PISA gir grunn til ytterligere bekymring

Årets markering skjer samtidig som de nye PISA-resultatene viser at norske elevers leseferdigheter fortsatt gir grunn til alvorlig bekymring. Resultatene viser videre tilbakegang i lesing og matematikk, og hele 34 prosent av norske tiendeklassinger regnes som lavpresterende i lesing. Blant guttene er andelen så høy som 41 prosent. Sammen med resultatene fra PIRLS og PIAAC tegner dette et bilde av en bekymringsfull utvikling i leseferdighetene blant både barn, unge og voksne.

Også Leserundersøkelsen 2026 peker i samme retning. Om lag 900 000 voksne nordmenn leser ikke bøker. De som allerede leser, leser mer, mens stadig flere står utenfor boklesingen. Forskjellene i lesing øker.

Mange ønsker å lese mer

Likevel er det grunn til litt optimisme. Leserundersøkelsen viser at mange ønsker å lese mer, og salget av særlig barnebøker økte i 2025. Utfordringen handler ofte ikke om manglende interesse, men om tidspress, skjermbruk og konsentrasjonsutfordringer. Samtidig vet vi at årsakene til lav lesing varierer. Noen trenger støtte til å styrke grunnleggende ferdigheter, mens andre trenger hjelp til å etablere gode lesevaner. Tiltakene må derfor være målrettede og tilpasset ulike behov.

Lesekultur skapes ikke av seg selv

FN-dagen for lese- og skriveferdigheter minner oss om at lesekultur ikke oppstår av seg selv. Den bygges hjemme, på helsestasjonen, i barnehagen, på skolen, i biblioteket, i bokhandelen og i arbeidslivet. Et bredt litteraturtilbud, gode formidlere og arenaer der litteraturen er synlig og tilgjengelig, og der folk kan få hjelp til å finne bøker som passer dem, er avgjørende for å skape leselyst.

Lesing er mer enn skolepolitikk

Bokhandlerforeningen mener derfor at lesing må ses i et livsløpsperspektiv. PISA-resultatene viser at lesing er en grunnleggende kunnskapspolitisk utfordring, men løsningen ligger ikke i skolen alene. Et sterkt litterært økosystem og en tydelig kobling mellom lesing, kulturpolitikk, kompetanse, utdanning og arbeidsliv er avgjørende dersom flere skal bli lesere gjennom hele livet.

– PISA-resultatene er et tydelig varsku. Lesing er ikke bare en skoleutfordring, men en samfunnsutfordring. Leselyst skapes ikke av seg selv. Den må bygges gjennom et sterkt litterært økosystem og en målrettet innsats for lesing gjennom hele livet, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.

Vi ser frem til regjeringens kommende leselyststrategi for voksne og arbeidet i Lesekommisjonen for barn og unge. Begge initiativene gir en viktig mulighet til å løfte lesing som samfunnsoppgave og legge til rette for at flere møter litteratur gjennom hele livet. Regjeringens forslag om å lovfeste elevers tilgang til fysiske lærebøker er også et viktig signal, forutsatt at det prioriteres tilstrekkelige ressurser, slik at tilgang i praksis betyr at elever faktisk får de bøkene de trenger.

Det krever noe av oss alle

Som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sa da PISA-resultatene ble lagt frem: «Det vil kreve mye av oss alle å snu denne utviklingen.» På en dag som denne er det kanskje ingen bedre markering enn å legge bort mobiltelefonen en stund og åpne en god bok.

God lesning!