(Hva vi konkret mener om boklov finner du her>)
Innlegget fra Bokhandlerforeningen:
Det utgis flere bøker enn noen gang, fra flere forlag enn før. Bokhandelen har aldri solgt så mange forskjellige titler som det vi gjør nå. Utfordringen er som kjent, at vi til tross for dette, likevel leser færre bøker enn før. Derfor er vi glade for at Sv tidlig spilte inn behovet for ny leselyststrategi.
For å sitere en av mange dyktige bokhandler rundt om i landet. Bokhandelen skal opplyse, underholde – og gjøre unge glade i bøker. Det går selvsagt fint å bli lesehest i mer voksen alder også, sier Christin hos Norli på Lillehammer, men de får så mye «gratis» ved at vi får dem med fra ung alder. Derfor prioriterer vi barn og unge. Dette er også en av kjepphestene til den nye direktøren i ARK.
Mitt enkle budskap er: Ikke undervurder bokhandelens betydning, evne eller vilje til å bidra!
Ifølge leserundersøkelsen så sier 32 prosent av befolkningen at de lånte bøker på biblioteket i fjor, mens hele 71 prosent av befolkningen, sier at de kjøpte minst en bok. 3 av 4 bøker ble kjøpt i en norsk bokhandel.
En viktig grunn for dette, er at bokhandelen finnes der folk er.
(Når vi spør bokleseren hvor de fikk tak i bøkene de leste, så svarer halvparten at de kjøpte den i bokhandel, 15 prosent lånte bøkene på biblioteket og 19 prosent lånte bøkene av venner og kollegaer. Det å ha fysiske bøker i omløp er altså også vesentlig).
Jeg sier ikke dette for at bibliotek ikke er viktig – bibliotek er våre venner og er åpenbart vesentlig for leselyst. Og la meg være helt tydelig, JA, at skolebibliotekene må styrkes fremover. Poenget mitt er at bare at bokhandelen også er viktig. Vi trenger både gode bibliotek og gode bokhandler!
Bokhandelens betydning forsvinner ofte i kommersielle diskusjoner. Men hvis bokhandelen forsvinner, så forsvinner også en vesentlig del av boksalget og inntektene til forfattere. Og viktigst; da forsvinner tilgangen til bøker der folk er, på kjøpesentre, i handlegata og på nett. Og hva skjer da med lesingen? I dag kjøpes 3 av fire bøker i norske bokhandler.
Så kan vi jo spørre; trenger vi fysiske bokhandler når vi har nettbokhandler? Svaret er ja. Bokhandelens nye digitale løsninger styrker samspillet mellom den fysiske butikken og netthandelen og skaper helt nye muligheter for å synliggjøre og selge litteratur.
Trenger vi papirbøker nå som vi har strømmetjenester? Svaret er ja. Lytting er ikke lesing. Det er selve lesingen som er den viktigste nøkkelkunnskapen for å kunne fungere i samfunnet. Og leserundersøkelsen viser dessuten at det er de som allerede leser mye – som også strømmer lydbøker. Per i dag er det ikke slik at lydbøker er en vei inn i litteraturen for de som leser lite fra før. Derimot ser vi at nye digitale kanaler som BookTok bidrar til at barn og unge strømmer til bokhandelen i mange land. Det finnes altså håp og det finnes nye muligheter. (Selv om BookTok alene på ingen måte er den totale løsningen).
Kort oppsummert:
Stikkord: