er de enkle å ta med på ferie, ikke typiske gaver og som regel billigere enn innbundne bøker. Det har derfor vært naturlig å lure på om strømmetjenestene først og fremst går ut over salget av pocketbøker. 

Ser vi på tallene for sommersalget, blir mistanken imidlertid ikke bekreftet. Nedgangen i julisalget gjelder for papirbøker i hele bokgruppe 3-5. Selv om nedgangen totalt er størst i salget av pocketbøker, er den prosentvis større for sakprosa og innbundet skjønnlitteratur.  

Andre mulige forklaringer: Mindre lesning og mer engelskspråklige bøker 

En annen faktor som kunne forklart noe av nedgangen i salget av norske bøker, er en økning i salget av fremmedspråklig litteratur. Blant annet forteller Kirsti Myrvold, som driver Berges Bokhandel i Kristiansand, at booktok-trenden har bidratt til økt etterspørsel etter engelske bøker i bokhandelen. Bokhandlerforeningen sitter imidlertid ikke på tall for å undersøke dette, og Leserundersøkelsen på sin side viser ingen tydelig utvikling i retning av at folk leser mer på engelsk.  

Mer bekymringsfullt er det selvfølgelig om nedgangen skyldes at folk rett og slett leser færre bøker.   

–  Leserundersøkelsen 2022 bekrefter at folk ser ut til å lese noe mindre enn før. Dessuten er det 17 % som oppgir å ikke lese overhodet. Dette tydeliggjør behovet for en nasjonal lesestrategi. Ikke hovedsakelig for å redde bokbransjen, men fordi vi vet at lesning er viktig for så mye annet i livet!