Årets leserundersøkelse viser at én av fire foreldre med barn under ti år aldri leser høyt for barna sine. Den internasjonale leserundersøkelsen PIRLS har tidligere viste at norske elever oppgir å ha minst leseglede av alle de 65 landene som deltar.

– Det haster med å få på plass en Leselyststrategi, fastslo Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), medlem i Stortingets kulturkomité.

Hun var en av deltakerne i panelet da Leserundersøkelsen 2024 ble lansert på Norli i Universitetsgata på Verdens bokdag.

– Vi må se bibliotekene, bokhandlene, skolen og hjemmet som de fire arenaene som må vekke entusiasme. Dette må vi adressere i lesestrategien, sa Sem-Jacobsen.

Regjeringen har varslet at ny Leselyststrategi skal være på plass før sommeren.

Skolebibliotekene har nøkkelrolle

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) trakk frem viktigheten av skolebibliotek og fysiske lærebøker for å styrke leseferdigheter og vekke leselyst.

– Vi trenger skolebibliotek med et bredt utvalg bøker. Fremfor alt trenger vi dyktige ansatte som kan motivere elevene til lesing, sa Ropstad.

Marit Grue, markedssjef for sakprosa Aschehoug, kom med en klar anbefaling:

– Barn trenger voksne som er forbilder for lesing. Det hjelper ikke hvis voksne sier at barna skal lese, hvis de voksne selv sitter med ansiktet i en skjerm.

Et boklesende folk   

Leserundersøkelsen 2024 viser at åtte av ti leser minst én bok i året, og at syv av ti kjøpte minst én bok i fjor.

– Undersøkelsen viser at vi er et lesende folk. Det skal vi være fornøyd med, sa Ark-direktør Stein Ove Gudmundsrud.

Han viste blant annet til at salget av papirbøker går ned.

– Mindre salg av papirbøker kan på sikt føre til færre utsalgssteder, færre forlag og færre forfattere. Det vil svekke tilbudet til leserne, påpekte han.